Oppbevaring av farlige kjemikalier

Kan lagre opp til 5 tonn hydrogen uten godkjenning:  – Under en kilo kan føre til dødsulykke

Ingen hydrogenanlegg i Norge trenger godkjenning fra fagmyndighet.

En hydrogenlekkasje førte til en kraftig eksplosjon på Uno-X-stasjonen i Sandvika mandag 10. juni.
En hydrogenlekkasje førte til en kraftig eksplosjon på Uno-X-stasjonen i Sandvika mandag 10. juni. (Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix)

Ingen hydrogenanlegg i Norge trenger godkjenning fra fagmyndighet.

Da hydrogenstasjonen i Sandvika eksploderte mandag 10. juni, sa kommunen klart ifra at de ikke har kompetanse til å si om stasjonen var sikker eller ikke.

De påpekte at operatøren Uno-X sendte sin risikoanalyse til direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), og satt sin lit til at fagmyndigheten ville grepet inn om de så at stasjonen utgjorde en sikkerhetsrisiko.

Men DSB vurderte ikke analysen. Det trenger de heller ikke å gjøre med andre som lagrer eller produserer hydrogen i Norge.

Grensen for å måtte få godkjenning fra fagmyndigheten er nemlig satt så høyt at den ikke gjelder noen.

Det kommer frem av DSB sin oversikt over hydrogenanlegg i Norge.

– Under en kilo hydrogen kan føre til dødsulykke

Et selskap må oppbevare hele 5 tonn hydrogen for at de rammes av den såkalte storulykkeforskriften. Da slår en annen forskrift om oppbevaring av farlige kjemikalier inn, som pålegger selskapet å innhente samtykke fra DSB.

– 100 gram hydrogen kan føre til en alvorlig situasjon om den håndteres feil. Under en kilo kan føre til dødsulykke. Grensen på 5 tonn fremstår da som veldig høy, sier professor og tidligere Gexcon-sjef Dag Bjerketvedt.

Gexcon er et konsulentselskap innen brann- og eksplosjonssikkerhet som nå er hyret inn for å utrede Sandvika-ulykken.

– Eksplosjonen i Sandvika blir trolig ikke den siste. Regelverket virker utdatert, og fagmyndigheten bør involvere seg mer i risikovurderinger i fremtiden, sier Bjerketvedt.

Les også

Tatt fra EU-direktiv

Grensen på 5 tonn hydrogen her hentet rett fra EU-direktivet Seveso og plassert i den norske storulykkeforskriften. DSB står likevel fritt til å kreve at selskaper innhenter godkjenning selv om de ligger under grensen.

– Da må vi argumentere for at risikoen tilsier det og deretter fatte et vedtak. Det ble ikke gjort ved fyllestasjonen i Sandvika, men vi vil nå vurdere om det var en feiltakelse.

Det sier seksjonssjef for forebygging og sikkerhet i DSB, Gry Haugsnes.

Hvor mye hydrogen som var lagret da det eksploderte i Uno-X-stasjonen i Sandvika er usikkert, men i sikkerhetsanalysen anslår selskapet at de ville lagre opp mot 100 kilo de første 1-2 årene.

Også DSB stiller seg nå spørsmålet om grensen på 5 tonn hydrogen er forsvarlig.

– Måten vi bruker hydrogen i samfunnet har endret seg kraftig. Grensen er nok riktig når det kommer til storulykkeforskriften, men det er usikkert om det er en riktig grense å bruke for hele den nasjonale reguleringen av hydrogenanlegg i dag, sier Haugsnes.

Lover tettere oppfølging

Hun lover at DSB vil følge opp hydrogenutviklingen tettere fremover, og sier de vil komme med oppdatert informasjon til bransjen i løpet av høsten.

– Vi kan for eksempel slå fast at alle hydrogenstasjoner skal ha godkjenning av oss, men vi må finne en balanse mellom hva slags risiko som bør utløse et slik krav og de kapasitetene vi har. Før vi bestemmer oss for hvorvidt regelverket bør endres må vi se på flere caser, sier Haugsnes.

Uansett varsler hun at DSB sannsynligvis vil benytte seg oftere av handlingsrommet de allerede har for å kreve at hydrogen-aktører innhenter godkjenning.

Les også

Krevde godkjenning fra CO2-anlegg

Det siste eksempelet på at DSB har gått utover kravene i regelverket finner vi innen CO2-fangst. Her har de fattet vedtak om at anleggene skal innhente godkjenning selv om de ikke omfattes av storulykkeforskriften.

Etter fanging og rensing oppbevares den komprimerte gassen i store tanker før den fraktes ut via bil og rørledninger.

– Grunnen til at vi fattet vedtak i dette tilfellet er at anleggene som skal fange COikke er vant til å håndtere en slik risiko, sier Haugsnes.

Ifølge tall fra DSB er det totalt meldt inn 8792 anlegg med brannfarlig gass i Norge per juni 2019. 761 av disse er drivstoffanlegg. 

Totalt har DSB mottatt 149 innmeldinger som inneholder over 0,4 m3 med hydrogen. Det er alt fra lager og forbruksanlegg til testanlegg i laboratorier og industri.

Fra disse innmeldingene har de kommet frem til at det er 14 drivstoffanlegg og 14 fylleanlegg med hydrogen i Norge.

Les også

Kommentarer (76)

Kommentarer (76)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå