Eksplosjon ved Uno-X

Hydrogenstasjon eksploderte: Dette er tiltakene som skulle hindre eksplosjonen

Siden stasjonen oppbevarte under fem tonn hydrogen, har ikke DSB behandlet sikkerhetsanalysen.

Mandag eksploderte det i en Uno-X-stasjon med hydrogen i Sandvika. Tirsdag var Politi, brannvesen og representanter fra stasjonen til stede for undersøkelser.
Mandag eksploderte det i en Uno-X-stasjon med hydrogen i Sandvika. Tirsdag var Politi, brannvesen og representanter fra stasjonen til stede for undersøkelser. (Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix)

Siden stasjonen oppbevarte under fem tonn hydrogen, har ikke DSB behandlet sikkerhetsanalysen.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Mandag eksploderte det kraftig i en hydrogenfyllestasjon i Sandvika i Bærum.

De to norske leverandørene Hyundai og Toyota har stoppet all utlevering av hydrogenbiler i påvente av mer informasjon om eksplosjonen, og alle hydrogenstasjoner i Norge og Danmark er nå stengt.

I 2016 leverte Uno-X en rapport til kommunen, med tiltak som skulle minimalisere sjansene for nettopp en slik hendelse.

TU har fått rapporten overlevert fra Bærum kommune. I den lister Uno-X opp ti punkter over sikkerhetsfunksjoner og -egenskaper ved stasjonen i Sandvika.

Overvåket lekkasje kontinuerlig

Dette er listen:

  • Stasjonens styringssystem og sikkerhetssystem er uavhengige.
  • Hydrogendispenser med «break away»-kopling som hindrer lekkasjer dersom dispenserslangen rives av.
  • Lekkasjeovervåking ved å kontinuerlig monitorere trykk.
  • Hydrogendetektorer på alle steder der en kan få hydrogenlekkasjer.
  • UV flammedetektor i kompressorrommet.
  • Røykvarslere i kompressorrommet og kontrollrommet.
  • Ventiler som stenges automatisk for å isolere systemer og lagertanker ved en nødssituasjon.
  • Tvungen ventilasjon i rom for å unngå eksplosiv atmosfære.
  • Rør som er utsatt for høyere trykk er koblet med C & T koblingsdeler (koniske gjenger).
  • Redundans (duplisering av komponenter) i instrumenteringen på sikkerhetskritiske parametere.
Les også

I rapporten vektlegger Uno-X at de tar med seg over 12 års erfaring fra Norge og Danmark hva gjelder design, tekniske løsninger og drift, og at de ikke har opplevd farlige situasjoner eller uhell ved noen av deres rundt 30 hydrogenstasjoner.

Kommunen kritiserer rapporten

I en oppsummering forklarer de sannsynligheten for dødsfall i forbindelse med en ulykke ved stasjonen.

Innenfor denne radiusen må en person befinne seg i 1 million år for å statistisk sett omkomme som følge av en ulykke ved hydrogenfyllestasjonen i Sandvika. Skjermbilde: Uno-X-rapport

Standarder

Ifølge Uno-X er hydrogenfyllestasjonen i Sandvika bygget i henhold til alle europeiske standarder, og lister opp følgende:

• Direktivet for trykkpåkjent utstyr
• Maskindirektivet
• Lavvoltsdirektivet
• Systemer i eksplosive atmosfærer
• Elektromagnetisk kompatibilitet
• Klassifisering av farlige områder
• Installasjon i henhold til EN 60079-14:2004
• Installasjon i henhold til EN 60 204-1
• Inspeksjon og vedlikehold i henhold til EN 60079-17:2007
• Hydrogen - hydrogenstasjoner, ISO TS 20100:2008

For at en person statistisk sett skal omkomme i en radius på rundt 10 meter fra stasjonen må han eller hun befinne seg her i 1 million år. Denne vurderingen er gjort av av Lloyds Register Consulting.

Onsdag var det formannskapsmøte i Bærum kommune. Her stilte rådmannen seg kritisk til rapporten.

– I redegjørelsene kommunen mottok var mulig sikkerhetsrisiko klart avgrenset til lekkasjeproblematikk i umiddelbar nærhet til anlegget. Vi kan ikke se at risiko i henhold til eksplosjonsfare var belyst. Eksplosjonsfare var derfor da heller ikke problematisert i saksbehandlingen, sa kommunaldirektør Arthur Wøhni på vegne av rådmannen.

Uno-X vil ikke uttale seg

Leder for Uno-X Norge, Jens Haugland, ønsker ikke å kommentere saken torsdag.

– Jeg ønsker å avvente politiets etterforskning av saken før jeg gir kommentarer. Akkurat nå er vi mest opptatt av å ivareta kundenes sikkerhet. Når politiet er ferdig med etterforskningen skal vi gi så gode svar vi kan, sier Haugland til TU.

I sin redegjørelse av saken under formannskapsmøtet onsdag anerkjente Bærum kommune at de ikke har spisskompetanse på brann- og eksplosjonsvern.

Deretter påpekte de at Uno-X sendte den fullstendige risikoanalysen til direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), som er rette fagmyndighet.

DSB har imidlertid ikke behandlet risikoanalysen.

Les også

DSB sender ballen videre til kommunen og Uno-X

I en e-post til TU skriver avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen at å etablere en hydrogenfyllestasjon som oppbevarer under 5 tonn hydrogen, ikke krever samtykke fra DSB. 

– Vi har derfor ikke saksbehandlet risikovurderingen som lå til grunn for byggesøknaden. Spørsmål om denne bør rettes til kommunen eller Uno-X, skriver Pedersen.

Hun henviser til den såkalte storulykkeforskriften, som i dette tilfellet altså ikke var gjeldende. 

Regelverket angir ikke hvor mye hydrogen et anlegg kan inneholde, men krever at dersom et anlegg håndterer mer enn 0,4 kubikkmeter hydrogen, skal det meldes inn til DSB, noe som også ble gjort.

– Hvordan vurderer dere sikkerheten ved hydrogenfyllestasjoner sammenlignet med bensin- og dieselstasjoner?

– Virksomheten skal med utgangspunkt i risikovurderingen de er pliktig å gjennomføre, utarbeide planer og gjennomføre tiltak for å redusere risikoen til et akseptabelt nivå. Dette gjelder uavhengig av stofftype. DSB legger derfor til grunn at hydrogenfyllestasjoner skal ha samme grad av sikkerhet som øvrige drivstoffanlegg i Norge, svarer Pedersen i en e-post.

Les også

Kommentarer (6)

Kommentarer (6)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå