CO2-fangst

Ingen EU-støtte til CO2-fangst på avfall i Oslo

Syv selskaper får støtte – Fortum Oslo Varme i det norske Langskip-prosjektet er ikke blant dem.

Avfallsanlegget på Klemetsrud i Oslo får ikke støtte til CO2-fangstprosjektet fra EUs innovasjonsfond. Her ved CCS-direktør Jannicke Gerner Bjerkås.
Avfallsanlegget på Klemetsrud i Oslo får ikke støtte til CO2-fangstprosjektet fra EUs innovasjonsfond. Her ved CCS-direktør Jannicke Gerner Bjerkås. (Foto: Eirik Helland Urke)

Syv selskaper får støtte – Fortum Oslo Varme i det norske Langskip-prosjektet er ikke blant dem.

EUs innovasjonsfond melder tirsdag at de har valgt hvilke storskala prosjekter som skal få støtte fra fondet. I alt deler de ut 1,1 milliarder euro. 

Syv prosjekter er valgt ut, men CO2-fangst ved avfallsanlegget på Klemetsrud i Oslo er ikke på listen. 

Prosjektet er helt avhengige av støtte fra EU for å gjennomføres. 

CO2-fangstprosjektet er en del av Langskip-prosjektet, og skal etter planen fange 400.000 tonn CO2 i året fra avfallsforbrenning. Det totale finansieringsbehovet, inkludert både investering og ti års drift, er på cirka 6,8 milliarder kroner. Staten vil dekke 3 milliarder av disse – dersom Fortum Oslo Varme skaffer resten selv gjennom egen eller ekstern finansiering. Avfallsselskapet bidrar selv med cirka 800 millioner kroner i finansiering. 

De søkte om 1,8 milliarder kroner fra Innovasjonsfondet.

– Dette var dårlige nyheter. Vi er skuffet og overrasket. Tildelingen viser at EU prioriterer CCS som teknologi og da er det overraskende at de velger bort vårt prosjekt som er modent, har en stor finansiering i ryggen fra den norske stat og et bekreftet CO2-lager, sier CCS-direktør i Fortum Oslo Varme, Jannicke Gerner Bjerkås, til TU.

Les også

– Vi skal ha CO2-fangst på avfall

Hun er likevel klar på at de ikke kommer til gi seg. 

–  Nå må vi se på hvordan vi skal ta prosjektet videre. Prosjektet kommer ikke til å stoppe. Dette er ikke slutten: Vi skal ha CO2-fangst på avfall i Oslo, sier hun. 

– Hvem skal da finansiere prosjektet?

– Nå har vi ikke fått støtte, så da må vi se på alternative løsninger. Hva det er, er det for tidlig å si noe om.

Hun påpeker at prosjektet deres demonstrer CCS i en sektor som ikke har andre muligheter og som kan bidra til negative utslipp fordi en del av avfallet er biologisk.

Nå skal de gå gjennom den tilbakemeldingen de har fått fra Innovasjonsfondet. 

– Vi har fått en skriftlig tilbakemelding. Nå må vi lese den. Begrunnelsen går på de fem konkurransekriteriene: Utslippskutt, modenhet, innovasjonsgrad, skalérbarhet og kostnadseffektivitet. Vi er overrasket over noen av resultatene der.

EUs innovasjonsfond har nå utlyst den andre søknadsrunden for store prosjekter, denne gang med 1,5 milliarder euro i potten. Søknadsfristen er i mars 2022, og tildelingen av den andre runden er ventet i slutten av neste år. Prosjekter som ikke får tilsagn i den første runden har mulighet til å søke på nytt her.

– Vi må vurdere om vi skal søke EUs Innovasjonsfond i andre tildeling, sier Bjerkås. 

Oljeministeren skuffet

Olje- og energiminister Marthe Mjøs Persen sier i en kommentar til TU at hun er skuffet over at Fortum Oslo Varmes karbonfangstprosjekt ikke har fått støtte fra EUs innovasjonsfond i denne omgang.

– Prosjektet på Klemetsrud er modent og godt forberedt, og vi vil nå fortsette arbeidet med å få finansiering. Vi vil diskutere den videre prosessen med Fortum Oslo Varme, sier ministeren.

– Samtidig er det gledelig at EUs innovasjonsfond har funnet rom for å støtte andre CO2-håndteringsprosjekter i Europa. Det er viktig for utbredelsen av CO2-håndtering som klimavirkemiddel. Dette viser at det norske Langskip-prosjektet har gjort det mulig for Europa å ta i bruk CO2-håndtering, påpeker Persen.

I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at de vil starte fullskalaprosjektet for karbonfangst og -lagring i sementproduksjonen i Brevik, og fortsette arbeidet med å få finansiert prosjektet på avfallsforbrenningen på Klemetsrud.

Les også

Mener regjeringen må fullfinansiere

Oslo kommune er en av eierne i avfallsanlegget på Klemetsrud. CO2-fangst her er dessuten en sentral del av byens plan for utslippskutt. Byråd for næring og eierskap i Oslo, Victoria Marie Evensen, er skuffet over avslaget fra EU.

– Karbonnøytrale byer er en forutsetning for å oppfylle Parisavtalen, og da må vi fjerne utslipp fra avfallsforbrenning. Fortum Oslo Varmes avfallsforbrenningsanlegg kan tjene som en blåkopi for andre byers bærekraftige avfallshåndtering. Nå må vi se på andre finansieringsløsninger. Dette er et godt og gjennomarbeidet prosjekt som og vår vurdering er at vi fortsatt skal få dette til, sier Evensen til TU.

Miljøstiftelsen Zero mener avgjørelsen både er dårlig nytt for prosjektet, og dårlig nytt for norske klimamål for 2030, om ikke regjeringen sikrer gjennomføring. 

– Nå må regjeringen fullfinansiere Fortum Oslo Varmes CCS-prosjekt. Det må settes av penger i statsbudsjettet. Arbeiderpartiet kan ikke sitte med ansvaret for nok en krasjlanding på CCS, sier Sigrun Gjerløw Aasland, daglig leder i Zero.

– Regjeringen sitter nå og forhandler med SV om budsjettenighet. Skal disse partiene levere på løfter om å kutte utslipp, ta en aktiv rolle i å bygge ny industri og satse på CCS, er det nå det gjelder, sier Aasland.

Evaluert av uavhengige eksperter

EU-støtten skal bidra til å kommersialisere ny teknologi innen energiintensive industrier, hydrogen, karbonfangst, -bruk og -lagring og fornybar energi. Prosjektene som er valgt ut befinner seg i Belgia, Italia, Finland, Frankrike, Nederland, Spania og Sverige. Norge er også nevnt på listen, fordi det ene prosjektet vil lagre CO2 i Nordsjøen, muligens i Norge. 

– Innovasjon er kritisk for å levere løsninger vi trenger dette tiåret for å holde 1,5-gradersmålet innen rekkevidde. Dagens avgjørelse gir konkret støtte til rene teknologiprosjekter over hele Europa, og gjør det mulig å oppskalere omveltende teknologi som bidrar til å øke farten på overgangen til klimanøytralitet, sier EUs visepresident Frans Timmermans i en pressemelding.

Prosjektene er evaluert av uavhengige eksperter som har sett på evnen til å redusere utslipp av klimagasser, sammenlignet med konvensjonell teknologi, og innovasjonen utover dagens state-of-the-art. Samtidig var det et krav at prosjektene skal være modne nok til å kunne settes i gang raskt. Skalerbarhet og kostnadseffektivitet ble også vurdert. 

Les også

Syv prosjekter

De utvalgte prosjektene dekker en rekke relevante sektorer og vil bidra til å avkarbonisere ulike deler av Europas industri- og energisektorer, som kjemikalier, stål, sement, raffinerier, kraft og varme, skriver EU i pressemeldingen.

Disse syv prosjektene får støtte: 

  • Kairos-at-C, Belgia, Nederland/Norge
  • TANGO, Italia
  • BECCS@STHLM, Sverige
  • K6, Frankrike
  • ECOPLANTA, Spania
  • HYBRIT demonstration, Sverige
  • SHARC, Finland

Flere av prosjektene som har fått støtte innebærer CO2-fangst og -lagring. Blant prosjektene er Stockholm Exergis CO2-fangst på deres varmekraftanlegg, som bruker biomasse i form av restprodukter fra skog- og slagverksindustri til å produsere varme.

Finske Neste skal produsere blå hydrogen med CCS og franske K6-prosjektet skal fange CO2 fra sementproduksjon. Også Kairos-at-C, med Air Liquide i spissen, skal utvikle en verdikjede for CCS, med utgangspunkt i Antwerpen i Belgia. 

Flere av disse ser dessuten til Nordsjøen og Northern Lights for lagring av CO2-en.

Reduserte søknadsbeløpet

I utgangspunktet søkte Fortum Oslo Varme om støtte til hele den summen som prosjektet per i dag mangler, 290 millioner euro, altså i underkant av 3 milliarder kroner. I sommer ble det kjent at de valgte å redusere summen de søker i støtte fra EUs innovasjonsfond med 1,1 milliarder kroner, for å styrke søknaden.

– Vi har redusert søknadsbeløpet etter en samlet vurdering av prosessen til EUs innovasjonsfond. Tilbakemeldingene etter første søknadsrunde er at Oslo har et godt, innovativt og modent prosjekt. Aktuelle kunnskapsmiljøer og sentralt plasserte aktører både i EU og Norge har imidlertid anbefalt oss å redusere beløpet vi søker om, for å unngå at andelen til vårt prosjekt relativt sett blir for høy, uttalte direktør for Fortum Oslo Varmes CCS-prosjekt, Jannicke Gerner Bjerkås, i juli.

Det var likevel ikke nok til å overbevise ekspertene som vurderte de ulike prosjektene. 

I alt var 70 prosjekter videre til den siste runden, med utvidet søknad, og 66 prosjekter sendte inn søknad. 

I den første runden ble de vurdert etter tre kriterier: CO2-reduksjon, innovasjonsgrad og modenhet. I denne siste runden ble de i tillegg vurdert på skalerbarhet og kostnadseffektivitet.

Les også

Kommentarer (8)

Kommentarer (8)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå