Sør-Norge Aluminium (Søral) inngikk kraftkontrakt basert på en ordning som nå delvis er reversert. (Bilde: Terje S. Knudsen/Norsk Hydro)

CO2-KOMPENSASJON

Industrien i sjokk over barbert CO2-kompensasjon

– Må ha vært en arbeidsulykke fra regjeringen, mener Norsk Industri.

CO2-KOMPENSASJON

  • Etableringen av kvotesystemet i EU i 2005 har gitt økte kraftpriser i Norge, såkalt CO2-påslag i kraftprisen, til tross for at den norske vannkraften er utslippsfri.
  • Formålet med CO2-kompensasjonsordningen er å kompensere norsk industri for økte kraftpriser som følge av EUs klimakvotesystem. Kompensasjonen skal redusere faren for såkalt karbonlekkasje, altså hindre økte globale utslipp som følge av utflytting av industri til land med en mindre stram klimapolitikk.
  • Den 27. september 2013 vedtok den rødgrønne regjeringen en forskrift om CO2-kompensasjon for industrien. Regjeringen fulgte i statsbudsjettet opp ved å bevilge 243 millioner kroner til den nye CO2-kompensasjonsordningen for industrien.

Rammene for den nye ordningen for CO2-kompensasjon (se faktaboks) var klare, forskriftene vedtatt og godkjent av Eftas overvåkingsorgan Esa og bedriftene har allerede søkt Miljødirektoratet om støtte, siden søknadsfristen løper ut 13. november.

Den rødgrønne regjeringen fulgte i statsbudsjettet opp ved å bevilge 243 millioner kroner til ordningen.

Innskrenket

Men i de blåblås forslag til statsbudsjett ble ordningen kraftig innskrenket.

Regjeringen foreslår nemlig å innføre et kvoteprisgulv i CO2-kompensasjonsordningen på 30 kroner. Gulvet skal fungere slik at ordningen kun kompenserer den delen av industriens kostnader som følger av kvotepriser over 30 kroner.

Dermed ble bevilgningen kuttet til 120 millioner kroner for 2014.

Begrunnelsen er at faren for karbonlekkasje antas å være liten med dagens lave CO2-kvotepriser.

«Dette gir industrien en forutsigbar langsiktig ordning som slår inn ved høye kvotepriser, samtidig som formålet med klimakvotesystemet ivaretas og industrien gis økte incentiver til å omstille produksjonen i en mer klimavennlig retning», skriver Høyre- og Frp-regjeringens i sitt budsjettforslag.

Les også: ESA godkjenner CO2-kompensasjon til kraftkrevende industri

– Dramatisk

I et brev til Stortingets finanskomité reagerer administrerende direktør Stein Lier-Hansen i bransjeorganisasjonen Norsk Industri kraftig.

Han understreker han at ordningen er svært viktig for forutsigbarheten for videre satsning på kraftforedlende industri i Norge.

Overfor Teknisk Ukeblad kaller han forslaget «dramatisk». Akkurat hvor mye industrien taper, avhenger av de fremtidige CO2-prisene. Men Lier-Hansen mener ordningen reduseres med godt og vel 50 prosent.

– Dette kom som lyn fra klar himmel og som et sjokk for våre medlemmer. De kunne ikke tro det, men etter hvert gikk det opp for dem at dette er et reelt forslag, sier Lier-Hansen.

Les også: Slik vil de gjøre CO2-fangsten lønnsom

– Uforutsigbart

Han er nå bekymret for forutsigbarheten for industribedriftene.

– Å komme med dette rett etter at ordningen er iverksatt, skaper inntrykk av at rammevilkårene kan endres nærmest over natta, sier han.

Lier-Hansen forstår ikke hvorfor det har skjedd, men mistenker at endringen har kommet helt i siste liten for å få budsjettet til å gå opp.

– Dette er enten en arbeidsulykke, eller så har man ikke helt forstått alvoret og konsekvensene. Det er oppsiktsvekkende at dette skjedde, og vi hadde ikke fått noen signaler på forhånd.

– Hva gjør dere nå? Tror dere KrF og Venstre vil prioritere denne saken i budsjettforhandlingene?

– De har i alle fall så langt uttrykt sympati for at det er uheldig. Vi jobber nå på bred front opp mot KrF og Venstre, men også med Høyre og Frp i Stortinget og prøver å informere alle om at dette er veldig uheldig, sier han.

Les også: «Norges viktigste oppfinnelse» kan bli viktigere

Hydro taper

Informasjonsdirektør Halvor Molland i Hydro sier til Teknisk Ukeblad at det i første rekke er Sør-Norge Aluminium (Søral) på Husnes som blir direkte påvirket, men at Hydro nå ser nærmere på hvordan forslaget vil påvirke Hydro i et lengre løp. Hydro eier 49,9 prosent av Søral.

– Dette fører til økt usikkerhet for industrien. Søral Søral sikrer seg kraft som la grunnlaget for videre drift. Men disse ble inngått på en ordning som nå delvis er reversert. På Søral gir dette årlig økte kostnader på 34,3 millioner kroner og øker byrden i en allerede vanskelig markedssituasjon, sier Molland.

– Løftebrudd

I en felles pressemelding fra ferrolegeringsindustrien kaller Eramet, Finnfjord, Elkem og Fesil forslaget for «tillitsbrudd fra en ny regjering».

«Det har over lang tid vært bred politisk enighet om CO2-kompensasjonsordningen og ordningen har utgjort bærebjelken for industriens oppslutning om energi- og klimapolitikken. Det er for oss helt ubegripelig at finansministeren kan referere til langsiktig forutsigbarhet når man nå foreslår å redusere omfanget av ordningen. Dette er støtte som allerede er omsøkt og lagt inn i våre budsjetter», skriver selskapene.

- Kan gjøre Norge mindre attraktivt

Leder for Elkems avdeling for samfunnskontakt, Kristin Karlstad, sier til Teknisk Ukeblad at det blir vanskelig å fatte investeringsbeslutninger i industrien hvis man frykter at rammebetingelsene kan endre seg over natten.

- Plutselige endringer i rammevilkår sender dårlige signaler til våre utenlandske eiere og kan gjøre Norge til et mindre attraktivt land å investere i, sier hun. 

Karlstad sier norsk ferrolegeringsindustri allerede er verdensledende på klimaeffektiv produksjon og at den opprinnelige ordningen gir klare insentiver til å bli enda bedre. 

- Vi ser nå at flere europeiske land, inkludert Storbritannia og Tyskland, innfører kompensasjonsordninger for å sikre konkurransekraften til egen industri. Vi håper regjeringspartiene og Venstre og KrF innser hvor viktig kompensasjonsordningen er for industrien og opprettholder ordningen i tråd med det opprinnelige forslaget, sier hun. 

Bellona skuffet

Miljøstiftelsen Bellona er også skuffet over regjeringens avgjørelse, og frykter at det vil bidra til utflytting av kraftkrevende industri som bruker fornybar norsk strøm.

- Dette er virkelig trist. Bellona er helt enig med Norsk industri. Vi frykter at flere smelteverk vil bli lagt ned som følge av dette. Dette er virkelig et nederlag for miljøkampen. Bellona vil legge et stort trykk på Venstre og KrF for å få de til å rette opp i behandlingen av statsbudsjettet, sier Bellonas leder Frederic Hauge til Teknisk Ukeblad.

Les regjeringens svar på kritikken her.

Les også:

Dette kan være en ny milliardressurs

Gammel teknologi kan gi ny aluminaindustri i Norge