OPTIMISTER: Birger Langseth fra Bilfinger (t.v.) og forsker Johann Mastin fra Institutt for Energiteknikk (Ife) kjøre nylig en vellykket pilottest av Ifes og Nordic Minings nye teknologi for utvinning av alumina fra anortositt. I det lange løp kan det bety at aluminiumsindustrien får en ny ressurs.
OPTIMISTER: Forsker Johann Mastin fra Institutt for Energiteknikk (Ife) (t.v.) og Birger Langseth fra Bilfinger kjørte nylig en vellykket pilottest av Ifes og Nordic Minings nye teknologi for utvinning av alumina fra anortositt. I det lange løp kan det bety at aluminiumsindustrien får en ny ressurs.
OPTIMISTER: Driftsansvarlig Stian Jensen (t.v.) hos Bilfinger og forsker Johann Mastin fra Institutt for Energiteknikk (Ife) kjørte nylig en vellykket pilottest av Ifes og Nordic Minings nye teknologi for utvinning av alumina fra anotorsitt. I det lange løp kan det bety at aluminiumsindustrien får en ny ressurs.

NORDIC MINING

Gammel teknologi kan gi ny aluminaindustri i Norge

Anortositt og alumina

  • Rundt 85 prosent av all alumina i verden i dag blir fremstilt fra bauxitt. Ikke bare er tilgangen på bauxitt synkende, produksjonen krever også mye energi og har et krevende avfallsproblem kjent som rød søle, eller «red mud».
  • Institutt for Energiteknikk (Ife) og gruveselskapet Nordic Mining utvikler nå en teknologi som kan ta ut aluminainnholdet fra anortositt-forekomsten fra Gudvangen i Aurland kommune. Tidligere teknologier, som ble utviklet både under andre verdenskrig og på 70-tallet, var ikke lønnsomme.
  • Ife hadde nylig en pilottest der de verifiserte deler av prosessen. I løpet av to-tre år regner man å ha en fullskala pilottest i gang.

 

PORSGRUNN: Anortositt. Ikke så lett å lese ved første øyekast. Heller ikke så lett å utnytte til sitt fulle potensial.

I dag blir bergarten blant annet brukt som pukk og i mineralull.

Norske Nordic Mining, som i juni solgte selskapet som tar ut 250 000 tonn anortositt i året fra Gudvangen syd for Sogndal, ønsker nå å finne nye og mer lønnsomme måter å utnytte bergarten på.

Opsjon

Selv om selskapet altså solgte selskapet Gudvangen Stein, har de forkjøpsrett til 2018 med å kjøpe det tilbake.

Den retten blir antagelig brukt om de lykkes med teknologiutviklingen de nå er i gang med.

Ressursen i Gudvangen inneholder nemlig rundt 30 prosent alumina, noe som plasserer den i verdenstoppen når det gjelder aluminainnhold.

Gitt at over 500 millioner tonn anortositt kan ligge her, er det kanskje ikke så rart om selskapet vurderer dette etter hvert.

Les også: Her finner de råstoffet til fremtidens supermateriale

OPTIMISTER: Forsker Johann Mastin fra Institutt for Energiteknikk (Ife) (t.v.) og Birger Langseth fra Bilfinger kjørte nylig en vellykket pilottest av Ifes og Nordic Minings nye teknologi for utvinning av alumina fra anortositt. I det lange løp kan det bety at aluminiumsindustrien får en ny ressurs.

Mange bruksområder

Allerede under andre verdenskrig og senere på 70-tallet forsøkte man å utvikle teknologi for å produsere alumina fra anortositt, uten at man fant den riktige lønnsomheten i produksjonsprosessen.

Derfor, langt inni korridorene på forskningsparken på Herøya, har forskere fra Institutt for Energiteknikk (IFE) nylig kjørt en pilottest i samarbeid med Bilfinger Industrial Services for å teste om deres nyutviklede metode fungerer.

Målet deres er ikke bare å ta ut alumina, men også de andre omsettbare bestanddelene i anortositten.

Den ene delen er silika, som blant annet kan brukes i dekk, sement og skosåler. Den andre delen er kalsiumkarbonat, et råstoff som brukes i kjemisk industri og blant annet som fargepigment i papir, maling og tannkrem.

Det som skiller seg fra lignende konsepter er at Ife bruker CO2 i prosessen for å ta dette frem, noe som interesserte Gassnova nok til å spytte inn fire millioner kroner i prosjektet.

Les også: Vil erstatte skruer og spiker med supertape

Gode resultater

Prosessen går i korte trekk ut på at anortositt først blir plassert i et mineralsyrebad for å separere kalsium og aluminium fra silika.

I det neste steget separeres alumina fra kalsium og de andre metallene i bergarten, før det tilføres CO2 for å lage kalsiumkarbonat. Hele veien blir for øvrig den kostbare mineralsyren resirkulert i prosessen.

Man får altså lagret CO2, noe som i industrisammenheng vil gjøre det mulig å koble et aluminaverk med et gasskraftverk og et CO2-fangsanlegg. Dette er uansett noe som ligger lenger frem i tid.

Først og fremst må Ife-forskerne Johann Mastin og Asunción Aranda verifisere prosessen de og Nordic Mining har jobbet sammen om siden 2007 i laboratoriene på Kjeller.

– Den første pilottesten, som gikk ut på å teste et sentralt prosesstrinn, gikk fint. Egentlig bedre enn forventet. Vi så at ting gikk bra, og det vi har gjennomført i liten skala i laboratoriet fungerte veldig godt i større skala. Vi er veldig positive i forhold til dette nå, og skal evaluere den første pilottesten i forhold til optimalisering og økonomiske parametere grundig i løpet av høsten, sier han.

– Neste milepæl vil være å demonstrere hele den integrerte prosessen i pilotskala, og vi jobber allerede nå med neste prosjektfase som vi håper å starte opp i januar, sier Mastin.

Les også: Slik fanger de CO2 med salt

Nytt råstoff: Anotorsitt fra Gudvangen i Aurland kommune inneholder rundt 30 prosent alumina. Institutt for Energiteknikk og Nordic Mining har i flere år jobbet sammen om å utvikle en teknologi som får ut alumina fra bergarten. Nå er testingen i gang.

Ny industri

Mona Schanche er prosjektleder fra Nordic Minings side og er opprømt over dørene teknologien kan åpne.

– Vi kan danne en ny industri basert på anortositt. Det vil kreve prosessanlegg med mange ansatte med høy teknologikunnskap, noe som kan gjøre det til et spennende teknologiprosjekt for Norge og Vestlandet. Hydro henter blant annet sitt råstoff til aluminiumsproduksjon i Brasil. Her kan aluminiumsindustrien i Norge benytte lokalt råstoff. Det kan være en enorm verdi i dette hvis vi lykkes med å realisere teknologien, sier hun.

Les også:

– Aluminium på tribunen er nesten like bra som 12 mann på banen

Prøver å forstå styrken til aluminium

Her har de snudd industridød til høykonjunktur