AVSALTING

Slik vil de bruke bølgekraft til å omdanne saltvann til ferskvann

Røde Kors følger med.

Høvik: Det mangler ikke på ambisjonene til de 12 studentene som har jobbet med sommerprosjektet hos DNV GL de siste syv ukene.

De vil bidra til å løse et av menneskehetens største problemer, nemlig mangel på rent ferskvann.

Det har seg slik at bare 2,5 prosent av alt vann på kloden vår er ferskvann. Av disse prosentene er det meste fanget i is eller som grunnvann, som betyr at kun én prosent er tilgjengelig.

Tar man med i beregningen at mye av dette er skittent vann og at rundt 2,5 millioner mennesker dør av vannmangel hvert år, skulle verden hatt mer av denne ressursen som vi er så heldige å ha mye av her i Norge.

Potensiale for desalinering, men: Derfor får ikke Russland solgt sine flytende atomkraftverk

Vil bruke bølgekraft

Studentene har derfor kommet opp med konseptet «Ocean Oasis», som skal gjøre det mulig å omforme saltvann til ferskvann ved hjelp av bølgekraft.

Dette vil de gjøre ved hjelp av en sylinderaktig installasjon som er 34 meter lang, 28 meter bred på toppen og 19 meter bred på bunnen. Den består av en indre og ytre «kropp» som beveger seg relativt til hverandre når bølgene treffer den.

Les også: – I prinsippet kan vi produsere ferskvann på havbunnen

Slik ser studentene for seg at prosjektet kan bygges ut i større skala, her i parkversjon. DNV GL

Stor kapasitet

Installasjonen pumper inn flere millioner liter sjøvann hver dag. Dette vannet blir så grovfiltrert ved hjelp av et filter og et kjemisk stoff som hindrer groing i systemet. Deretter blir sjøvannet trykksatt i tre symmetrisk plasserte stempler. Disse stemplene settes i gang når bølgene treffer installasjonen og den indre og ytre «kroppen» beveger seg relativt til hverandre og skaper resonans.

Det trykksatte sjøvannet blir så transportert gjennom en membran som står plassert over 56 små trykkbeholdere. Membranen sørger for at kun vannpartikler kommer gjennom.

På toppen blir det liggende igjen en konsentrert saltlake som blir sluppet ut på dypt vann, mens vannet som kommer gjennom trykkbeholderne er ferskvann. Et kontrollsystem sørger for å styre hvor mange av trykkbeholderne som brukes til enhver tid, avhengig hvor mye bølger det er.

Les også: Skal bli best på bølger

Renser halvparten

Denne rensemetoden er kjent som omvendt osmose. I studentenes tilfelle sørger metoden for at 50 prosent av vannet blir gjort om til ferskvann, som på det meste kan bety fem millioner liter hver dag.

Ferskvannet blir så pumpet inn i et fleksibelt rør og fraktet langs havbunnen til et behandlingsanlegg på land. Der blir det tilsatt kalkstein, karbondioksid og, ironisk nok, litt salt for å hindre bakterievekst og gi vannet samme kvalitet som drikkevann.

Hvis været blir for dårlig og bølgene for store, kan hele innretningen gå inn i såkalt «overlevelsesmodus», blant annet ved å transportere ballastvann til bunnen av strukturen.

Les også: Statkraft gir opp saltkraft etter å ha brukt 260 millioner

Slik ser den ut, strukturen som skal sørge for at saltvann blir til ferskvann. Den er 34 meter lang, 28 meter bred på toppen og 19 meter bred på bunnen. DNV GL

Mener det blir lønnsomt

Studentene har gjort en kostnadsanalyse som viser at installasjonen blir lønnsom, til tross for store kostnader for stålet som trengs til byggingen og fordi den må overvåkes 24 timer i døgnet for å hindre nedetid. Men, den trenger ikke elektrisitet, noe som skal gjøre den lønnsom sammenlignet med eksisterende løsninger for avsalting av sjøvann.

Svaret med to streker under seg er at den kan produsere én kubikkmeter vann for en dollar, altså halvparten av det et typisk avsaltingsanlegg gjør i dag.

Les også: Bellona gjør Sahara grønn

Røde Kors positive

Men det hele er tross alt bare en idé. Nå er det opp til interessenter å se på potensiell videreutvikling og om det er mulig å gjennomføre i praksis. I tillegg må det gjøres en grundig vurdering av økonomien i prosjektet.

Sven Mollekleiv, som er president i Røde Kors og direktør for samfunnskontakt i DNV GL, er imponert over det det studentene har fått til på syv uker. Han påpeker at rent vann er enormt viktig.

– Det er helt grunnleggende viktig med rent vann. Helt tilbake fra da Buotros Buotros-Ghali var generalsekretær i FN har man sagt at fremtiden kommer til å handle om vann, både når det gjelder primærbehov, men også når det gjelder krig og konflikt. Vi ser også i dagens konflikter er at de ofte er knyttet til vann, sier han til Teknisk Ukeblad.

– Så det at man nå aktivt går inn og kobler teknologi, marked og foretar innovative initiativ og løsninger når det gjelder dette, er helt avgjørende for verden. Ikke minst når man ser på bærekraftsperspektivet, men også det som er knyttet til krig, konflikt og muligheter til å etablere samfunn, sier han.

Les også: Vil du bli ferskvanns-, nanovåpen- eller kroppsdelingeniør?

Sven Ole Mollestad Nicolaysen (t.v.) (22), Veronica Liverud Krathe (24), Kristine Marie Berg (26) og Jan-Tore Haugan Horn (23) er fire av totalt 12 studenter som var med i DNV GLs sommerprosjekt. De kunne godt tenke seg å jobbe i konsernet i fremtiden. Peder Qvale

Imponert gjeng

Mollekleiv var imponert over det studentene fikk til på syv uker.

– Dette prosjektet var veldig konkret og veldig inspirerende. Jeg reiste rundt i de verste krigs- og konfliktområdene med Røde Kors i sommer, og da ser man behovene. Jeg syns det er gøy at disse unge menneskene kan være med på å bidra til å skape muligheter. De har gjort en formidabel innsats, og dette er det substans i. Så må jo dette videreutvikles og løftes inn i markedet, men jeg er svært imponert, sier han.

Også konserndirektør Henrik Madsen i DNV GL likte det han så. 

– Jeg blir imponert hvert år. Det finnes svært mange smarte unge mennesker i dette landet. I år har studentene kommet opp med noen gode ideer hvor de virkelig har tenkt nytt. De bruker kjent teknologi, men de setter det sammen på en ny og smart måte. Det ser veldig robust ut. Mange bølgekraftverk klarer ikke å stå i stormer, men her har de også tenkt på hvordan man skal sikre den. Jeg er svært imponert, sier han.

Les også: – Dette kan vi leve av etter oljen

Fornøyde

Også studentene selv var fornøyde med oppholdet sitt.

– Det har vært veldig intensivt, men det har vært mulig å gjøre andre ting også. Og så har vi kommet opp med et konsept vi er veldig stolte av, sier Kristine Marie Berg (26).

– Vi er også imponert over all den hjelpen vi har fått fra konsernet med dette prosjektet. Det har blant annet blitt fløyet inn eksperter på bølgekraft for å holde foredrag og se på dette, forteller Sven Ole Mollestad Nicolaysen (22).

– Hva med å jobbe her, kan det være interessant i fremtiden?

– Verdisettet her virker veldig interessant, og menneskene har vært veldig hjelpsomme. Jeg tror jeg snakker for alle når jeg sier det er interessant for oss å være her i fremtiden også, sier Veronica Liverud Krathe (24).

Les også:

Dette irriterer oss mest på jobb  

Så mye betyr karakterene for lønna

Nyutdannede sivilingeniører tjener best av alle med mastergrad