Skal bli best på bølger

FALMOUTH, ENGLAND: Bøyen er spekket med instrumenter som måler alt som er relevant for bølgekraftforskning.

– Her følger vi med kontinuerlig og lærer stadig nytt om hvordan bølgekreftene virker og hvordan vi potensielt kan utnytte dem, sier forskningsingeniør David Parish fra Exeter University.

Det offisielle navnet på bøya er South Western Mooring Test Facility (SWMTF). Bak den står universitetene i Exeter og Plymouth som har samlet ressursene for havbasert fornybarforskning i det de kaller PRIMaRE – Peninsula Research Institute for Marine Renewable Energy.

Data fra SWMTF kan hjelpe såvel olje- og gassindustri og vindkraftverk offshore, som utviklere av forankringsteknologi og instrumenteringsindustri.

– Her kan vi ganske enkelt ta opp bøya og montere utstyr eller bytte ut forankringen på kort tid, sier Parish.

Havbunnsnav

På motsatt side av halvøya, ikke så langt fra byen Hayle, ligger en innretning på havbunnen og bare venter på bølgekraftverk som vil koble seg på for å sende strømmen i land. Innretningen går under navnet Wave Hub og ble installert i høst. Med solid EU-støtte og penger fra sentrale og lokale myndigheter, er distribusjons- og transmisjonsnoden utviklet og nå klar til bruk.

– Vi mangler bare kunder som er klare til å koble seg på, sier Guy Lavender, sjef for Wave Hub-prosjektet.

Kunder kan være kommersielle aktører eller forskningsinstitusjoner med bølgekraftteknologi de vil teste ut.

Utbyggingsmulighet

Wave Hub har kostet 42 millioner pund, eller om lag 390 millioner kroner. Den ligger på rundt 50 meters dyp 16 kilometer ut fra kysten. Overføringskabelen på 25 kilometer er gravd ned og ført inn i en ny transformatorstasjon og koblet på det regionale kraftnettet. Selve huben har fire kontakter, hver med mulighet for å motta strøm fra et 4-5 MW-anlegg. Wave Hub kan imidlertid oppgraderes fra dagens 20 MW-kapasitet til 50 MW. Dagens kabel er beregnet på 11 kV, men kan oppgraderes til 22 kV.

Wave Hub-prosjektet disponerer et havbunnsområde på åtte kvadratkilometer i 25 år.

– Det betyr at de som vil teste sin teknologi her ikke trenger å søke om konsesjon eller gå gjennom byråkratiet. De trenger bare å forholde seg til oss, sier Lavender.

Kraftbølger

Forskningsingeniør David Parish fra Exeter University tar oss med i båt ut til bøya. Været er stille, bølgene omtrent bare som krusninger.

– For bare noen dager siden hadde vi bølger opp mot syv meter. Det ga os noen nyttige data, sier Parish fornøyd.

Bøyen er fortøyd med tre liner med 120 graders spredning. Bølgene kom fra samme retning hele tiden.

– Normalt skulle man tro at belastningen ville bli størst på de to linene og ankrene som vender mot bølgene. Men det viste seg at det var forankringen i bakkant som fikk størst belastning, sier Parish mens øynene sperres opp i begeistring.

Forklaringen er at vannet trekkes temmelig brått ned i forkant av bølgetoppen. Bølgedalen medfører et voldsomt rykk i fortøyningen som vender vekk fra bølgeretningen.

– Slikt er viktig å vite når man konstruerer og planlegger bølgekraftverk, mener Parish.

Hardware

PRIMaRE har også en finger med i spillet i oppbyggingen av et landbasert testanlegg for bølgekraftkomponenter. Ingeniør Tom Clifford fra Exeter University og PRIMaRE skal lede det nye Dynamic Marine Component Test Facility i Falmouth. DMAC-senteret står ferdig i disse dager i en hall på reparasjonsverftet A&P Falmouth.

I en spesialkonstruert rigg, kan Clifford og hans team montere deler av utstyr som skal brukes på bølgekraftverk og simulere de påkjenninger utstyret vil utsettes for.

– Det er mye billigere og enklere å kjøre ekte belastnings- og funksjonstester i laboratoriet enn ute på sjøen, sier Clifford.

Testbenken kan fylles med ferskvann. Utstyret som skal monteres inn, kan utsettes for påkjenninger i alle ønskelige retninger.

Reelle forhold

– Vi kan til og med motta data fra testbøya (SWMTF) og utsette utstyret i benken for akkurat det samme været og bevegelsene, sier Clifford.

DMAC er allerede fullbooket de første seks månedene etter oppstart i november. DMAC tror ikke det blir noe problem å fylle opp laben etter det.

– Vi har samtaler med flere leverandører som også vil inn og teste sitt utstyr, sier Clifford. Han vil ikke avsløre hvem kundene er, men ifølge bransjefolk er både Ocean Power Technologies og norske Fred. Olsen blant de første kundene.

24/7/365

Clifford er ikke i tvil om at det er behov for DMAC. Det er lett å glemme at utstyret er i bruk 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Bølgene hviler aldri.

– Vi har sett mange forsøk på å lage bølgekraftverk. Dessverre er det mange som blir skylt opp på land som vrak. Med testing og mulighet for forbedring av utstyret før det settes på havbunnen, er det større sjanser for at flere vil lykkes, mener Clifford.

Blant dem som har prøvd og feilet, er Kværner. Selskapets bølgekraftverk ved Øygarden utenfor Bergen, fikk ikke oppleve mange testukene før en storm skylte anlegget til havs. Samme skjebne har blitt mange andre forsøkskaniner til dels.

Større enn vind

David Parish er ikke i tvil om at bølgekraft etter hvert vil bli en svært viktig energikilde, og mye større enn vind og sol. Dessuten er det ingen som klager over visuell eller hørbar støy.

– Det er alltid bølger og energien er fortettet og konsentrert. Det gjelder bare å finne de gode teknikkene for å få utnyttet den og lage utstyr som tåler påkjenningene, sier Parish.