GIR CO2-UTSLIPP: Bioenergi er ikke helt klimanøytralt. Utslipp av ett kilo CO2 fra norsk skog tilsvarer 430 gram CO2 fra fossil energi i et hundreårsperspektiv og 80 gram fossil CO2 i et femhundreårsperspektiv, viser beregninger fra NTNU, Cicero og Universitetet i Oslo. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)

– Dette kan endre klimaregnskapet

  • Klima

FAKTA om GWPbio:

  • Ett kilo metan tilsvarer 23 kilo CO2. Ett kilo lystgass tilsvarer 310 kilo CO2. Dette er GWP-indeksen (potensialet for global oppvarming) for disse gassene
  • Forskerne ved Cicero og NTNU har laget en indeks som viser potensialet for global oppvarming fra ett kilo biogent CO2 (CO2 fra biomasse)
  • GWP bio (global warming potential – bio) kalles indeksen
  • Hvis man tar i bruk denne metoden for å regne på potensialet for global oppvarming ved forbrenning av ulike former for biomasse kan det få «betydelige følger» for bioenergiens rolle i nasjonale klimaregnskaper. Dette må undersøkes nærmere, mener forskerne
  • Potensialet for global oppvarming ved forbrenning av biomasse bør revideres, mener forskerne. Potensialet bør ikke være null slik OECD har satt det, men heller ikke like stort som for fossil energi. Forskerne beregner en verdi for oppvarming relativt til fossile CO2 utslipp, alt etter artens rotasjonstid. Denne verdien blir mellom 0 og 1.
  • Forskerne ønsker nye standarder som tar hensyn til at ulike former for biomasse har ulik rotasjonstid, slik at klimaregnskapet blir riktig
  • Studien er laget av Francesco Cherubini ved NTNU, Glen P. Peters ved Cicero, professor Terje Berntsen ved Cicero og Institutt for Geofag ved Universitetet i Oslo og førsteamanuensis Anders H. Strømman og professor Edgar Hertwich ved NTNU

Kilde: NTNU, Cicero, Universitetet i Oslo

– CO2 fra biomasse bidrar ikke like mye til global oppvarming som CO2 fra fossile råstoff. Det er det viktig å få fram, sier førsteamanuensis Anders H. Strømman til Teknisk Ukeblad.

Studie

Biomasse fører til CO2-utslipp, men disse blir ikke like lenge i atmosfæren som fossilt CO2. Det fastslår Strømman og kollegaene hans fra NTNU, CICERO og Universitetet i Oslo i en ny studie.

– Det vi har gjort er å lage CO2-ekvivalenter for bioenergi, alt etter hvilken type biomasse man bruker, sier Strømman.





Lavere utslipp enn fossilt

Forskerne har utviklet en metode for å regne ut hvor mye oppvarming CO2 fra biomasse (også kalt biogent CO2) gir, alt etter plantenes rotasjonstid og tidsperspektiv. Strømman gir noen eksempler:

– I et hundreårsperspektiv vil utslipp av ett kilo biogent CO2 fra norsk skog tilsvare 430 gram fossil CO2. I et femhundreårsperspektiv tilsvarer ett kilo biogent CO2 fra norsk skog 80 gram fossilt CO2. Dette er altså et forholdstall som gir CO2-ekvivalenter for biogene utslipp.

– Hvordan har dere regnet ut kommet frem til disse tallene?

– Dette handler om hvordan CO2-en tas opp av naturen. Vi har koblet modeller for plante- og skogvekst med globale klimamodeller, sier Strømman.





Biomasse teller ikke

I 1991 bestemte OECD-landene seg for at forbrenning av biomasse ikke teller med i CO2-regnskapet. Det gjør derimot forbrenning av fossil energi. Teorien var at CO2 som slippes ut uansett tas opp igjen av naturen, og dermed går det hele i null.

Derfor regner de fleste av dagens livsløpsanalyser for bioenergi med biomasse som klimanøytralt. Dette har gjort bioenergi populært som et alternativ til «klimaverstinger» som olje, gass og kull.

Men fullt så enkelt er det ikke, mener mange forskere. Også CO2 fra biomasse blir i atmosfæren en viss tid før den tas opp igjen av nye planter, av havet og av jordsmonnet.





Rotasjonstid er viktig

Rotasjonstiden er avgjørende for hvor lenge CO2 blir i atmosfæren og dermed bidraget til global oppvarming. Klimapåvirkningen er dermed mest tydelig for planter som vokser sent.

– Hovedtrenden er at jo kortere rotasjonstid, dess mer klimanøytral blir bioenergien. Årlige vekster vil ha en klimapåvirkning på omtrent null, sier Strømman.

Noen planter vokser veldig raskt og tar fort opp CO2. Andre bruker lang tid. En gammel skog kan bruke 100 år på å vokse opp igjen etter hogst, og blir først karbonnøytral mot slutten av denne syklusen. CO2 slippes ut i det biomassen forbrennes, mens opptaket er spredt ut over mange år. Samtidig ser vi at jo lengre tidshorisont man har, dess mer klimanøytrale blir de biogene utslippene.

Les også:

Fossil energi tar flest liv

– Bør gjøres på ny

Med metoden som Strømman og kollegaene hans tegner opp kan man måle klimaeffekten av ulike former for biomasse.

De har utviklet metodikken, men ikke finregnet på utslippene fra ulike typer biomasse. Dette blir trolig et tema for nye studier.

– Denne studien tilsier at en rekke beregninger om klimapåvirkningen fra biomasse bør gjøres om igjen, sier Strømman.

– Kan disse konklusjonene få noe å si også for klimapolitikken?

– Dette kan få en betydning for hvordan man regner bioenergi inn i klimaregnskapene, sier Strømman.





– Forstår mer

Amerikanske EPA, som tilsvarer det norske Klima- og forurensningsdirektoratet, har nå tatt en hvilepause.

De neste tre årene teller utslippene fra biomasse fortsatt ikke i klimaregnskapet, men så skal EPA vurdere om utslippene skal telle med. Diskusjonen om bioenergi er blitt mer nyansert.

– Jeg tror vi er i en fase hvor vi forstår mer av kompleksiteten. De neste årene tror jeg vi vil forstå bedre hvilke typer bioenergi som er de beste. Her ligger vi godt an i Norge med den forskningen som skjer ved NTNU, Cicero og Universitetet på Ås, sier Strømman.

Les også: Pelletsovner tar ikke av i Norge

– En ren synsepolitikk

Eidsiva vil lage strøm av torv