De nye CV90 stormpanservognene som Norge skal ta i bruk om halvannet år blir utstyrt med gummibelter slik som på denne testvogna hos produsenten, BAE Systems Hägglunds. (Bilde: Per Erlien Dalløkken)

CYBERFORSVARET

Dette blir Forsvarets IKT-prøvelse

KRONIKK: Cybersjefen forklarer om Forsvarets teknologiske opptrapping.

  • Av Odd Egil Pedersen, Generalmajor og sjef for Cyberforsvaret

Napoleon Bonaparte uttalte i sin tid at en armé marsjerte på magen – altså at logistikk og matforsyning var kritisk for å holde soldater i bevegelse.

I min ungdom i Forsvaret var det mange som spøkefullt skrev dette om til at en hær fløt på et hav av papir, med henvisning til den mengde papirarbeid og ordreskriving som skulle til for å holde militære operasjoner gående.

I dag kan vi med rette si at det moderne Forsvaret flyter på en strøm elektroner. IKT-integrasjonen i det moderne Forsvaret legger grunnlaget både for moderne og effektive militære operasjoner, og forsvarlig forvaltning.

Bakgrunn: Her er Norges nye panservogn

Cold Response

I mars måned begynner øvelsen Cold Response i Indre Troms. 16.000 norske og allierte soldater skal øve på militære operasjoner under de mest utfordrende og krevende forhold som soldater kan møte – den norske vinteren.

Vi liker å si at dersom du mestrer å overleve, operere og løse oppdrag i det norske vinterklimaet, er du klar for det aller meste.

Sammen med 15 nasjoner og 16.000 soldater følger det et utall operative og forvaltningsmessige systemer som alle skal kunne virke sammen for soldatene på bakken og sørge for at deres ledere skal få det øvingsutbyttet som øvelsen fordrer.

Et av de primære øvingsmålene for årets øvelse er nettverksbasert forsvar. Evnen til bedre militære operasjoner gjennom sammenkobling av forskjellige avdelinger, våpenarter, forsvarsgrener og nasjoner og evne til raskere utveksling av situasjonsforståelse, operativ informasjon, oppdrag og troppebevegelser.

Les også: Forbereder Norge på cyberangrep

Cybersjef og generalmajor Odd Egil Pedersen.
Generalmajor og Cybersjef Odd Egil Pedersen. Forsvaret

Handle raskere

Nettverksbasert forsvar er på den ene siden en mer moderne måte å organisere seg på og å tenke militære operasjoner på, og på den andre siden er det en integrasjon av IKT og teknologi inn i militære operasjoner og militære enheter.

Gjennom et sterkere samvirke mellom alle aktørene på slagmarken evner vi å skru opp det operative tempoet, handle raskere enn våre motstandere, få økt presisjon både i operasjonsmål og i maktbruk, få bedre situasjonsforståelse og sikre en bedre kontroll over hendelsene på slagmarken.

Slagkraften til den enkelte enhet, ned til den enkelte soldat, vil også styrkes i det at han raskt kan trekke på støtte fra andre våpenarter, som artilleri, kampfly eller langtrekkende missiler.

Les også: 14 nye fregatt- og kystvakthelikoptre, 16 nye redningshelikoptre og 52 nye kampfly

Interoperabilitet og kapasitet

Dette IKT-baserte samvirket krever på den ene siden interoperabilitet, altså at våre forskjellige deltakende nasjoner har systemer som kan utveksle data og er kompatible med hverandre.

Storstilte prosjekter i regi av NATO, og mindre tiltak bilateralt mellom nasjoner, ivaretar i stor grad dette behovet.

Det andre forholdet som blir satt på prøve er kapasiteten som ligger i de militære nettverkene våre. Norge har militære datanettverk som spenner fra nord til sør, og som er bærere av ugradert og gradert militær informasjon.

Mange av disse nettene ble etablert for mange år tilbake og må forsterkes for å ivareta den moderne forsvarsmaktens behov – spesielt når vi er vertskap for allierte og samarbeidspartnere.

I forkant av årets vinterøvelse har flere av Cyberforsvarets teknikere gjort en vesentlig jobb med å forsterke informasjonsinfrastrukturen i øvingsområdet for å sikre at øvende avdelinger har tilgang til de nettverk og systemer som er nødvendig for å kunne operere optimalt.

Når øvingsområdet inkluderer landområder fra Tjeldsund til Finnsnes, luftrommet fra Ørland til Finnmark og det meste av kystområdet utenfor Nordland og Troms, er det et solid stykke arbeid som må legges ned.

De militære nettverkene som brukes støtter seg på alt fra radiolinje-kommunikasjon til fiberoptikk og satellittkommunikasjon for å bære alt fra radiotrafikk til data- og videostrømmer. Alt sammen på et bredt spenn av graderingsnivåer for å ivareta sikkerhet og trygghet for de øvende avdelingene.

CV90 stormpanservogn: – Føles som å få hundre hestekrefter ekstra

Driftssikkerhet og stabilitet

Når IKT-integrasjonen i moderne militære operasjoner har gått så langt, sier det seg selv at stabiliteten til nettverkene i Forsvaret er viktig.

Siden nettverkene bidrar til å øke vår operative evne betyr det at dersom de degraderes, eller skades eller får redusert kapasitet, vil dette også redusere Forsvarets operative evne i et begrenset tidsrom.

Degradering av det nettverksbaserte forsvar kan i utgangspunktet ha to primære årsaker. Driftsrelaterte forstyrrelser eller bevisste, tilsiktede forstyrrelser.

Som alle andre virksomheter, kan Forsvaret rammes av driftsforstyrrelser. Selv om Forsvaret har bygget inn en redundans i sine nettverk, så er alle IKT-virksomheter plaget av sviktende tjenestetilgang. Forsvarets nettverk har, i praksis, en oppetid på tilnærmet lik 100%, men lokale driftsforstyrrelser vil alltid kunne oppstå.

Under Cold Response kobler Forsvaret i tillegg til et vesentlig antall ekstra brukere til nettverkene og vi opererer med både statiske og mobile enheter. Til dels under svært utfordrende klimatiske forhold.

Bevisste forstyrrelser

Risikoen for at noen av nettverkene da kan falle ut vil naturlig nok bli høyere. Under Cold Response vil det derfor være viktig for Forsvaret dels å øke redundansen i de systemene som vi drifter, slik at vi kan holde konsekvensene av mindre forstyrrelser til det minimale, og dels også styrke driftsorganisasjonen slik at feil som oppstår kan håndteres raskere.

Større er utfordringen når det kommer til bevisste og tilsiktede forstyrrelser. Som kjent for de aller fleste så er militære operasjoner i dag også rettet mot IKT-området til den militære motstanderen.

Som sagt tidligere så er det slik i dag at dersom man kan påvirke motstanderens evne til å operere nettverksbasert, så kan man vinne en vesentlig operativ fordel av det.

Som man kan lese i Etterretningstjenestens ugraderte trusselvurdering, FOKUS 2014, så er dette kapasiteter som mange nasjoner utvikler i dag, og det er en trussel som er i sterk fremvekst.

Om trusselaktøren har som mål å infiltrere militære nettverk for å hente ut informasjon, å kartlegge nettverk for fremtidige angrep, eller bevisst å redusere vår evne til å operere, så er det et behov for å ivareta integriteten og sikkerheten til datanettverkene og informasjonen som de inneholder.

Train as you operate

Cyberforsvarets viktigste oppgave er å etablere og legge til rette for Forsvarets evne til å operere innenfor nettverksbaserte rammer ved å ivareta driftsstabilitet og forebygge tilsiktede forstyrrelser eller inntrenging i nettverkene våre.

Alle Forsvarets plattformer, være det seg Hærens kampkjøretøy, Luftforsvarets Orion eller F-16 og marinens fartøyer er avhengige av vår evne til å understøtte deres kommando- og kontrollsystemer.

I fredstid er dette en utfordring, og i perioder med økt aktivitet er presset på våre tjenester stort. I krise og krig vil Forsvarets datasystemer mest sannsynlig bli påvirket eller degradert av en militær motstander og behovet for å ivareta integriteten og stabiliteten til Forsvarets datasystemer og nettverk vil være kritisk for vår evne til å drive effektive militære operasjoner.

Det er et etablert militært prinsipp at man skal trene på samme måte som man skal operere dersom konflikter skulle oppstå.

For Cyberforsvaret er Cold Response, og tilsvarende store øvingsaktiviteter, en arena hvor Cyberforsvaret både får et vesentlig treningsutbytte opp mot sine oppgaver i fred, krise og krig; og hvor våre ansatte har et krevende og viktig oppdrag å løse.

Les også:

Dette helikopteret har 22.500 hestekrefter  

Kalasjnikov er død, men rifla hans lever videre

Her sprenger Forsvaret fregatten i fillebiter