ÖRNSKÖLDSVIK: Den dyptbrummende V8-dieselen akkompagneres av høyfrekvent knirking fra larveføttene på en panservogn som ruller ut fra prototypverkstedet hos BAE Systems Hägglunds.
De neste tre årene vil de fleste vognene som kjøres ut fra fabrikken på den svenske østkysten være norske. Her bygges de nye CV90-stormpanservognene til det norske forsvaret.
Den første forserievogna ble ferdig i februar og markerte den første milepælen i Kampvognprosjektet som regnes som Hærens største investering noen gang. Ti milliarder kroner brukes på oppgradering og nybygging av 144 panservogner.
– Dette blir de mest avanserte vognene som hittil er bygget av oss, lover Gunnar Olsson som er BAE Systems Hägglunds’ prosjektleder for den norske leveransen.
Les også: – Føles som å få hundre hestekrefter ekstra
Mer ildkraft
Forsvaret kjøpte opprinnelig 104 CV9030N på midten av 1990-tallet. Én har gått tapt i Afghanistan. Dette var CV90 Mk I av den da nyutviklede vogna.
Når Norge går fra CV90 Mk I til Mk III, er det kort fortalt en overgang fra analoge til digitale panservogner med bedre beskyttelse. I første generasjon finnes ingen såkalt vetronikk. Nå har hver vogn 200 IP-adresser.
For et utrent øye ser nye og gamle vogner helt like ut. Når det gjelder kampdelen av systemet, er 30-millimetermaskinkanonen den samme. Poenget er at den bistås av langt bedre sensorer, siktemidler og oppgraderte tårn.
De termiske sensorene er to generasjoner nyere enn de som erstattes, og det er nye kameraer som gir mannskapet 360-graders utsikt.
Rettesystemet, det som får tårn og kanon til å snurre, er kraftigere og det manuelle maskingeværet som følger kanonen er erstattet av et elektrisk koaksialt maskingevær.
Øverst sitter Protector-våpenstasjonen (RWS) fra Kongsberg som kan utstyres med 12,7 mm maskingevær eller 40 mm granatkaster. Det å ha den roterende våpenstasjonen oppe på et tårn som også roterer er ingen ukomplisert montasje.
Legg til kapasitetsøkningen ved at sensorene knyttes sammen, og summen er forbedret ildkraft, altså en økt evne til å registrere og bekjempe fienden.
TUTV: Her flyr F-16 lavt gjennom Trollfjorden
Pansring og mobilitet
En vesentlig del av prosjektet handler om bedre pansring, altså beskyttelse av soldatene. Fokuset er vridd fra horisontale trusler mot miner og andre nedgravde eksplosiver kjent som IED.
Verken produsenten eller Forsvaret ønsker å avsløre detaljene i den nye beskyttelsesteknologien. Men det går an å si at det både er mer pansring og smartere pansring enn det som finnes på de eksisterende vognene.
Det fører selvsagt til vektøkning, nærmere bestemt fra 26 til 35 tonn.
Samtidig er dieselmotoren fra Scania oppgradert med et par turboer og et par liter ekstra slagvolum som øker effekten fra 445 til 595 kW, slik at effekt/vekt-ratioen er beholdt på 17 kW/tonn.
– Alt det mekaniske med kraftigere skrog og drivlinje er kjent teknologi. Utfordringene er å få all den nye teknologien til å fungere slik vi har tenkt og integrere alle sensorene slik at de ikke bare virker internt i vogna, men også deler informasjonen, sier Ragnar Wennevik som er prosjektleder i Forvarets logistikkorganisasjon (Flo).
For eksempel kan den ene vogna som er på vakt, benytte seg av alle de andre vognene i avdelingens sensorer og se alt hva de ser.
Så blir det selvsagt et spørsmål om våpnene også kan fyres fra en annen vogn, og sikkerhetsspørsmål knyttet til dette.
Les også: Prisbelønnet radar plukkes ned etter få år
Gummibelter
– Vi har hele tiden vært veldig fornøyde med CV90. Ting som kunne vært annerledes har vi nå kunnet rette opp ved at vi tar med oss erfaringene etter 20 års bruk når vi har stilt krav til utforming og funksjon. Jeg tror den vogna vi ender opp med er den beste som finnes, i hvert fall for vår bruk, enten det er i internasjonale operasjoner eller i Norge.
– I tillegg tar den seg veldig godt fram på snø. Det finnes konkurrenter på markedet som er helt sjanseløse i norske forhold, sier prosjektleder Wennevik.
Mobiliteten øker ytterligere ved at dagens stålbelter erstattes med gummibelter på de nye vognene.
Norge har brukt gummibelter i snart ti år, både på oppgraderte M113 og noen få CV90, og blir første nasjon til å bruke gummibelter på Mk III.
– Vi har gjort verifiserende tester som har gitt veldig bra resultater. Levetiden på disse gummibeltene er sammenlignbar med stålbelter, sier Olsson.
Gummibeltene bedrer framkommeligheten, spesielt på snø.
– De gir også en bedre akselerasjon. Det føles omtrent som å få hundre hestekrefter ekstra, samtidig som at drivstofforbruket reduseres, sier Wennevik.
Han legger til at gummibeltene gir langt mindre støy og vibrasjon og dermed bedre vilkår for folk og utstyr inne i vognene.
Les også: Alle norske kampfartøy får fjernstyrte våpenstasjoner
Viktig tidsskjema
En del av Kampvognprosjektet handler om gjenbruk, selv om ambisjonene på dette kanskje er senket noe fra den tidligste fasen.
Tårnene på samtlige eksisterende 103 CV-90 oppgraderes med ny innmat og suppleres med sju nye slik at det blir 110 CV90 Mk III med tårn.
I tillegg gjenbrukes skrogene på 34 eksisterende vogner som av vekthensyn skal brukes på tårnløse varianter. De ville blitt for tunge for drivlinja når de skal utstyres med ekstra pansring.
Av de siste 69 skrogene vil en del ende sine dager under minetesting. Resten skal avhendes.
Hittil har fabrikken tatt imot 20 vogner fra Flo lager, altså utstyr som ikke lenger var i daglig bruk. Etter hvert skal aktive vogner tas ut av tjeneste og inn til fabrikk for ombygging. Da tåles det ingen forsinkelser (se også faktaboks om leveranser).
– Vi er faktisk litt foran skjema nå, noe vi er glade og stolte over. Men vi er nødt til å styre hardt på tid. Dersom det skjærer seg med leveranser, risikerer vi å stå uten materiell som igjen vil gå ut over nasjonal beredskap og kompetanse. Det kan ikke skje, understreker Wennevik.
Bestiller flere varianterDa Norge bestilte CV90 i 1994, var det ikke penger nok til flere ulike varianter. Det ønsket går i oppfyllelse nå. Familiens nye CV90 Mk III-vogner fordeler seg på følgende fem varianter.
|
Les også:
Denne dronen ser ut som en rovfugl fra bakken
