52 nye F-35-kampfly til forsvarets flåte bidrar til at det nå etterlyser flere teknologer til luftforsvaret. (Bilde: Lockheed Martin)

FLO DIV LU

14 nye fregatt- og kystvakthelikoptre, 16 nye redningshelikoptre og 52 nye kampfly

Ingeniørmat

NH90

Norge har bestilt 14 fregatthelikoptre, der åtte er bestilt med kystvaktkonfigurasjon og seks med fregattkonfigurasjon, der de sistnevnte blir utrustet med sensorer og våpen til bruk i antiubåtkrigføring.

Tre helikoptre er klare, mens et fjerde blir snart levert. Målet er at leveransen skal være helt ferdig i 2017, og har en budsjettramme på 6,1 milliarder kroner.

F-35

Norge skal kjøpe inntil 52 nye F-35 kampfly. Kostnadene, inkludert nødvendig ekstrautstyr, trening, vedlikeholdsmateriell og våpen er estimert til 64 mrd kroner i 2014-verdi. De fire første norske flyene skal leveres i 2015 og 2016. Disse skal brukes til å trene norske mannskaper i USA. De første flyene som skal brukes i Norge planlegges levert fra 2017

AW101

Norge skal kjøpe inntil 16 nye redningshelikoptre. Ifølge kontrakten vil det første helikopteret bli levert 1. april 2017.

Tidsplanen som har ligget fast de siste årene tilsier en leverings- og innfasingstakt der samtlige Sea King skulle være erstattet av AW101 innen utgangen av 2020.

14 nye fregatt- og kystvakthelikoptre, 16 nye redningshelikoptre og inntil 52 nye F-35-kampfly. Denne handlelisten gjør at Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) nå skaffer teknologer i et tempo som er enestående i norsk forsvarshistorie.

– Prosjektene øker i omfang og kompleksitet. Dette krever et kjempeløft på ingeniørsiden, sier major og personelloffiser Christopher Lindahl i FLO Divisjon for Luftkapasiteter (FLO DIV LU).

Ikke bare skal FLO DIV LU prosjektere og understøtte de prestisjetunge nykomlingene før de etter hvert overleveres til Luftforsvaret.

Teknologene skal også drifte de eksisterende systemene. F16, Lynx, Bell, Hercules, Orion, Sea King og alle de andre tar ikke pause under tidenes handletur av flyvende forsvarsmateriell.

TUTV: Her flyr F-16 lavt gjennom Trollfjorden

Krevende teknologi

Enkelte vil kanskje forbinde FLO med førstegangstjeneste og depoter fulle av rekvisita som hvite lange underbukser, ludvigsekker og hullete teltduker.

Men i det nye Forsvaret – som ikke legger skjul på at det kan oppstå skarpe oppdrag, og ikke lenger er en oppdragelsesanstalt for kvisete tenåringsgutter – er avdelingene spekket av høyteknologi.

Og mer skal det bli når den nye leveransen av fly og helikoptre kommer på plass. Mens det tidligere var mest mekanikk i maskinene, er de nå fulle av svært avansert elektronikk.

Både selve anskaffelsen og den fremtidige driftingen krever altså en kraftig oppjustering i bemanningen og kompetansen. For er par år siden hadde hadde Divisjon for Luftkapasiteter 200 ansatte, i dag er det 230 ansatte. Nå skal organisasjonen videre opp i 260 ansatte – en vekst på 30 prosent på svært kort tid.

De fleste av de nye stillingene er ingeniører og sivilingeniører.

Denne måneden har rekrutteringsansvarlig for de sivile stillingene, Anne Lunder, hele 13 nye stillinger på blokka. Hun trenger syv overingeniører med minst bachelorgrad og fem senioringeniørstillinger med minst mastergrad.

I den knallharde kampen om ingeniører – der den mektige oljebransjen støvsuger markedet – er det krevende.

– Vi har tidligere måttet utlyse noen stillinger flere ganger, fordi ingen av søkerne var kvalifisert. Vi merker at det nå er blitt noe mer arbeidsgivers marked, og den senere tid har det blitt noe enklere å få tak i kvalifiserte søkere, sier Anne Lunder.

Les også: – Føles som å få hundre hestekrefter ekstra

Rekrutterer: Major Christopher Lindahl (i midten) og Anne Lunder er ansvarlig for rekruttering til Forsvarets logistikkorganisasjon på Kjeller. Senioringeniør Arild Grønnestad (t.v.) kom fra SAS i fjor vår. Foto: Per-Ivar Nikolaisen Per-Ivar Nikolaisen

SAS-hjelp

Forsvaret jobber nå på flere fronter for å fylle de tomme plassene. Det jaktes på både nyutdannede og mer erfarne folk.

Det offentlige kan som vanlig vanskelig konkurrere på lønn, men gulrota er å få sjansen til å jobbe med noen av verdens mest avanserte flyvende farkoster.

En F35-anskaffelse på CV-en vil se bra ut for de fleste, dessuten hevder FLOs luftgjeng å kunne tilby godt arbeidsmiljø, balanse mellom familieliv og arbeid, kursing og muligheten til å arbeide i internasjonale fagmiljøer.

FLO har hatt flere fremstøt opp mot ingeniørutdanningene og får også hjelp fra et eksternt rekrutteringsselskap.

Situasjonen i det sivile flyselskapet SAS har dessuten kommet som en gavepakke til Forsvaret. SAS skal nedskalere og flytte hele ingeniøravdelingen sin til Stockholm – noe som har gjort at flere svært erfarne flyingeniører ser seg om etter ny jobb.

Arild Grønnestad er blant de relativt nyrekrutterte. Han har snart 30 år bak seg som ingeniør i Braathens og SAS. Nå jobber Grønnestad med anskaffelsen av NH90, de 14 nye fregatt- og kystvakthelikoptrene.

Som kjent har det vært både forsinkelser og mangler på de første helikopterne som ble levert fra italienske Augusta Westland.

Norsk politisk press og tettere oppfølging – blant annet ved at Grønnestad og andre teknologer er til stede mange uker i året på fabrikken til NH Industries utenfor Venezia i Italia – har gjort at det nå er færre feil.

– Flydokumentasjon og sertifisering i det sivile og det militære er mye av samme sak. Den eneste forskjellen er at det er litt mer hemmeligheter her enn i det sivile, sier Grønnestad om jobben han har hatt siden april i fjor.

Les også:  Dette helikopteret har 22.500 hestekrefter

Lite hierarkisk

I det siste har FLO rekruttert fra fagområder som jernbane og telekom – i tillegg til flyselskaper som SAS.

Det kan være mange grunner til at enkelte imidlertid vil vegre seg mot en jobb i Forsvaret – blant annet minnene fra rekruttskolens hierarkiske og til tider stivbente system.

– I starten var det uvant med alle disse uniformerte. Men det var en tilvenningssak, sier Grønnestad.

Han mener det ikke er særlig annerledes enn at fagfolkene på kirurgisk avdeling på et sykehus også er uniformerte – som leger og sykepleiere.

– Jeg opplever dette som en konstruktiv «nei-institusjon». Man har høy takhøyde, fagfolkene blir lyttet til og kan si nei til lederne på et faglig grunnlag, mener Grønnestad.

Major Lindahl lover at nye ingeniører ikke skal trenge å bry seg om oppstilling og sluttet orden – eller få høylydte kommandoer fra kvinner og menn i uniform.

Les også: Dette flyet kan fly New York-London på under én time

Et verdivalg

Men en ting må de nye «rekruttene» tenke gjennom. De blir en del av det enkelte utenfor Forsvaret vil kalle en "krigsmaskin", en organisasjon som de senere årene har vært på flere skarpe oppdrag i utlandet.

– Vi trenger helt klart reflekterte medarbeidere, Forsvarets hovedoppgave er tross alt å forsvare Norge og norske interesser ved bruk av militærmakt, sier major Christopher Lindal.

Les også:

Unike bilder viser hvorfor helikoptre støyer  

Kalasjnikov er død, men rifla hans lever videre

Denne dronen ser ut som en rovfugl fra bakken