DEBATT: Kjernekraft

Ikke noe grønt skifte med kjernekraft

Med jevne mellomrom lanseres atomkraft som løsningen på klimautfordringene. Det er ingen annen måte å klare å målene i Parisavtalen innen 2030 hevdes det. Atomkraften er utslippsfri og anbefales av FNs klimapanel – hevder enkelte. Det er feil.

En arbeider står foran tanker fylt med radioaktivt vann ved Fukushima DaiIchi kjernekraftverk. I dag er det ti år siden ulykken.
En arbeider står foran tanker fylt med radioaktivt vann ved Fukushima DaiIchi kjernekraftverk. I dag er det ti år siden ulykken. (Foto: Toru Hanai/AP/NTB)

Med jevne mellomrom lanseres atomkraft som løsningen på klimautfordringene. Det er ingen annen måte å klare å målene i Parisavtalen innen 2030 hevdes det. Atomkraften er utslippsfri og anbefales av FNs klimapanel – hevder enkelte. Det er feil.

  • Debatt

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Debattinnlegg kan sendes til nettdesk@tu.no

FNs klimapanel har laget en del projeksjoner av hvordan vi kan nå målene om kutt i CO₂. De har ikke laget anbefalinger for tiltak, og slettes ikke anbefalinger om utbygging av kjernekraft. En storstilt satsing på kjernekraft de neste årene vil føre til økte utslipp, ikke reduserte. I tillegg kommer økte kostnader, økt risiko for ulykker og et evig avfallsproblem.

I den vestlige verden er kjernekraft på sterk retur. De fleste atomkraftverkene er bygget mellom 1970 og 1990. Av ca. 290 reaktorer er 111 allerede stengt. Tyskland, Italia, Østerrike og Litauen har vedtatt å avvikle sine reaktorer. Offisielt er det 14 reaktorer under bygging, svært mange av dem har vært under bygging siden 1980-årene. Det betyr at mange aldri vil bli realisert.

Bidrar ikke til klimamålet for 2030

Finland har hatt en reaktor under bygging siden 2005. Sverige har stengt 7 av sine reaktorer, men har fortsatt 6 reaktorer i drift. De er fra begynnelsen av 1970-tallet. Om de skal bygge nye kjernekraftverk til erstatning av de gamle, vil de ikke rekke å bygge dem før de gamle må avvikles. Og de rekker ikke å ha nye kjernekraftverk på plass slik at det vil påvirke klimamålet for 2030.

I noen land diskuterer man bygging av små kjernekraftverk som vil være billigere å bygge, ikke ha så stor risiko for ulykker. Dette er imidlertid kun på tegnebrettet. Hvis det skulle gå etter planen vil de likevel først kunne levere kraft en gang på 2030-tallet. Men det er rimelig å anta at også dette er et for optimistisk anslag, fordi man undervurderer motstanden i folket mot å få et kjernekraftverk i nabolaget.

I USA vedtok president Bush i 2005 en lov som innebar planlegging av en rekke nye atomkraftverk. De har imidlertid endt i konkurser og skandaler. Kun to reaktorer er ferdigstilt de siste 30 åra, mens mange er avviklet.

10 prosent av energiforbruket

Energi fra atomkraftverk utgjør ca. 2,5 % av energiforbruket i verden. Atomkraftens andel av elproduksjonen var 16,5 % i 1997 og falt til 10 % i 2017. Årsaken er åpenbar: Allerede i dag er prisen på strøm fra fornybar energi omtrent halvparten så dyr som kjernekraft ved nybygging – om man skal ta hensyn til nødvendig sikkerhet slik man gjør i Europa.

Når kjernekraften globalt ikke taper andel, skyldes det nye kjernekraftverk i land som India og Kina. Det er ikke tilfeldig: Begge landene har atomvåpen. Å bygge ny kjernekraft som er dyrere enn fornybar kraft, kan bare skje med sterk statssubsidiering. Det kan skje når staten har flere formål, som å ha atomvåpen. Av verdens 9 atomvåpenstater har tre av dem utviklet atomvåpen under dekke av atomkraft i strid med ikkespredningsavtalen.

Norsk avfall må lagres

I lille Norge har vi ikke hatt atomkraft. Men vi har hatt to små test-reaktorer. De er nå stengt og vi må jobbe med varig lagring av atomavfallet. Avfallet skal lagres utilgjengelig og upåvirket av ytre endringer i 100.000 år.

Lagringen av det mikroskopiske avfallet er foreløpig beregnet til å koste ca. 25 milliarder. Foreløpig har ingen land etablert en varig lagring av avfallet. Tyskland har brukt milliarder på midlertidig lagring og har jobbet med å etablere et sluttlager i Gorleben siden 1970-tallet. I 2013 ble dette prosjektet skrinlagt og man begynte prosessen på nytt.

Enorme konsekvenser

Verden har opplevd noen store atomkraftulykker. Konsekvensene er enorme. Statens strålevern beregnet at Tsjernobyl-ulykken i 1986 innebar ca. 400 dødsfall som følge av kreft i Norge og ca. 90 tilfeller av genskader over 50 år (kilde: «Ti år etter Tsjernobyl: følger for matproduksjon og helse»). Hvis kjernekraft skulle øke i stedet for å minske, øker også den statistiske ulykkesfaren.

Dersom vi ser på alle kjeder i produksjonen av atomenergi, er den slettes ikke utslippsfri. Svært mye utslipp er knyttet til etableringen av anleggene. Å bygge ny atomenergi vil fram til 2030 bety en formidabel utslippsøkning. Å satse på fornybare energikilder er tryggere, renere, billigere og raskere.

Artikkelen er oppdatert etter publisering, med kilde for påstandene om effektene av Tsjernobyl-ulykken.)

Les også

Kommentarer (38)

Kommentarer (38)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå