Jad Oseyran leder IBMs Center of Execellence for sirkulær økonomi i Amsterdam.
Jad Oseyran leder IBMs Center of Execellence for sirkulær økonomi i Amsterdam. (Foto: Knut Bjørheim)

Jad Oseyran i IBM introduserer sirkulærøkonomisk digital tvilling

IBMs digitale tvilling skal hjelpe byggenæringen å bli bærekraftig

– Dette kan bli en ny inntektskilde for hele bransjen, sier Jad Oseyran i IBM.

At den amerikanske datagiganten ønsker å innta en ledende rolle innen sirkulærøkonomi, skyldes naturligvis ikke bare en miljøvennlig ledelse. IBM har sett at det er penger å tjene på klima-innovasjon.

– Vi ønsker å lage en plattform for utveksling av brukte materialer og råvarer, forklarer Jad Oseyran, leder for IBMs globale kompetansesenter for sirkulærøkonomi i Amsterdam.

– I byggebransjen er det mange som driver med små marginer. Priser og lønnskostnader er skviset til smertegrensa, det er ikke lenger så lett å spare seg til en bedre bunnlinje . Men det kan man oppnå ved å legge om til sirkulærøkonomi, påstår han.

Les også

Jad Oseyran har jobbet med mange undersøkelser og rapporter om sirkulærøkonomi og er en ettertraktet foredragsholder. Det siste året har han blant annet holdt innlegg under G7- og G20-toppmøtene.

TU Bygg møter Oseyran på hovedkontoret til IBM Norge, som jobber aktivt for å spre det sirkulærøkonomiske budskapet. I Oslo har nederlenderen deltatt i et dialogmøte med et hundretall aktører i den norske byggenæringen. Senteret som Jad Oseyran er leder for, ønsker å innføre noe av det samme som IBM har fått til med Gars-prosjektet. Gars står for Global Asset Recovery Services, og prosjektet har gjort det skarpt med gjenbruk av datakomponenter.

– Rett og slett smart forretningsvirksomhet

– Selv om IBM har redusert maskinvareproduksjonen betraktelig, var det naturlig for oss å starte med gjenbruk i elektronikkbransjen. Det er der vi kommer fra. Gars har på kort tid vokst til å bli et solid underbruk av IBM og omsetter nå for milliarder. Hovedformålet er gjenbruk av egne maskiner, og vi har opprettet en egen returkjede for brukte komponenter, slik at de kommer tilbake til fabrikken og blir deler i nye maskiner, sier Oseyran.

Så hvis du kjøper en ny IBM-maskin i dag, kan den inneholde deler og materiale fra brukte komponenter.

Vi må finne ut hvordan vi kan opprette en leveransestrøm for brukte materialer. Et slags Ebay for byggebransjen.

Jad Oseyran

– Det er ikke noe kundene bryr seg om. Vi har testet delene, og vi gir den samme garantien som om varene var nye. Dette sparer både vi og miljøet på. Det er rett og slett smart forretningsvirksomhet, bedyrer han.

Gars-suksessen ble en vekker for Oseyran. Ni måneder etter at Gars så dagens lys, rettet han og IBM blikket mot byggebransjen, hvor de mener det er enda mer å vinne på sirkulærøkonomiske tiltak.

– Byggebransjen har hatt et voldsomt forbruk av naturressurser over lang tid. Nærmere halvparten av verdens naturresurser går til denne industrien. Og når et bygg rehabiliteres eller rives, kaster vi nesten alt på dynga og begynner på nytt igjen. Med tanke på hvor mye CO2 som slippes ut under utvinning av råvarer, er det opplagt at vi ikke kan holde på slik lenger. Befolkningsvekst og økonomisk vekst vil snart føre til knapphet på råvarer. Det første vi vil merke, er at prisene stiger, forklarer Oseyran.

Les også

Han har en klar formening om hvordan byggebransjen kan bli grønnere. At den sirkulære modellen også kan gi økt fortjeneste for eiendomsselskap og entreprenører, bør være inspirasjon nok, mener han.

Sirkulær tvilling

– Der den lineære produksjonslinjen starter med utvinning av råvarer og ender med forsøpling, vil den sirkulære starte og slutte med gjenbruk. Det blir ingen utarming av jordas mineraler og ressurser, og minimalt med forurensning før, under og etter bygging.

– Hvordan skal man få til dette i praksis?

Jad Oseyran leder IBMs Center of Execellence for sirkulær økonomi i Amsterdam.
En digital tvilling for sirkulærøkonomi vil gjøre alle former for eiendomskjøp tryggere, mener Jad Oseyran. Foto: Knut Bjørheim

– Først må vi venne oss til å se på bygninger som verdifulle materialbanker, sier Oseyran og viser til en IBM-rapport om kostnader i byggebransjen. 40 prosent av bransjens utgifter går til materialer og råvarer, konkluderer rapporten. Bare 18 prosent går til lønninger.

– Vi må finne ut hvordan vi kan opprette en leveransestrøm for brukte materialer. Et slags Ebay for byggebransjen. Jeg snakker ikke bare om konstruksjonsmaterialer som stål, tre og betong, men alt som finnes i bygningene. Dører, vinduer, møbler – alt. Hvis du har full oversikt over dette, hvorfor skulle det ikke være mulig å tilby dette kommersielt? Produktene må inneholde detaljerte beskrivelser av produktenes egenskaper og hvilken forfatning de er i. Det må også foreligge langsiktige planer for når bygg skal rehabiliteres og rives, slik at interessenter vet når de kan få varene sine, fremholder Oseyran.

– Tror du dette vil bli lettere nå som flere tar i bruk digitale bygningsmodeller?

– Ikke uten videre. Bimmene i dag er primært laget for arkitekter, ingeniører og byggeledere. De handler mest om hvordan man bygger, vinkler og lengder, de er ikke utformet med tanke på gjenbruk. Vi er nødt til å tilføre en ny dimensjon til modellene. Derfor jobber vi med å lage det vi kaller en sirkulær digital tvilling, et verktøy som skal gi oversikt over alt du trenger å vite for gjenbruk. Hva finnes i bygningen? Hva består materialene av? Hvordan er de festet, er de boltet eller limt fast? Hvor slitte er de? Informasjon som er viktig å ha når du skal planlegge demontering av bygningen, fastslår Oseyran.

Sertifikat som følger bygget

Planleggingen og utarbeidingen av dette verktøyet foregår i regi av Europakommisjonen, som har valgt å gi prosjektet støtte i tre år. Oseyran forklarer at de ønsker å lage et produktpass for alle gjenvinnbare bygningsdeler, et dokument med informasjonen som trengs for å foreta verdivurderinger av gjenstandene.

– Markedet i dette gjenbrukssamfunnet vil drives av profesjonelle anskaffere. De må kunne stole på at det de kjøper, holder høy kvalitet. Produktene må kvalitetssikres og sertifiseres. I neste omgang kan vi summere produktpassene og lage et verdipass for hele bygninger. Det vil være i eiernes oppgave å holde disse registrene oppdatert, det er jo de som vil få inntektene når bygget skal demonteres.

Sammen med det største eiendomsselskapet i Nederland, Bam, har IBM regnet ut innsparingspotensialet ved gjenbruk av bygningsmaterialer. Bare i Europa kom de fram til at det var snakk om en årlig besparelse på 1,05 billioner kroner (113 milliarder euro).

– Det ga oss et perspektiv på hvilke muligheter det ligger i å lage et profesjonelt system for resirkulering, konstaterer Oseyran.

Trygghet for kjøpere

I dag famler takstmenn, meglere og kjøpere i blinde. Som regel må de gjette hva som befinner seg bak vegger og tak.

Jad Oseyran

Han understreker at bygningene vil stige i verdi når de også blir ansett som materialbanker der de fysiske bestanddelene får en konkret verdi. Dette kan få en rekke positive ringvirkninger, mener han. Det vil eksempelvis innebære en stor trygghet for huskjøpere å vite eksakt hva de byr på.

– I dag famler takstmenn, meglere og kjøpere i blinde. Som regel må de gjette hva som befinner seg bak vegger og tak, og sette en verdi ut fra det. Mange kjøpere har smertelig fått erfare at de gjettet feil, fastslår Oseyran.

Espen Ramsbacher, IBMs direktør for forretningsutvikling i Norge, legger til at også forsikringsselskapene vil nyte godt av dette.

– Med bygningspass vil forsikringsselskapene vite hva de faktisk forsikrer, og om det for eksempel er tvilsomme materialer i bygget, sier han.

Utviklingsdirektøren ser flere inntektsmuligheter med den sirkulære forretningsmodellen. Prosessen med verdivurdering og innsamling av informasjon om bygningsdeler, vi bli en stor geskjeft.

Les også

– Firmaer som kan kartlegge materialer og annet innhold i eksisterende bygninger, vil få mye å gjøre framover, tror han.

Ramsbacher og Oseyran peker på blant annet laserskanning og andre nye teknologier, som hyperspectral imaging, som gjør at man kan avdekke hva som finnes inne i veggen.

– IBM har selv utviklet en app som kan registrere inventar i bygninger ved hjelp av bildegjenkjenning og kunstig intelligens, sier Oseyran

Produsentens ansvar

Espen Ramsbacherog Jad Oseyran i IBM
Utviklingsdirektør Espen Ramsbacher (t.v.) i IBM Norge mener vi må revurdere hvem som skal eie de vitale delene av en bolig. Foto: Knut Bjørheim

Noe av det mest oppløftende med den sirkulære økonomien, synes han, er at produsenter vil gå tilbake til å tenke kvalitet igjen. Hvor mange har ikke fått høre at reparasjon ikke lønner seg bare fordi en liten del i en hvitevare har sluttet å fungere? Eller at deler i biler og elektriske apparater er fremstilt med dårlig kvalitet for at produsentene skal tjene på utskifting etter at garantien er ute?

– Med den sirkulære modellen vil produsentene tjene på å lage ting som varer. Det beste er om  selv får produktene sine tilbake når bygges skal ned. Det er jo de som kjenner dem best og vet hvordan det bør vedlikeholdes, argumenterer Oseyran.

– Kan hende kan de beholde eierskapet gjennom byggets levetid, slik at den som eier bygningen, bare leier vaskemaskinen eller lampene av produsenten i en gitt periode, foreslår Ramsbacher.

Les også

Jad Oseyran kan opplyse at slike ordninger allerede eksisterer i Nederland.

– Kjæresten min har en avtale med Miele som gjør at hun bare betaler per klesvask, forteller han.

– Det er en sensor som registrerer når hun bruker vaskemaskinen. Det er en avansert, dyr maskin, og det står i kontrakten at om det skjer noe med den, så er Miele ansvarlig for å reparere den. Og da vil de garantert komme kjapt, ellers tjener de jo ikke noe på den.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå