Turbinene om bord på Edvard Grieg er blant de vanligste på norsk sokkel, av typen LM2500. Her er en tilsvarende turbin.
Turbinene om bord på Edvard Grieg er blant de vanligste på norsk sokkel, av typen LM2500. Her er en tilsvarende turbin. (Foto: BakerHughes GE)

ELEKTRIFISERING AV EDVARD GRIEG

I 2014 sa Stortinget at plattformen skulle gå på strøm. I 2017 ville oljedepartementet vite mer om gassturbin-løsning

Alternativet var ikke lagt på hylla.

For fem år siden avdekket Teknisk Ukeblad Edvard Grieg-plattformen var designet slik at turbinene om bord ikke kunne skrus av, uten at plattformen måtte bygges om for å få dekket behovet for varme.

Saken førte til politisk rabalder, siden det var bestemt at plattformen skulle drives med kraft fra land, dersom en slik kraftløsning ble vedtatt.

I 2014 vedtok Stortinget at kraftbehovet til feltene Johan Sverdrup, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krogh skulle drives med kraft fra land.

Teknisk Ukeblad kan nå avdekke at gassturbin-alternativet ikke var lagt på hylla to og et halvt år etter at Stortinget hadde vedtatt at hele kraftbehovet til blant annet Edvard Grieg-feltet skulle dekkes med kraft fra land.

Norske oljemyndigheter ba i januar 2017 Lundin om mer informasjon om alternativet som innebar å kjøre én av turbinene på plattformen, for å dekke plattformens behov for varme.

WHRU-alternativet

I januar 2017 sendte Lundin et rapportutkast til Oljedirekoratet angående «Anbefalt
fremtidig løsning på innretningen på Edvard Grieg-feltet».

Utkastet beskrev tre alternativer for kraft- og varmegenereringen på Edvard Grieg.

Teknisk Ukeblad er blitt nektet innsyn i rapport-utkastet, men Oljedirektoratet bekrefter at de tre alternativene var elkjel, gasskjel og WHRU (som forutsetter at en turbin går).

WHRU

  • WHRU står for Waste Heat Recovery Unit, og vil si en løsning der varmen fra én eller begge turbinene gjenvinnes.
  • Det er en slik løsning som i dag er installert knyttet til de to GE LM2500-turbinene om bord på Edvard Grieg.
  • WHRU-alternativet forutsetter at minimum én av turbinene kjører og at den produserer kraft.

– Det er det som ble utredet. Vi kan ikke si hva vi har anbefalt, men vi har sett etter den beste kost/nytte-løsningen, det er det som er vår jobb, forteller kommunikasjonsrådgiver Bjørn Rasen i Oljedirektoratet.

Oljedirektoratets vurdering ble sendt videre til Olje- og energidepartementet.

I forbindelse med utredningsarbeidet ba myndighetene i januar 2017 om oppdatert informasjon for «alternativ med WHRU» og «alternativ med elektriske kjeler». Det kommer frem i en epost fra Olje- og energidepartementet til Lundin som TU har fått innsyn i.

I eposten kommer det også frem at det var «behov for snarlige avklaringer vedrørende varme/kraft».

Tidligere olje- og energiminister Terje Søviknes har senere svart til Stortinget at Lundin oppgir at det, av prosjektgjennomføringsmessige grunner, ikke er hensiktsmessig å ta beslutning knyttet til dekking av Grieg-innretningens varmebehov fra 2022 før tidligst i 2020.

– Jeg har ingen informasjon som tilsier at det tidsløpet operatøren har skissert ikke er realistisk for at varmebehovet på Grieg-innretningen kan dekkes med kraft fra land fra 2022, svarte Søviknes til Stortinget sommeren 2018, på spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) og partifelle Kari Elisabeth Kaski.

– Oppdatering i nær fremtid

Teknisk Ukeblad har sendt Lundin en rekke spørsmål om rapportutkastet. Blant annet om de fortsatt utreder WHRU-alternativet.

– Spørsmålene du har nedenfor er knyttet til en over to år gammel rapport. Siden da har partnerskapet studert dette videre, og Olje- og energidepartementet forventer å kunne gi en oppdatering i nær fremtid, svarer Frøydis Eldevik i Lundin.

Edvard Grieg skal få kraft fra land i 2022. Innen da må operatør Lundin ha en løsning for å dekke varmebehovet på plattformen. (Foto: Lundin-Norway)

Hun har tidligere fortalt at det fremdeles pågår tekniske studier i rettighetshavergruppen, hvor alternative løsninger for hvordan varmebehovet skal dekkes etter at områdeløsningen er på plass blir studert. 

– Lundin Norway og partnerskapet på Edvard Grieg feltet har helt klar intensjon om å oppfylle vedtakene i Stortinget når det gjelder Edvard Grieg og kraft fra land. Vi har en god dialog med Olje- og energidepartementet i sakens anledning, skrev Frøydis Eldevik i en e-post til Teknisk Ukeblad.

Tidligere olje- og energiminister Terje Søviknes svarte Stortinget i sommer at det var elkjel og gasskjel som utredes av Lundin.

Oljedirektoratet svarer følgende på generelt grunnlag om vurderinger de gjør.

– Vi gir anbefalinger til Olje- og energidepartementet som de bruker videre i saken. Generelt så ber vi også selskaper om vurderinger av løsninger, og vi kan gå tilbake og be om mer informasjon om de enkelte løsningene. Det er helt typisk at man utreder alle alternative løsninger, forklarer Bjørn Rasen i Oljedirektoratet.

Ifølge olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg kommer det svar om varmeløsningen til Edvard Grieg-feltet i utbyggingsplanen for andre byggetrinn av Johan Sverdrup-feltet. Planen er nå til behandling hos Olje- og energidepartementet og den kan trolig bli sendt til Stortinget før jul. Freiberg bekreftet selv nylig at den kommer «i nær fremtid».

– En veldig rar løsning

Nylig skrev Teknisk Ukeblad at flere Stortingsrepresentanter frykter at turbinene på Edvard Grieg aldri vil bli slukket, slik de mener stortingsvedtaket krever.

Én av dem er Tore Storehaug (KrF). Han reagerer slik på opplysningene om at WHRU-alternativet ble utredet etter Stortingsvedtaket:

– Det vil være en veldig rar løsning. Det fremstår som et mye dårligere alternativ enn varmekjeler, når Stortinget sier at Lundin skal drive plattformen med elektrisk kraft. Det vil være rart å ha en turbin gående for å kunne bruke et sideprodukt til turbinen, sier han.

«En vanskelig situasjon»

Nettopp en slik WHRU-løsning ble beskrevet under et møte mellom Lundin og Oljedirektoratet i 2013. Dette kommer frem i referatet:

«Alternativ A innebærerer en delelektrifisering av EG (Edvard Grieg, red.anm.) som medfører at en av de to turbinene som skal installeres på EG fortsatt må drives etter at ev kraftkabelanlegg er i drift. Denne løsningen vil ikke tilfredsstille vilkåret», skrev Oljedirekoratet om løsningen i 2013 og siktet til vilkårene i utbyggingsplanen.

I samme møtereferat påstod Oljedirektoratet at Lundin hadde «satt myndighetene i en vanskelig situasjon». Årsaken var at den eneste måten å oppfylle vilkåret i utbyggingsplanen om å kunne drives med kraft fra land, var en kostbar ombygging av plattformen som ville kunne hindre god ressursutnyttelse på feltet, ifølge direktoratet den gang.

Møtereferatet var utslagsgivende for at Teknisk Ukeblad i 2013 kunne avdekke uenigheten mellom Lundin og oljemyndighetene.

Fagmyndighetene anbefalte WHRU

Likevel, så var det nettopp en slik WHRU-løsning som senere ble anbefalt av Oljedirektoratet.

«OD har foretatt en foreløpig vurdering av varmebehovet på Grieg-feltet. OD mener at det er samfunnsøkonomisk mest hensiktsmessig at varmebehovet dekkes med eksisterende varmegjenvinningsenhet tilknyttet en gassturbin. Det vil også være en fordel for områdeløsningen å ha reservekapasitet i form av en turbin», het det i utbyggingplanen for Johan Sverdrup fase 1, som ble overlevert Stortinget i april 2015.

Kjøre bittelitt

Lundin bekreftet i 2014 at de den gang planla å kjøre den ene turbinen, selv om det skulle komme kraft fra land-løsning som plattformen kunne koble seg på.

– Det vi sier, er at alt strømbehovet vil dekkes fra land. Så kan vi, hvis vi vil, kjøre den ene turbinen bittelitt, for å få varme til prosessen med å skille olje og vann, uttalte daværende Lundin-sjef Torstein Sanness til Teknisk Ukeblad.

Det har også tidligere kommet frem informasjon som kan tyde på at Lundin var lite lystne på å installere elkjele eller gasskjele på plattformen.

«Foreløpige studier operatøren (Lundin, red.anm) har gjennomført, viser at en løsning der varmebehovet dekkes med elektriske eller gassfyrte kjeler, i stedet for gjennom varmegjenvinning fra én gassturbin når områdeløsningen er på plass, kan medføre kostnader på flere milliarder kroner. Dette skyldes blant annet behov for betydelige modifikasjonsarbeider på plattformen samt behovet for en stans i produksjonen både for Grieg- og Aasenfeltet med tilhørende utsettelseskostnader, i tilknytning til en eventuell slik omlegging. Det er foreløpig betydelig usikkerhet knyttet til de ulike modifikasjonenes omfang og de tilhørende kostnadsanslagene», het det i forslaget til utbyggingsplan for første del av Johan Sverdrup-feltet som ble levert Stortinget i 2015.

Teknisk Ukeblad sendte onsdag en rekke spørsmål til Olje- og energidepartementet angående vurderingen av alternativer for kraft og varmegenerering på Edvard Grieg plattformen som ble gjort i 2017. Disse er foreløpig ikke besvart. 

Kommentarer (7)

Kommentarer (7)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå