Hurtiglading av elbiler

Hvordan skal hurtiglading bli enkelt? Ladeaktørene er uenige

Hver aktør har sin visjon for hvordan lading skal bli brukervennlig.

Elbiler hurtiglader ved Olrud Handelspark. Ladeaktørene er ikke enige om hvordan hurtiglading skal bli enkelt.
Elbiler hurtiglader ved Olrud Handelspark. Ladeaktørene er ikke enige om hvordan hurtiglading skal bli enkelt. (Eirik Helland Urke)

Hver aktør har sin visjon for hvordan lading skal bli brukervennlig.

Hurtiglademarkedet er i dag fragmentert og uoversiktlig. Det finnes ikke én omforent betalingsløsning. Derfor må norske elbilister gjerne registrere seg flere steder for å lade på reise.

Vidar Sandland, seniorrådgiver i NorSIS, kaller betalingsløsningene i ladebransjen for et totalt kaos – et virvar av apper og SMS-løsninger for hver eneste ladetjeneste.

Forskjellige betalingsløsninger henger sammen med at det er mange ulike aktører med forskjellige interesser (se faktaboks).

Problemstillingen er ikke ny. I 2014 begynte Elbilforeningen å sende ut ladebrikker til alle sine medlemmer, ettersom de så at ladeaktørene jobbet på hver sin kant. De håpet ladebrikkene ville gjøre lading enklere. 

I dag er RFID-baserte ladebrikker blant de aller mest brukte metodene for å identifisere seg for lading. Brikken fordrer imidlertid at du oppretter et kundeforhold og registrerer ladebrikken hos hver enkelt ladeaktør, så fullt så enkelt er det ikke. I tillegg har RFID-ekspert Nicolai Grødum og Norsis advart om svært lavt sikkerhetsnivå på brikkene. 

– Må finne felles løsning

Ulike aktører og interesser

  • Recharge og Ionity er eksempler på aktører som eier ladeinfrastruktur, men som overlater til andre å selge tjenester på laderne. De kalles gjerne ladepunktoperatører (Charge Point Operator, CPO). De er ikke avhengig av å ha et sluttkundeforhold. Ionity eies for eksempel av flere av de største bilprodusentene. Bilprodusentene selger da ladetjenester til elbileierne og har sluttkundeforholdet. 
  • Så finnes det også selskaper som ikke eier infrastruktur, men som selger tjenester på andres ladere. Disse kalles gjerne for mobilitetstjenesteleverandører (Mobility service provider, MSP). De har da sluttkundeforholdet, og lager avtaler med de som eier ladeinfrastrukturen. Det gjelder for eksempel Fortum Charge&Drive, Plugsurfing og Elton. Bilprodusenter som Hyundai, Audi, Volkswagen, Mercedes og Ford har også laget løsninger og roamingavtaler med flere ladeoperatører slik at bileierne kan lade på deres ladere med bilprodusentens app eller ladebrikke. Tyske Digital Charging Solutions GmbH står bak flere av bilprodusent-løsningene. 
  • Aktører som Mer, Eviny, Circle K og Kople eier ladeinfrastrukturen i tillegg til å være tjenesteleverandør på laderne (både CPO og MSP). Det gjør at de gjerne vil ha et sluttkundeforhold og at kunden skal forholde seg til dem når de lader på deres ladere. De tilbyr apper med ulik funksjonalitet, bonusprogram og andre tilbud som har til hensikt at kundene skal velge dem fremfor en annen. Disse aktørene er også ulike, noe som kan medføre ulike prioriteringer. For eksempel har Circle K 470 drivstoffutsalg i Norge, og er eid av Couche-Tard som driver med drivstoff og detaljhandel. De ønsker sannsynligvis å etablere ladestasjoner på disse utsalgsstedene. Mer er på sin side heleid av Statkraft, mens Eviny er deleid av Statkraft og flere kommuner på Vestlandet. Sistnevnte har også mange ladestasjoner i Vestlandsregionen. 

Sandland i NorSIS anerkjenner ladebrikkene som et tidlig forsøk på å gjøre ladingen enklere. 

– Nå har ladebransjen fått erfaringer. Det er på tide å tenke nytt, slik at balansen mellom sikkerhet og brukervennlighet blir bedre, sier han.

Sandland mener ladebransjen er nødt til å finne en felles løsning. Han henviser til Entur-appen, som samler kollektivselskaper i hele landet.

Som ledd i et slikt arbeid mener han at dagens usikre RFID-brikker bør vurderes å skrotes, alternativt å bytte til en sikrere RFID-løsning. 

– I en fremtidig betalingsløsning for hurtiglading må både sikkerheten og brukeropplevelsen være god. Man må bli enig om en standard, sier han. 

Ikke enige

Vi har spurt ladeaktørene Circle K, Eviny (tidligere BKK), Fortum Charge and Drive, Kople, Mer om NorSIS` oppfordring til samarbeid og enighet.

Vi har også hørt med Ionity og Tesla om fremtidens hurtiglading.

Hva er deres visjon for en enkel, sikker og brukervennlig ladeopplevelse på tvers av ladeoperatørene?

Vel, det korte svaret er at aktørene ikke er enige. Mens noen er for én sentral løsning, mener andre at det er bedre for kundene med konkurranse om løsningene. Andre håper igjen at deres løsning skal bli løsningen som fungerer over alt.

Mye omtalte løsninger som kortbetaling og Plug&Charge dukker opp i svarene, men det er ingen rød tråd.

Med andre ord ser det ikke ut som man har det beste utgangspunktet for å finne én løsning som fungerer over alt. 

Circle K: Positive til samarbeid

Circle Ks sjef for offentlig lading Lars Bjørnå sier at de gjerne vil at «alle aktører i bransjen håndterer utviklingen som en familie med et felles ansvar for kundenes opplevelse». Bjørnå sier at Circle K er positive til samarbeid som ikke rammes av konkurranselovgivningen.

Circle K eier egne ladestasjoner, men samarbeider også andre aktører som Ionity og Mer noen steder.

– Vi jobber nå med nye betalingsløsninger som bankterminaler/tap&pay, Plug&Charge og roaming-løsninger som vil gjøre livet enklere for ladekundene, sier han. 

Han tror RFID spiller en mindre viktig rolle i fremtiden og erstattes av mer brukervennlig og sikrere alternativer. 

Eviny vil ha konkurranse, ikke sentral løsning

Odd Olaf Askeland, Evinys leder for hurtiglading, sier at de tror kundene er mer tjent med at ladeaktørene konkurrerer om dem, enn at det skal bestemmes en sentral løsning. 

Han mener at dersom man skulle ha hatt én felles løsning, levert av det offentlige, ville fokus fort vært å holde kostnadene nede. 

– Konkurranse om å tilby den beste kundeopplevelsen har medført at alle ladeaktørene bruker tid og ressurser på forbedring av løsningene sine, sier Askeland.

Han viser til at Eviny tilbyr ladekurver under lading og på kvitteringene, og at selskapet har bonusprogram og mulighet til å filtrere bort ladere som ikke hurtigladere, blant annet. 

Askeland har tidligere sagt til TU at Eviny anbefaler kundene å bruke app fremfor ladebrikke. Han tror også at app eller andre web-baserte løsninger vil ta over for RFID-brikker

– Dette gir et bedre sikkerhetsnivå og eksisterer allerede, sier Askeland. 

Les også

Fortum: Bruk vår app overalt

Fortum Charge and Drive selger ladetjenester, men de eier ikke egne ladestolper etter at de solgte Recharge-laderne til Infracapital i 2020.

Fortums ambisjon er at elbilistene skal kunne lade med Fortums brikke og app på samtlige ladestasjoner i hele Norden, forteller Kristian Myrseth, PR-sjef i Fortum. 

– Vi ønsker et mer åpent ladenettverk og samarbeider med flere ladestolpeaktører i Norden og Europa, sier han. 

Ford Mustang Mach-e lader ved Ionity Dal. Foto: Mathias Klingenberg

Kople: Roaming og Plug&Charge

Kople forteller at de har jobbet mye med å få på plass integrasjoner med ladeapper fra ulike bilprodusenter og universelle tilgangsløsninger gjennom roaming. Det gjør at man kan lade på Kople-stasjoner med andre apper, som Elton, Plugsurfing og Fortum Charge and Drive. 

Samtidig tror de på noe som har vært en snakkis i bransjen lenge: Plug&Charge, hvor du bare skal kunne koble ladekabelen til bilen for å begynne å lade.

Plug&Charge har vi hørt om i flere år, men det er kun Ionity som har rullet det ut hittil, og da for kun noen få bilmodeller. Etter hva TU forstår skal operatørene ha utfordringer med den nokså kompliserte ISO15118-standarden Plug&Charge er basert på. Både ladestasjonene og bilene må være kompatible med standarden. I tillegg er det ikke opplagt hvem som skal eie kundeforholdet – bilprodusenten eller ladeoperatøren. 

Mer: Drop-in og Plug&Charge-konkurrenten Autocharge 

Mers daglige leder Nicholai Jørgensen sier at de jobber med konkrete drop-in-løsninger lanseres i løpet av året. Tirsdag kom også nyheten om at Mer er først ute med å tilby Vipps som betalingsløsning for å lade. Drop-in betyr at man ikke krever et etablert kundeforhold hos noen ladeaktør, kun at man betaler for det man lader. I dag er SMS-betaling den mest brukte drop-in-løsningen. Vipps-løsningen krever at man har Vipps, men altså ikke andre kundeforhold.

– I nær fremtid vil nok teknologier som Autocharge bli viktigere, sier Jørgensen. 

Autocharge er en teknologi som skal gi en liknende opplevelse som Plug&Charge: Kunden plugger kabelen i bilen og lading starter automatisk. Autocharge identifiserer kunden via mac-adressen og fungerer med nesten alle biler med CCS-lader. Man må riktignok registrere bilen hos den enkelte ladeaktøren før man kan bruke Autocharge. Det gjør at ladeaktøren får et forhold til kunden, noe Mer ønsker.

– Da kan vi gi en bedre opplevelse og service, sier Jørgensen. 

Ionity: Hvilken teknologi skal vi tilpasse oss?

I tillegg har vi for eksempel Recharge-nettverket, Ionity-nettverket og Tesla Supercharger-nettverket. De to førstnevnte baserer seg på avtaler med ulike tjenesteleverandører.

Jan Haugen Ihle, regiondirektør for Ionity i Nordvest-Europa, tror Plug&Charge blir viktigere fremover. I tillegg tror han kortbetaling kommer, tvunget frem av myndighetskrav. Samtidig spør han seg hvilken vei teknologiutviklingen i verden går. 

– Hvilken teknologi skal vi egentlig tilpasse oss? Hva er fremtidens betalingsmetodikk? Det er dumt å sette opp kortbetaling dersom den ikke lever om fem år. Jeg ser mange, også eldre, som rett som det er bruker Apple Pay nå, for eksempel, sier han. 

Tesla høster erfaringer fra pilotprosjekt

Tesla-bilene har en fungerende Plug&Charge/ Autocharge-liknende løsning hvor lading starter når man plugger i bilen på en Supercharger. Bilprodusenten har nylig startet et pilotprosjekt hvor de åpnet 15 Supercharger-lokasjoner i Norge for alle elbiler.  Andre bilmerker må imidlertid registrere seg i Tesla-appen og starte lading via den. 

TU har vært i kontakt med Tesla, som sier at de vil hente erfaringer fra alle deler av brukeropplevelsen i pilotprosjektet. Det inkluderer tilkobling og betaling.

Les også

Kommentarer (83)

Kommentarer (83)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå