5 spørsmål om stamceller

Hvordan forskes det på stamceller? 

Vi spør doktorgradsstipendiat Cecilie Gudveig Gjerde ved Institutt for klinisk odontologi ved Universitetet i Bergen.

- Stamcellebehandling er ennå på forskningsstadiet, bortsett fra stamcelletransplantasjon ved blant annet leukemi. Vi trenger mer forskning for være sikre på at denne type behandling er trygg for pasientene.
- Stamcellebehandling er ennå på forskningsstadiet, bortsett fra stamcelletransplantasjon ved blant annet leukemi. Vi trenger mer forskning for være sikre på at denne type behandling er trygg for pasientene.

Vi spør doktorgradsstipendiat Cecilie Gudveig Gjerde ved Institutt for klinisk odontologi ved Universitetet i Bergen.

  • Helse

- Hvilke typer stamceller finnes?

- Stamcellene er noen fantastiske celler som har den egenskapen at de kan bli til nye stamceller eller de kan differensieres til en spesialisert celle. Det finnes flere typer; de embryonale stamcellene (ESC) som er pluripotente, og de voksne stamcellene som er multipotente. Av de voksne stamcellene skiller vi mellom hematopoetiske stamceller (HSC), som gir opphav til blodcellene og deler av immunsystemet og de mesenchymale stamcellene (MSC) som gir opphav til for eksempel bein, brusk og fett. I tillegg har vi de indusert pluripotente stamcellene (IPS), som er celler som har blitt endret tilbake til stamceller. Disse finnes kun i laboratoriene.

- Hva slags egenskaper har de ulike stamcellene?

- De embryonale stamcellene gir opphav til alle de spesialiserte cellene i kroppen, mens de voksne stamcellene kan gi opphav til noen celletyper avhengig av hvilken stamcelle. De er et reservoar for erstatning av skadet vev. De indusert pluripotente cellene kan i teorien oppføre seg som embryonale stamceller.

- Hvordan fremstilles stamceller?

- De embryonale stamcellene må hentes ut tidlig – fem til seks dager etter befruktningen. IPS blir fremstilt i laboratorier, der man ved hjelp av et spesielt retrovirus kan få for eksempel hudceller til å bli pluripotente stamceller. HSC må hentes ut fra pasienten eller fra donor. Disse kan ikke dyrkes. De mesenchymale stamcellene kan hentes ut fra mange ulike vevstyper, blant annet beinmarg og fettvev – og forskerne kan ekspandere disse cellekulturene og få et stort antall stamceller.

- Hva kan stamceller brukes til?

- Embryonale stamceller og IPS kan brukes til å forske på ulike sykdommer og finne medikamenter mot disse sykdommene. Man har håp om å kunne lage nye celler av disse pluripotente stamcellene, for eksempel leverceller eller bukspyttkjertelceller, men foreløpig har det vist seg å være vanskelig å gjøre kontrollert og trygt. Hematopoetiske stamceller brukes mot blant annet leukemi. Man forsker på om disse kan ha effekt mot for eksempel MS og andre autoimmune sykdommer. Mesenchymale stamceller blir det forsket mye på og innen veldig mange ulike områder. Man har forsøkt å bruke disse cellene mot hjerteinfarkt, ved frastøtning etter organtransplantasjon, mot leddgikt og man forsøker å bygge opp ulike vevstyper, som brusk, hud og bein. Forskningsgruppen vår i Bergen har brukt MSC til å bygge nytt kjevebein på pasienter.

- Hvilke er de viktigste argumentene for og imot stamcelleforskning?

- For ESC er det i hovedsak et etisk spørsmål. Man må ta celler fra et befruktet egg, og derved ødelegge dette egget. Ellers ser jeg lite motargumenter for å forske på stamceller. Vi kan bruke IPS til forskning i stedet for ESC, og mulighetene er det kun fantasien og bevilgninger til forskning som setter begrensninger på. Men det er viktig å gå den lange veien fra laboratoriestudier via dyreforsøk før vi tester ut stamcelleproduktene på mennesker. Stamcellebehandling er ennå på forskningsstadiet, bortsett fra stamcelletransplantasjon ved blant annet leukemi. Vi trenger mer forskning for være sikre på at denne type behandling er trygg for pasientene.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå