Hydrogenstasjonen i Skedsmo er stengt etter eksplosjonen på stasjonen i Sandvika pinsen 2019.
Hydrogenstasjonen i Skedsmo er stengt etter eksplosjonen på stasjonen i Sandvika pinsen 2019. (Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix)

Hydrogen

Hvor farlig er hydrogen?

Hydrogen kan lages av billig fornybar kraft og slipper ikke ut CO2. Men den er også potensielt farlig.

Som alt annet er svaret relativt. Gassen, for hydrogen over 20 grader kelvin er en gass, er potensielt svært brann- og eksplosjonsfarlig om den ikke håndteres sikkert. Men det samme kan man si om diesel, bensin og propan også. Alle hydrogen- og hydrokarbonbaserte drivstoffer er tettpakket med energi og må håndteres deretter.

Det reflekteres av typegodkjenningen som setter like store krav til lagringen av brennbar gass under høyt trykk, som av bensin og diesel under normaltrykk i en stål- eller plasttank.

Sikker lagring

Hydrogen lagres fra mellom 350 til 700 bar i kjøretøyer avhengig av kjøretøyets størrelse. Personbiler lagrer gassen ved 700 bar. Gassen lagres i tanker laget av karbonfiberarmert plast som tåler svært mye mekanisk påvirkning. En Mercedes hydrogenbil ble svært skadet etter at en lastebil kjørte på den fra siden, men hydrogentanken holdt.

Det er ikke kjent at det har vært ulykker med hydrogendrevne kjøretøyer, men det har vært ulykker med anlegg som fremstiller og lagrer hydrogen. I Kirusha i Japan tok det fyr i en PEM-elektrolysør for ti år siden.

I USA tok det fyr i en gaffeltruck under fylling av hydrogen for noen år siden. Det er ikke så mye når det er rundt 20.000 hydrogendrevne gaffeltrucker i bruk i landet.

I hydrogenstasjoner lagres gassen vanligvis i store ståltanker på mellom 200 og 300 bar og så komprimeres små volumer til 880 bar slik at det skal gå svært raskt å fylle til 700 bar.

Lettgass

Hydrogen er som kjent vårt letteste grunnstoff og ved lekkasjer vil gassen stige raskt til værs. Om den inne hindres vil den forsvinne. Men skjer lekkasjen inne i en bygning kan den eksplodere om konsentrasjonen kommer opp i minst 4 prosent. Faren er ikke over før konsentrasjonen når 75 prosent.

Les også

Læregrunnlag

Det er ikke lett å få noen til å si noe konkret om den aktuelle ulykken på hydrogenfyllestasjonen i Sandvika. Det er politiet og brannvesenet som nå gjør undersøkelser og før de har konkludert vil ingen si noe om årsaken.

Heldigvis var det ingen som kom alvorlig til skade i Sandvika, utenom de som fikk airbagen utløst av trykkbølgen som oppsto. Men det er dessverre slik at det alltid skjer ulykker når man bygger noe nytt. Det har alltid skjedd når vi har lært oss å håndtere og lagre energi. Og så er det slik at erfaring fra ulykker gir et grunnlag for forbedringer. Ulykken er neppe noen grunn til å bekymre seg for fremtiden til hydrogen som energibærer.

Tunnelbranner

Knapt noe er farligere enn store tunge trailere som bremser nedover lange strekninger i bratte tunneler. Da blir det ofte veldig varmt i bremsene og er det søl fra dieselmotoren kan det lett ta fyr. Slike branner, som av og til har store konsekvenser, er det mange av årlig. Ifølge Statens vegvesen var det i 2015 rundt 20 slike branner årlig. Men det er ingen ting i forhold til hvor mange store og små kjøretøyer som brenner opp årlig.

Mange husker også den store propantanken som tok fyr på Lillestrøm stasjon da et tog som fraktet propan mistet bremsene.

Les også

Viktig miljøgass

Hydrogen som drivstoff var for litt over ti år siden svaret på utslippsfrie energilageret. Men det var før Tesla og litiumionebatteriet for alvor beviste at for moderate energimengder er batterier bedre for biler. Det har «skutt ned» bilprodusentenes satsing på hydrogenbiler. Med få unntak. I dag er hydrogen alternativet når det trengs mer energi enn det som er praktisk å ha med i batterier.

Hydrogen har en energitetthet på 33 kWh per kg, mens batterier sliter med å komme opp i 0,3 kWh/kg. Ulempen er selvfølgelig at det trengs veldig store tanker selv for å lagre noen få kg hydrogen. Mer enn 50 prosent forsvinner fra strøm via hydrogen til strøm igjen. I praksis er ikke hydrogen mer energieffektivt enn fossile brennstoffer i en stempelmotor.

Fordelen er selvfølgelig at hydrogen kan lages av billig fornybar kraft, som av vindkraft når det det er overskudd på strøm, og at det ikke slipper ut CO2. Derfor er hydrogen en miljøløsning på alt som skal frakte store tonnasjer over lange avstander. Slik som hurtigbåter, tog og trailere.

Les også

Kommentarer (42)

Kommentarer (42)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå