- Et veidekke skal gi trafikantene et underlag som er komfortabelt å kjøre på, derfor skal det ha en jevn og god overflate. Det skal gi god fremkommelighet og trafikksikkerhet, det vil si gi god friksjon under tørre og våte forhold.
- Et veidekke skal gi trafikantene et underlag som er komfortabelt å kjøre på, derfor skal det ha en jevn og god overflate. Det skal gi god fremkommelighet og trafikksikkerhet, det vil si gi god friksjon under tørre og våte forhold. (Bilde: Wikimedia Commons)

VEIDEKKE

Hvilke underlag passer best for norske veier?

5 spørsmål og svar om veidekke.

Vi spør sjefingeniør Brynhild Snilsberg i Statens vegvesen om norsk veidekke.

1. Hva er viktig når man velger dekketype for vei?

- Et veidekke skal gi trafikantene et underlag som er komfortabelt å kjøre på, derfor skal det ha en jevn og god overflate. Det skal gi god fremkommelighet og trafikksikkerhet, det vil si gi god friksjon under tørre og våte forhold. Og det skal ikke sjenere veiens omgivelser unødig, så man minimerer for eksempel støy- og støvbelastning. Veidekket skal også hindre at vann kommer ned i veikonstruksjonen og fordele belastningen fra kjøretøyene for å gi planlagt levetid for veien.

2. Hvilke ulike typer veidekke har vi i Norge?

- I Norge kan asfaltdekker, betongdekker, grusdekker og belegningsstein/betongheller brukes som veidekke. Asfaltdekker dominerer og kan brukes på alle typer veier og trafikkbelastninger, mens betongdekker brukes lite i Norge på grunn av kostnader og ressurskrevende vedlikehold. Grusdekker brukes kun på veier med veldig lav trafikkmengde. Belegningsstein og betongheller brukes kun på avgrensede arealer, spesielt der det er mye gangtrafikk.

3. Hvordan testes steinmaterialet for å se om det passer til ulike veier?

- Vi har strenge krav til steinmaterialet som brukes i våre asfaltdekker, og jo høyere trafikkmengden er, jo strengere er kravene. Det settes krav til kornform, mekaniske egenskaper (styrke) som nedknusning og nedmaling, hvor stor andel av materialet som skal være knust, og korngradering. Kornform bestemmes ved sikting på stavsikt.

- Nedknusning bestemmes ved Los Angeles-metoden, som tallfester et steinmateriales motstandsevne mot nedknusning ved at det tromles tørt med store stålkuler. Nedmaling bestemmes ved kulemøllemetoden ved at steinmaterialet tromles med små stålkuler og vann i en time. Andel knuste korn bestemmes ved at steinmaterialet sorteres for hånd og deles inn i delvis knuste, knuste, delvis rundete og rundete korn. Massen for hver gruppe bestemmes som prosentandel av prøven. Korngradering bestemmes ved sikteanalyse der mengdebestemmelsen av fraksjonene baseres på separat veiing av de enkelte sikterester.

4. Hvilke svar kan metodene gi?

- Vi setter krav til kornform på grunn av at den sier mye om kvaliteten til steinmaterialet. Jo mer flisig steinmaterialet er, jo svakere er det. I tillegg er flisige materialer ugunstige for stabiliteten. Mekaniske egenskaper undersøkes ved Los Angeles-metoden og kulemøllemetoden. Los Angeles tallfester et steinmateriales motstandsevne mot nedknusning. Mengde nedknust materiale gir uttrykk for bestandigheten. Mengden bortslitt masse i kulemølle gir en indikasjon på materialets motstandsevne mot piggdekkslitasje.

Sjefingeniør Brynhild Snilsberg i Statens vegvesen.
Sjefingeniør Brynhild Snilsberg i Statens vegvesen. Foto: Statens vegvesen

- Krav til andel knuste korn er viktig for å sikre god motstand mot deformasjon i asfalten. Korngradering skal være innenfor grensekurvene for asfalttypen, og høy andel grovt materiale – over fire millimeter – gir bedre motstand mot piggdekkslitasje.

5. Hva slags effekt har piggdekk på veiene?

- Piggdekk sliter på våre veidekker og forårsaker kortere levetid på asfaltdekkene og støvproblemer i enkelte byer/tettsteder. En tommelfingerregel er at en personbil med piggdekk sliter vekk ca. 10 gram per kjørte kilometer. Omtrent halvparten av dette er svevestøv, og resten vil males ned til mindre partikler hvis det ikke blir fjernet.

- Piggdekk gir også mye støy, og målinger fra 2015–2016 indikerer at piggdekk gir 6–10 dB mer støy enn piggfrie vinterdekk. I positiv retning rufser piggdekkene opp veidekkene slik at friksjonen på veibanen øker.

Kommentarer (5)

Kommentarer (5)