Dette røret er det første av mange som skal monteres og sammenkobles i Nevada-ørkenen de kommende månedene. (Bilde: Hyperloop One)
Milepæl: Selskapet omtaler den kommende fullskala testingen av prototypen i Nevada som deres Kitty Hawk-øyeblikk. Det var like utenfor byen Kitty Hawk brødrene Wright gjorde de første kontrollerte flyvningene med motorfly i 1903. (Bilde: Hyperloop One)
Etter planen skal H1-prototypen stå klar innen utgangen av første kvartal 2017. (Bilde: Hyperloop One)
H1 sørget for å forevige begivenheten fra mange vinkler. (Bilde: Hyperloop One)
Kapsler skal kunne suse gjennom rørene i opptil 1100 i timen. Rørene skal holde nært vakuum, slik at luftmotstanden blir svært lav. (Bilde: Hyperloop One)
Det er for tiden stor aktivitet ved H1s anlegg i Nevada-ørkenen i nordlige Las Vegas. (Bilde: Hyperloop One)
Tidligere i år samlet Hyperloop One inn 50 millioner dollar for å ferdigstille fullskala prototypen. Totalt har de da samlet inn 160 millioner dollar til arbeidet med prototypen. Det har selskapets medgründer Shervan Pishevar tidligere uttalt til Wall Street Journal. (Bilde: Hyperloop One)
Prototypen lages i fullskala størrelse. (Bilde: Hyperloop One)
Prototypen skal bli omtrent tre kilometer lang. (Bilde: Hyperloop One)
H1 har fått hjelp av danske BIG til å utarbeide flere illustrasjoner for hvordan Hyperloop-systemet kan bli seende ut. Her er terminalen sett ovenfra. (Bilde: BIG og Hyperloop One)
H1 ser for seg at terminalen blir underjordisk. Her ser du hovedinngangen. (Bilde: BIG og Hyperloop One)
Slik ser H1 og danske BIG for seg at styrerommet i terminalen kan bli seende ut. (Bilde: BIG og Hyperloop One)
Oversiktsillustrasjonen forestiller Abu Dhabi, med den sirkelformede terminalen i midten av bildet. (Bilde: BIG og Hyperloop One)
Slik ser H1 og danske BIG for seg at interiøret i terminal kan bli. (Bilde: BIG og Hyperloop One)
Slik kan interiøret i kapselen bli, ifølge H1 og BIG. (Bilde: BIG og Hyperloop One)

Hyperloop One

Her installeres det første fullskala Hyperloop-anlegget

Slik kan Hyperloop-systemet bli.

Elon Musks Hyperloop-idé rykker stadig nærmere virkeligheten.

Nå har Hyperloop One (H1), et av selskapene som utvikler konseptet, installert det første røret i det som ligger an til å bli den første fullskala Hyperloop-prototypen.

Anlegget, døpt «DevLoop», bygges i Nevada-ørkenen i USA og skal bli tre kilometer langt. Ved hjelp av svært lav luftmotstand skal kapsler suse gjennom rørene i opptil 1100 km/t.

I forrige måned fikk selskapet på plass finansieringen for å fullføre fullskala-anlegget. Etter planen skal anlegget stå klart ved utgangen av første kvartal 2017.

Dubai-Abu Dhabi på tolv minutter

Milepæl: Selskapet omtaler den kommende fullskala testingen av prototypen i Nevada som deres Kitty Hawk-øyeblikk. Det var like utenfor byen Kitty Hawk brødrene Wright gjorde de første kontrollerte flyvningene med motorfly i 1903.
Milepæl: Selskapet omtaler den kommende fullskala testingen av prototypen i Nevada som deres Kitty Hawk-øyeblikk. Det var like utenfor byen Kitty Hawk brødrene Wright gjorde de første kontrollerte flyvningene med motorfly i 1903. Foto: Hyperloop One

Samtidig har H1 annonsert en avtale med transportmyndigheten i Dubai om å utforske mulighetene for å bygge Hyperloop-systemer i De forente arabiske emirater.

Dette er selskapets andre Dubai-avtale. Teknisk Ukeblad har tidligere skrevet om avtalen med havneselskapet DP World, hvor man undersøker mulighetene for å bygge et Hyperloop-system for transport av varer.

Den nyeste avtalen tar imidlertid utgangspunkt i persontransport. For å illustrere mulighetene, har H1 offentliggjort både video og bilder av et mulig rørsystem mellom Dubai og Abu Dhabi.

Den 156 kilometer lange kjøreturen mellom de to byene tar vanligvis to timer, men H1 mener de kan redusere dette til 12 minutter ved hjelp av Hyperloop-systemet.

Slik kan systemet bli

H1 ser for seg at terminalen blir underjordisk. Her ser du hovedinngangen.
H1 ser for seg at terminalen blir underjordisk. Her ser du hovedinngangen. Foto: BIG og Hyperloop One

Selskapet ser for seg et komplett infrastruktursystem som ikke bare omfatter strekningen fra terminal til terminal, men også den første eller siste strekningen til eller fra terminalen.

Via et Uber-lignende grensesnitt på telefonen din bestiller du en autonom kapsel, kalt Hyperpod. Kapselen henter deg der du er og frakter deg til terminalen, kalt Hyperportal.

Oversiktsillustrasjonen forestiller Abu Dhabi, med den sirkelformede terminalen i midten av bildet.
Oversiktsillustrasjonen forestiller Abu Dhabi, med den sirkelformede terminalen i midten av bildet. Foto: BIG og Hyperloop One

Vel fremme på terminalen samles flere kapsler i større transportører. Transportør-elementene sendes så gjennom høyhastighetsrørene som forbinder Dubai med Abu Dhabi. Fremme på endeterminalen skilles kapslene, slik at kunden transporteres til sitt lokale endested.

– Vår infrastruktur trenger ikke fungere kun med våre kapsler. Vi kan lage en plattform som fungerer med autonome kjøretøy fra Tesla, BMW, eller andre urbane minibiler som kommer, skriver Bruce Upbin, direktør for strategisk kommunikasjon i H1, på selskapets blogg.  

Denne konseptvideoen av Hyperloop One viser hvordan selskapet forestiller seg systemet: 

Stor aktivitet

H1 er en av flere selskaper som jobber med å utvikle Tesla-sjefens transport-visjon.

En anne gruppe kaller seg Hyperloop Transportation Technologies. I fjor annonserte de en plan om å bygge en åtte kilometer lang prøvebane i California.

I september intervjuet Teknisk Ukeblad en tredje konkurrent, Transpod. De konsentrerer seg om å utvikle selve kapselen før de lager rørene.

Samtidig arrangerer Musks selskap SpaceX konkurranser hvor studenter og andre aktører kommer med forslag til utforming av konseptet. I januar 2017 skal 22 finalister teste sine bidrag på SpaceX' anlegg i Hawthorne i California.

Skeptisk til luftputer

Slik kan interiøret i kapselen bli, ifølge H1 og BIG.
Slik kan interiøret i kapselen bli, ifølge H1 og BIG. Foto: BIG og Hyperloop One

Det mangler riktignok ikke på kritikere av Hyperloop-konseptet.

Tidligere denne måneden sa Trond Andresen, amanuensis i reguleringsteknikk ved NTNU, at han var skeptisk til Hyperloop-idéen om luftbasert levitasjon, ettersom de opererer med under fem millimeter klaring i høye hastigheter. Dette er altfor liten klaring, mente Andresen.

Her skal det riktignok nevnes at dr. James Dorris, elektrosjef i Hyperloop One, i september fortalte Teknisk Ukeblad at de har gått bort fra ideen om at kapslene skal flyte på en pute av luft. I stedet har de valgt å bruke permanentmagneter for å få kapselen til å levitere mellom to og tre centimeter over bakken.

– Ubehagelig og dyrt

Alon Levy, postdoc med spesialfelt innen matematikk på Stockholms tekniske universitet, er også blant kritikerne som har ytret seg. På sin blogg, gjengitt i danske Ingeniøren, skriver han blant annet at systemet blir ubehagelig å bruke, ettersom det er sterke g-krefter i sving. Problemet vil forsterke seg jo flere svinger rørene tar.

Josh Giegel og Shervin Pishevar, medgründere i H1, fortalte om systemet på Web Summit i Lisboa tidligere i november. På spørsmål om reisesyke, sa Giegel at det ville bli en fin opplevelse å reise med H1.

– Det føles som en tur med heisen. Den blir bestemorvennlig, barnevennlig og oppkastfri, sier Giegel ifølge Cnet.

En annen innvending er at systemet blir dyrt, mye dyrere enn det som først var anslått, skriver Levy. I tillegg skal kapasiteten være mye lavere enn høyhastighetstog.

– Å fly vil fremstå som å ri på hest

Etter planen skal H1-prototypen stå klar innen utgangen av første kvartal 2017.
Etter planen skal H1-prototypen stå klar innen utgangen av første kvartal 2017. Foto: Hyperloop One

Som ikke det var nok, tror ikke Jose Gomez-Ibanez, professor i byplanlegging på Harvard, at Hyperloop-teknologien vil klare å konkurrere med fly.

– Fly trenger ikke installere flere hundre miles med spor, sier han til MIT Technology Review.

Det gjenstår å se om Hyperloop blir et plausibelt transportmiddel. Giegel og Pishevar har i alle fall klokketro på systemet.

– Når Hyperloop kommer, vil det å ta fly fremstå som å ri på hest for å komme seg frem, sier Pishevar.

Kommentarer (13)

Kommentarer (13)