DEBATT: Realfag på Stortinget

Hva om også realister hadde vært politikere?

Hva betyr det at så få stortingspolitikere har realfaglig bakgrunn?

Svært få av dagens stortingsrepresentanter har en realfaglig utdanning. Og spørsmålet er om det også innvirker på de politiske prosessene og beslutningene som tas på Stortinget.
Svært få av dagens stortingsrepresentanter har en realfaglig utdanning. Og spørsmålet er om det også innvirker på de politiske prosessene og beslutningene som tas på Stortinget. (Foto: Colourbox.com)

Hva betyr det at så få stortingspolitikere har realfaglig bakgrunn?

  • Debatt

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Debattinnlegg kan sendes til nettdesk@tu.no

Vi lever i en høyteknologisk verden som krever spesialisert lederskap for at samfunnet skal fungere best mulig. Likevel, på Stortinget og i regjeringsapparatet sitter kun et fåtall politikere med realfaglig bakgrunn. I hvilken grad medfører denne skjeve bemanningen at dagens politikere tar beslutninger som kan få fatale politiske og økonomiske følger for samfunnet?

Riktignok kan politikerne rådføre seg med et lite antall byråkrater med realfagskompetanse, men det er åpenbart ikke nok.

Av forståelige grunner går teknologer som befinner seg i vanlig lønnet arbeid aldri i protesttog under banneret «Stopp galskapen», selv om teknologene vet at det ofte er nettopp galskap de holder på med. De er like engstelige for arbeidsplassene som alle andre.

Eksempler på svak kompetanse

Men med flere kvalifiserte teknologer på Stortinget, hadde Stortinget eksempelvis ikke gått for at norsk sokkel skal elektrifiseres fra land. Det ville ikke blitt bygget kjempestore vindturbinanlegg på land heller, knapt til sjøs, selv om ingeniører elsker arbeidsplassene og utfordringene som bygging av slike anlegg gir.

I stedet hadde oppgradering av eksisterende vannkraftanlegg blitt prioritert og forskning på atomkraft – spesielt forskning basert på Thorium som fuel. Videre hadde statsminister Stoltenbergs famøse «månelandingsprosjekt» blitt skrinlagt umiddelbart.

Noe bør spares, men hvor lurt er det egentlig at våre etterkommere arver masse penger på bok, og med beskjed om å bygge landet selv?

Den besynderlige satsingen på dieselbiler framfor bensinbiler hadde også blitt skrinlagt. Hadde politikerne tenkt på problemet med NOx? Nei, det hadde de ikke, men det hadde utallige ingeniører rundt om i bedriftene. Alle lurte de på hva i alle dager politikerne holdt på med. Sammen med Stortingets fatale byggeprosjekt – et omfattende prosjekt som politikerne ville styre selv – gir disse sakene et godt innblikk i hvor svak realfagskompetansen på tinget er.

Veiutbygginger 40 år forsinket

Ta også vei og bane: Tidlig på 1960-tallet fremla daværende samferdselsminister Trygve Bratteli en ambisiøs plan for nye veianlegg. Imidlertid er utbygginger som skulle sluttføres innen 1980, ennå ikke ferdige, 40 år senere. Menneskeskapte klimaendringer eller ikke, vi er fullstendig avhengige av topp moderne og omfattende infrastruktur dersom våre etterkommere skal ha den ringeste sjanse til å konkurrere internasjonalt når oljeæraen er over.

Realistene vet hvilken avgjørende betydning moderne infrastruktur har for et lands konkurransekraft, og realfagspolitikere ville aldri ha akseptert at livsviktige vei- og baneprosjekter blir trenert så kraftig som det vi ser i dagens Norge.

Mellom 300 og 400 millioner kroner var gått med på å legge riksvei 23 (nå E134) utenom boligstrøkene i Røyken og Lier da rikspolitikerne, av uforståelige grunner, stoppet prosjektet. Legg så på 200 millioner kroner ekstra for nye utredninger og mobiliseringskostnader, så er prosjektet fremdeles der det var for over 15–20 år siden – uten en meter ny vei.

Les også

Legg til rette for neste generasjon

Argumentet om at oljepengene tilhører kommende generasjoner er en politisk beslutning med bismak. Noe bør spares, men hvor lurt er det egentlig at våre etterkommere arver masse penger på bok, og med beskjed om å bygge landet selv? Det er vel ingen her til lands som er sure fordi våre forfedre tross alt fikk bygget det lille vi har av vei og bane?

Dette handler om å overlate verdier til kommende generasjoner. Hver generasjon må tilrettelegge best mulig for neste generasjon, men det gjør vi ikke i Norge i dag. I lavkostland handler høy konkurransekraft om lave lønninger. I høykostlandet Norge handler høy konkurransekraft om høy produktivitet - og høy produktivitet er fullstendig avhengig av en topp moderne infrastruktur!

Det området av norsk næringsliv som mest av alt savner realfaglig ledelse, er landets desidert største næring, oljenæringen. Faktisk er ingen statlig institusjon kapabel til å utarbeide egne teknisk-økonomiske analyser av offshore olje- og gassprospekter. Riksrevisjonen har ytret forsiktig kritikk om dette, men ingen tar tak i problemet. Milliarder går tapt fordi prosjekter startes som burde ha vært stoppet.

Fordyrende omkamper

Men hvorfor er det så få realister på tinget? En åpenbar grunn er at de langtekkelige debattene og treneringene som gjennomsyrer norsk politikk, kolliderer frontalt med realisters måte å tenke og jobbe på. For realistene er debatten over når det er satt to streker under svaret, mens dagens politiske system fremmer sterkt fordyrende omkamper.

Vårt politiske system har riktignok fostret et næringsliv som er dyktig på å skape verdier, men har samtidig fostret en politikerstand som er svak på å forvalte verdiene. Penger har vi ennå nok av i dette landet. Tid derimot, har vi ikke nok av. Vår generasjon må belage seg på å be våre arvtakere om unnskyldning.

Les også

Kommentarer (91)

Kommentarer (91)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå