.jpg)
Ålesund: Oda Ellingsen fra Trondheim har gjort det få andre har gjort før henne – tatt steget fra lærling og fagbrev til ingeniørutdanning og deretter en doktorgrad.
– Utrolig imponerende. Det er ganske unikt. Det står all mulig respekt av det Oda Ellingsen har gjort, sier direktør Svein Kleven i Kongsberg Maritime. Han var mentor og sponsor for oppgaven, og spurte henne ut under disputasen i juni.
I 2006 startet Oda som lærling på CNC-styrt maskinering hos den gang Rolls-Royce. I juni i år disputerte hun for doktorgraden ved NTNU i Ålesund om digitalisering i maritim næring.
Nå er hun «IP Manager» i avdelingen Innovation & Technology Acquisition i Kongsberg Maritime i Ålesund. Kongsbergkonsernet overtok Rolls-Royce Commercial Marine 1. april i år.
– Jeg har alltid lært fort, sier Ellingsen. Hun kjedet seg på ungdomsskolen.
– Det var for få utfordringer. Det ble mye bedre på videregående, sier hun.
Spennende mulighet
Hun hadde egentlig tenkt å studere musikk i Trondheim, men skulle bare ha et friår først. En venninne lokket henne til Ålesund, der hun tok jobb på skolefritidsordningen ved en skole.
Men så fikk hun høre om en spennende utdannelse, Teknikk og industriell produksjon (TIP) og grunnkurs i mekaniske fag ved Borgund videregående avdeling Nørve.
– Så da grep jeg den muligheten, sier hun nøkternt i dag.
I 2006 ga det henne innpass som lærling hos Rolls-Royce Brattvåg, som nå er en del av Kongsberg Maritime.
Det var hektiske tider og alle piler pekte oppover. Ordreboka for styremaskiner og dekksutstyr var proppfull. Oda fikk inngående kjennskap til hydraulikk og vinsjemotorer.
– Det var veldig mye spennende å jobbe med og jeg fikk lyst til å gå videre og lære mer, forteller hun.
Hydrogenferger bygges i Norge: – Viktigere enn folk er klar over
Sulten på mer
Hun takker dyktige lærer og veiledere for at fagbrevet førte henne i 2008 videre til Y-veien, det vil si ingeniørutdanning for dem som har fagbrev. Hele sommeren ble tilbragt på skolebenken for å ta realfagsmatte og fysikk.
Etter tre år var hun utdannet maskiningeniør. Oda slo seg ikke til ro med det.
– Jeg fikk tips om Entreprenørskolen ved NTNU i Trondheim. Det virket fristende, forteller hun.
Studiet tar ikke opp studenter først og fremst etter karakterer, men ser etter motivasjon og holdninger til å gjøre noe ut over det ordinære. De må kunne jobbe kreativt og fungere i team med studenter med andre fagkombinasjoner.
– De som driver Entreprenørskolen er helt unike til å plukke ut studenter, sette sammen team, motivere og inspirere, sier Oda.
Lagt i skuffen
Fra maskiningeniørstudiet tok hun med seg en idé fra klassekamerat Kjell-Tore Honningsvåg til en mer rømningssikker oppdrettsmerd. I løpet av studiet ble et eget AS etablert, men mangel på partnere og penger førte til at det rant ut i sanda.
Hun tror heller ikke det vil bli børstet støv av oppfinnelsen seinere.
– Landbasert oppdrett og plassering av merder i eksponerte områder gjøre vår tekniske løsning mindre aktuell.
Tilbake i Rolls-Royce
Med sivilingeniørtittel gikk turen i 2013 tilbake til Rolls-Royce og en stilling med leveranse- og produktoppfølging.
– Datteren min ville «hjem». For henne var det Ålesund, sier Ellingsen.
Hos Rolls-Royce var leder for innovasjon og utvikling på den tida, Magnar Førde, opptatt av å forbedre kompetansen internt.
– Han mente at vi trenger å styrke forskningskapasitet internt i bedriften og leie inn noen færre eksterne slik at kompetansen bygges opp her, sier Oda.
Samtidig hadde Rolls-Royce gode tider. Oljeprisene var høye og ordrene strømmet inn i 2013 og langt inni 2014.
I Tyskland var det snakk om Industri 4.0 og digitalisering snek seg inn i vokabularet.
Svarer på kritikken: – Står bak konklusjonene
Trengte innsikt
Rolls-Royce så behov for å se på sine produksjonsmetoder, finne og fjerne flaskehalser. Det trengtes dypere forståelse og innsikt.
Nok en gang åpnet det seg en mulighet for Ellingsen til å lære enda mer. Høsten 2014 begynte hun på sin doktorgrad under nærings-ph.d.-ordningen. Det er en doktorgradsutdannelse der bedriften og Forskningsrådet deler regningen for utdannelsen. Bedriften er arbeidsgiver og eier problemstillingen.
I tillegg til akademiske veiledere fra NTNU eller andre studiesteder, stiller bedriften med veiledere. I Odas tilfelle var det forskningsdirektør Svein Kleven. Han har stor respekt for den jobben Oda gjorde.
– Det er tøft skulle skrive en oppgave om et såpass bredt felt og med store og raske endringer av forutsetninger. Som dame må hun hele tida også bevise mer enn mange menn og samtidig var hun alenemor, sier Kleven.
Nyttig
.jpg)
Han sier at det ble en temmelig bred oppgave om clusteret, men samtidig smal om innovasjon og teknologiutvikling internt, knyttet opp mot digitalisering og modernisering av produksjonsmetoder.
– Det har vært en veldig nyttig gjennomgang for oss, sier Kleven.
Oda Ellingsen syntes det var krevende å stå mellom bedriften og akademia.
– Det er ulikt språk. Det akademiske språket er komplisert, mens det er enklere og mer dagligdags i en bedrift, forteller hun.
Samtidig med at hun begynte på oppgaven høsten 2014, startet oljeprisfallet. Det rammet etter hvert ordreinngang og aktivitetsnivå hos Rolls-Royce. Det ble større behov for endring og tilpassing. Doktorgradstemaet ble påvirket.
– Oppgaven ble justert litt underveis. Daglig drift kombinert med hurtig omstilling ble bærende i oppgaven, sier Ellingsen.
Kort oppsummert tar avhandlingen fatt i problematikken med å takle en hektisk produksjonshverdag med omstilling, teknologiutvikling og behov for økt kompetanse. Det unike clustersamarbeidet trer fram som et avgjørende element i både å lære av hverandre og utvikle teknologi.
Som ledd i arbeidet ble 31 bedriftsledere intervjuet. De la alle vekt på de tette bånd det var mellom bedrifter, utveksling av ansatte og samarbeid om kompetanseheving.
Katapulter
.jpg)
Om en kontrakt glapp, ble det sett på som en «norsk seier» at nabobedriften vant i stedet for en utenlandsk konkurrent.
I akademisk ordelag er begrepet coopetition, kort fortalt samarbeid og konkurranse. Eller slik Idar Ulstein sa det: Samarbeid når vi kan, konkurrere når vi må.
Oda Ellingsen viser til Kjersti Kleven, som er i slekt med grunnleggeren av Kleven verft. Hun har tatt til orde for at det er et felles ansvar å forvalte den høyteknologiske maritime kompetansen som er bygget opp over tid og må utvikles videre.
Oda framhever regionalt samarbeid for å bygge opp «strategisk motstandskraft» og peker på katapultordninger.
– Katapultordningen er skreddersydd for å dekke huller og bygge kompetanse, sier hun.
Sild og samarbeid
Ideer til katapultordninger er hentet fra utlandet. Men Ellingsen tror den fungerer bedre i Norge, der vi har et tillitsbasert samfunn – også mellom konkurrerende bedrifter.
– I tillegg er vi mer vant til å samarbeid med kunden, påpeker hun.
Det begynte med sildefiske, som både var sesongbasert og krevde hurtighet og god samhandling. Hun trekker fram eksempler på hvordan behov og innovasjon fører til utvikling av bedre redskap og verktøy, blant annet vinsjer.
– Du får et teknologisk push mot å utvikle det ypperste. Utfordringen er tøffe tider. Utstyret blir for dyrt og spesialisert og markedet for snevert, påpeker Ellingsen.
Men ingen utfordring uten at det finnes forslag til løsninger.
– Digitalisering og åpne plattformer. Det finnes mye taus kunnskap. Ved digitalisering og tilgjengeliggjøring i felles plattformer, kan bedrifter jobbe sammen og dele kunnskap. Det kan bli utfordringer med intellektuelle rettigheter (IP), men det kan løses, sier Ellingsen.
– Målet med doktorgradsavhandlingen var ikke å finne alle svar og lage en ferdig oppskrift, men den er et grunnlag for videre diskusjon, påpeker hun.
Professor neste?
Svein Kleven er spent på hvilken vei Oda velger nå. Hun har flere muligheter, mener han.
– Nå har hun den tyngste tekniske utdannelse det går an å ta. Skal hun gå videre og velge en akademisk retning, kan hun bli professor. Eller hun kan forske videre eller jobbe i bedriften i relevante stillinger, sier Kleven.
Brukollapsen i USA: Kongsberg-utstyr på containerskipet
