Tekniske hjelpemidler, Orcam Myreader

En 22,5 gram tung boks på brillestangen gjør at Robert og Johanne følger undervisningen

Tekniske hjelpemidler lar elever med dysleksi eller synsnedsettelser følge undervisningen på lik linje med andre.

Robert Angelius Talberg (9) og Johanne Helene Walker Ørka (12) bruker både nettbrett, mobil og Orcam Myreader for å få lest opp pensum på skolen.

Tekniske hjelpemidler lar elever med dysleksi eller synsnedsettelser følge undervisningen på lik linje med andre.

Rustad skole, Ås:

Robert Angelius Talberg (9 år) peker uanstrengt på en pappeske som står åtte-ni meter fremfor ham. «Clas Ohlson», svarer en liten, sort, avlang boks festet til Talbergs høyre brillestang.

Den lille boksen, kalt Orcam Myreader 2, har tatt bilde av pappesken som bærer navnet til den svenske varehuskjeden. Deretter har den analysert bildet og uttalt det den finner av tekst.

Orcam-boksen veier 22,5 gram og festes på brillene. Foto: Eirik Helland Urke

Teknisk Ukeblad ble først kjent med israelske Orcam under en pressetur i 2017. Selskapet er del av det eksperter kaller en revolusjon innen tekniske hjelpemidler for mennesker med lesevansker eller synsnedsettelser.  

Siden februar i år har Rustad-elevene Talberg og Johanne Helene Walker Ørka (12 år) testet ut versjon to av Myreader. Begge elevene har dysleksi.

– Nå klarer jeg å følge med. I tredje klasse slet jeg utrolig mye og hang langt bak de andre. Nå er jeg på samme nivå som alle andre, sier femteklassingen Talberg.

Se videoreportasje fra Rustad skole øverst i saken.

22,5 gram med teknologi på brillestangen

Les også

Han er åpenbart blitt venn med den nye teknologien og vet akkurat hvordan han skal behandle den: Han peker med en viss bue i hånden for å få kameraet til å ta bilde av det han vil ha lest opp. Når han ikke vil høre mer av teksten, gjør han hånden sin flat og tar den opp mot ansiktet. Da stopper opplesningen.

Orcam Myreader/Myeye

  • Startet av Ziv Aviram og Amnon Shashua 2010. Grunderne er de samme som for to år siden solgte sitt forrige selskap, Mobileye, til Intel for 130 milliarder kroner.
  • Orcam Myreader og Myeye ble lansert på tampen av 2017. Den støtter 25 språk, deriblant norsk. 
  • Myreader er en enklere versjon av Myeye. Myeye gjenkjenner blant annet også ansikter, produkter og farger.
  • Rafi Fischer, kommunikasjonssjef i Orcam, sier til TU at de er overveldet av responsen på versjon to av produktet og forteller at de i dag har titusenvis av brukere. Han sier at de jobber med nye funksjoner til Myeye som blant annet gjør lesingen mer intelligent. Dette skal lanseres på nyåret.

– Jeg bruker den på skolen, men også hjemme når jeg leser Haikerens guide til galaksen, sier Talberg.

Alt fra fotografering til analyse og opplesning foregår på den 22,5 grams tunge, lille boksen som sitter på brillestangen. Et 13 megapiksels kamera tar bildene og sender dem til en mikroprosessor for analyse. Via talesyntese leses så teksten opp, enten via den innebygde høyttaleren eller trådløst via blåtann. I og med at den lille boksen sitter på brillestangen, følger den alltid hodet til brukeren. På den måten er Talberg sikker på at kamerasensoren får med seg hva han peker på.

– Tidligere var det gjerne sånn at de med dysleksi ble ledet mot yrkesfag, sier Vigdis Lothe Waaler, spesialpedagogisk koordinator ved Rustad skole.

– Det er ingenting galt med yrkesfag, men vi vil gi dyslektikere de samme mulighetene til å velge utdanning som elever uten dysleksi. Derfor prøver vi ut flere hjelpemidler. Vi trener også mye på å lese vanlig, men for dyslektikere vil det alltid være svært vanskelig å tilegne seg nytt lesestoff, sier Waaler.

– Revolusjon

Apper og briller

Det finnes mange apper med OCR-teknologi og som bruker talesyntese for opplesning av tekst fra bilder. Eksempler er:

  • Envision: En abonnementsbasert app som analyserer bilder for tekst, farger og objekter.
  • Google Lookout: Bruker kameraet og andre sensorer på mobilen eller nettbrettet til å gi svaksynte eller blinde informasjon om verden rundt dem. Skal være gratis å bruke.
  • Microsoft Seeing AI: Gratis-app med ulike kanaler for ulike kameragjenkjennelsesformål.
  • Microsoft Office Lens: Leser bilder av tekst, er knyttet opp mot Microsoft Office-pakka. 
  • KNFB Reader: Denne OCR-appen er utviklet av blant annet det amerikanske blindeforbundet. Appen er ganske kostbar (1090 kroner i Apple App Store).
  • Prizmo Go: OCR-scanner, abonnementstjeneste, kun for iOS.
  • Text Fairy: OCR-scanner, kun for android-enheter.
  • Be my eyes: En gratis app utviklet i Danmark. Baserer seg i motsetning til de øvrige appene ikke på kunstig intelligens, men på et nettverk av frivillige som svarer når den svaksynte ber om hjelp til å beskrive det hun tar bilde av.

Det har de siste årene også kommet flere briller som gjør noe av det samme som Orcam, men med litt forskjellige tilnærminger:

  • Irisvision: Bruker VR-briller og en mobilenhet til å gi svaksynte et bedre bilde av omgivelsene. Har også OCR-teknologi for å lese tekst på bilder.
  • Acesight: Bruker AR-teknologi for å forstørre og tilpasse synet til brukeren. Tekst tas inn og presenteres i «flytende form foran øynene dine», ifølge produsenten.
  • NuEyes Pro/e2: Et kamera i front av brillene forstørrer bildet for brukeren. Kan styres av en trådløs kontroll eller med talekommandoer. Har også OCR-teknologi for å tolke og lese tekst fra bilder.
  • Esight: Lager briller med kamera i front og OLED-skjermer som reproduserer bildet med mulighet for tilpasninger. Tilbyr også OCR-teknologi og opplesning av tekst fra bilder.
  • Aira: tilbyr briller med kamera som filmer det brukeren ser. Til forskjell fra de andre løsningene tolkes bildene her av trente mennesker som brukeren kommuniserer med via telefon. Er en abonnementstjeneste, finnes også som en app til smarttelefon.

Nye Rustad skole sto ferdig i sommer og fremstår som et pionereksempel på en høyteknologisk læringsplass. Her har elevene hver sin Ipad og både skolebøkene og tavla er digitale.

Talberg, Ørka og andre dyslektikere ved skolen har i flere år brukt kameraene på nettbrettene til å kompensere for lesevansker. Ved hjelp av optisk tegngjenkjenningsteknologi (OCR – optical character recognition) kan kameraene på telefoner og nettbrett oppfatte tekst i bilder og lese dette opp for brukeren.

OCR er ikke ny teknologi, tidlige former fantes for rundt 100 år siden. De siste årene har teknologien blitt mer tilgjengelig, særlig via kameraer på telefoner og nettbrett. I dag bugner det av apper som tolker bilder og forteller deg hva som står på dem. VR- og AR-bølgen har også skapt flere briller hvor hensikten er å hjelpe mennesker med synsnedsettelser eller lesevansker. Les mer om et utvalg apper og briller i faktaboksen.

– Revolusjonen kom med Ipaden, da man kunne ta bilde av teksten og få den opplest, forteller Gitte N. Gjersdal, seniorrådgiver i Statped Læringsressurser og teknologiutvikling.

Fra spesialklasse til briller

Statped er den statlige pedagogiske tjenesten for kommuner og fylkeskommuner, de har blant annet omtalt Orcam i deres oversikt over læringsressurser for mennesker med særlige opplæringsbehov.

Statped-trainee Marie Denice Jordbru forteller at teknologiutviklingen har gjort at svaksynte ikke må gå i spesialklasse, men kan delta på lik linje med andre.

– Da datamaskinen kom, ble svaksynte flyttet inn i klasserommet. De måtte likevel sitte bak store skjermer som forstørret tekst, endret kontrast og leste opp teksten. I dag finnes denne teknologien i mobilene eller brillene våre, og det gjør at svaksynte kan inkluderes i klasserommet i mye større grad. Teknologien er fortsatt ikke perfekt, men den er så utrolig mye bedre enn før, sier Jordbru. 

Rustad-elev Ørka brukt tekniske hjelpemidler siden hun fikk konstatert dysleksi i fjerde klasse. Nå går hun i syvende.

– Teknologien har forandret seg veldig mye. Ting går mer på skinner nå, sier hun.

Ventetiden er avgjørende

Waaler forteller at de får mange tilbud fra ulike produsenter om å teste hjelpemidler.

Fra venstre: Robert Angelius Talberg, Johanne Helene Walker Ørka og Vigdis Lothe Waaler. Foto: Eirik Helland Urke

Hun mener at den lille boksen fra Orcam er den beste hittil, at den gir dysleksi-elever like muligheter til å tilegne seg tekstbasert fagstoff som andre elever. Enkle ting, som at Myreader er festet til brillene, ser det brukeren ser og alltid er klar til bruk, gjør forskjellen mellom å kunne følge med på undervisningen og å kjenne på frustrasjonen over å henge etter, mener Waaler.

For det handler om å henge med. Talberg og Ørka anslår at de bruker dobbelt så lang tid på å lese en tekst som sine medelever uten lesevansker. Hjelpemidler har gjort lesing lettere, men det er forskjellig hvor raske hjelpemidlene er.

– Vi kan vise deg, sier Ørka og åpner OCR-appen Text Fairy på telefonen.

Hun retter telefonkameraet mot en tekst, samtidig som Orcam-utstyrte Talberg holder hodet mot den samme teksten. Bildene blir tatt og etter få sekunder har den lille Orcam-boksen begynt å lese opp teksten. Textferry er i gang med å analysere teksten og snart begynner den også å lese teksten appen har tolket. Det er ikke så veldig mange sekunder som skiller de to løsningene, men ved gjentatte operasjoner kan tidsforskjellen bli avgjørende for om man klarer å holde tempoet på undervisningen.

Stor variasjon blant skolene

Les også

Statped er godt kjent med Orcam-produktene. Seniorrådgiver Anne Helene Strand-Andersen har blant annet besøkt Rustad skole. Hun fremhever at det er viktig å undersøke behovet og gi verktøy tilpasset hver enkelt bruker.

– Orcam er god dersom du bare skal ha tilgang på teksten, men den kan ikke lagre eller bearbeide tekst. Det kan flere av appene til nettbrett og mobil, sier hun.

– Det er mye bra teknologi tilgjengelig. Derfor er det viktig å gi elever opplæring i hva som finnes av hjelpemidler, sier Martin Smith-Gahrsen, avdelingsleder i Statped Læringsressurser og teknologiutvikling.

Vekstmarked

Markedet er i vekst, ifølge konsulentfirmaet Adroit Market Research. De anslår at markedet for tekniske hjelpemidler for folk med synsnedsettelser nesten vil dobles fra 2018 til 2025, fra 3.587,8 millioner dollar til 6.105,7 millioner dollar.

Han forteller at det er stor variasjon i hvor flinke norske skoler er til å gi barn med dysleksi eller synshemming tekniske hjelpemidler.

– Særlig gjelder dette ved eksamenssituasjoner. Utdanningsdirektoratet har godkjent bruk av slike hjelpemidler i disse situasjonene, men regelverket tolkes ulikt av hver enkelt rektor, sier Smith-Gahrsen.

– Å ikke tillate slike hjelpemidler på eksamen blir som å ikke tillate vanlige briller til de som trenger det på eksamen, supplerer Strand-Andersen. 

Kostbart

Robert Angelius Talberg (9) og Johanne Helene Walker Ørka (12) er erfarne brukere av flere tekniske hjelpemidler. Foto: Eirik Helland Urke

Et annet hinder er prisen på en del av de tekniske hjelpemidlene. Noen av appene er gratis, men Orcam Myreader koster for eksempel rundt 3500 euro. Man må ut med rundt 4500 euro dersom man vil ha Orcam Myeye, en mer avansert utgave som også blant annet gjenkjenner ansikter, produkter og farger.

Rustad skole låner et eksemplar av produktet fra importøren, men er i gang med å hjelpe Talberg om å søke om tilskudd fra Nav for å kjøpe det. Målet er at de som ønsker dette hjelpemiddelet skal kunne få tilskudd til dette gjennom Nav.

Nav skriver i en epost til TU at Nav kun dekker «den enkleste, rimeligste løsningen som dekker brukers behov, ikke en optimal løsning.» Nav kan dekke Myreader, men søkeren må «argumentere for hvorfor ikke enklere, rimeligere løsninger kan dekke behovet.» Nav har inngått nasjonale rammeavtaler på flere produkter, men Orcam er ikke del av en slik avtale. Dermed anskaffes produktet eventuelt utenfor rammeavtalen.

Tilbake på Rustad skole er Talberg og Ørka travelt opptatt med å undersøke hvor langt bak i klasserommet man kan sitte før Myreader ikke klarer å lese det som står på den digitale tavla. De finner ut at grensen går ved tredje rad, rundt elleve meter fra tavla.

De to skoleelevene har flere forslag til hvordan Orcam kan forbedre enheten, blant annet er oppstartstiden nokså lang. De ønsker seg også muligheten til å lagre tekst. Batteritiden – mellom halvannen til to timers aktiv bruk – kan også bli bedre.

– Vi får sette oss ned med produsenten og gi våre tilbakemeldinger, sier Waaler til elevene.

Les også

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå