Gründer-nasjonen Israel

Slik ble Israel en av verdens fremste startup-nasjoner

Jøder ber ved Vestmuren, eller Klagemuren, i Jerusalem. Israel er preget av religion, men også av høyteknologi.
Jøder ber ved Vestmuren, eller Klagemuren, i Jerusalem. Israel er preget av religion, men også av høyteknologi. (Bilde: Mathias Klingenberg)
Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Tel Aviv, Israel, 16. mars 2017:

– Vi er sosiale krigsgründere!

Det lyse konferanserommet i skyskraperen Rubinstein Tower i Tel Aviv er befolket av rundt 350 personer. På scenen kaster Neta-Li Meiri, sjef for The 8200 Social Program, ut rosende ord til alle involvert i akseleratorprogrammet.

Snart skal ti unge gründere presentere idéene sine for de oppmøtte investorene.

Pitsj-arrangementet er én av svært mange arenaer israelske oppstartskrefter møtes på. Men akkurat denne arenaen er også svært betegnende for fortellingen om hvordan Israel ble en av verdens fremste oppstartsnasjoner.

The 8200 Social Program har, i likhet med en stor del av Israels øvrige oppstartsmiljø, regelrett vokst ut av det israelske forsvaret.

Etterretningsenheten Unit 8200 er Israels svar på amerikanske National Security Agency, og den største enheten i det israelske forsvaret (se faktaboks lengre ned i artikkelen). Meiri leder en av tre akseleratorer laget for å dyrke ideene til Unit 8200-veteraner.

«Start-up Nation»

Gründer-nasjonen Israel

Det mangler ikke på indikatorer som viser at Israel er langt fremme teknologisk.

Facebook, Intel, IBM, Microsoft, Google, HP, Apple, Samsung, GE, Philips, Dell, AMD, Ebay, Siemens, General Motors. Dette er bare noen få av de rundt 350 internasjonale selskapene som driver forskning og utvikling i Israel. Omtrent 6000 oppstartselskaper, 90 risikokapitalselskaper, 25 inkubatorer, 70 akseleratorer og 9 offentlige universiteter former et teknologisk økosystem døpt «Silicon Wadi», inspirert av den californiske storebroren.  

Én av grunnene til høyteknologiutviklingen er at Israel ifølge tall fra OECD bruker 4,253 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) på forskning og utvikling, ekskludert forsvarsbudsjettet. Det er høyest av alle land i verden, og over dobbelt så mye som Norge.

En annen grunn er at Israel har flest forskere per 1000 sysselsatte i verden, ifølge 2012-tall fra OECD

Ifølge The Economist er Israel landet med mest investert risikokapital per person. Israelske høyteknologiselskaper trakk til seg 4,8 milliarder i risikokapital i fjor, noe som tilsvarer omtrent 550 dollar per person. Til sammenlikning tiltrakk amerikanske selskaper seg 69,1 milliarder dollar, eller rundt 210 dollar per person.

Høyteknologisektoren står for 50 prosent av den israelske eksporten, ifølge Avi Hasson, sjef for Israels statlige innovasjonsenhet.

Med økonomisk støtte fra USA har Israel utviklet et av de teknologisk mest avanserte forsvarene i verden. Dette er en viktig grunn til at Israel både har tatt og fått tilnavnet «Start-up Nation» (se faktaboks).

Ifølge Verdens økonomiske forums globale konkurranseindeks er Israel det nest mest innovative landet i verden, kun slått av Sveits. Landet er nummer fem på Bloombergs innovasjonsliste.

Uzi Scheffer, leder for innovasjonshuben South of Salame (SOSA), er ikke i tvil hva som har mest å si for israelsk oppstartskraft.

– Når israelske jenter og gutter blir 18 år, eksponeres de for de mest avanserte teknologiene i militærtjenesten. Treningen er svært konsentrert, de lærer hva som må gjøres for å oppnå noe. Det er ingen akademisk grad, men det gir israelere stor selvtillit, sier Scheffer, som selv har tjenestegjort mange år i forsvaret.

– Kombinasjonen av å være ung og selvsikker, uten boliglån eller barn, og bli eksponert for avansert teknologi er et veldig godt utgangspunkt for å bli entreprenør, sier Scheffer.

En overlevelsesstrategi

Satsingen på militæret har vært en overlevelsesstrategi for Israel.

Nechemia Peres, partner i Pitango Venture Capital og sønn av Shimon Peres.
Nechemia Peres, partner i Pitango Venture Capital og sønn av Shimon Peres. Foto: Mathias Klingenberg

– Israel måtte forsvare seg mot arabiske nasjoner som ikke aksepterte at Israel bygger sin stat på dette landet, sier Nechemia Peres.

Han snakker til et 20-talls europeiske journalister langs et langbord i en restaurant sentralt i Tel Aviv. Peres er medgründer og administrerende partner i Pitango Venture Capital, Israels største risikokapitalfond.

Han mener forsvaret er én av tre drivere for gründervirksomheten i landet. De to andre, immigrasjon og universiteter, kommer vi tilbake til.

Peres er kanskje mer kjent som sønnen til Shimon Peres, tidligere president og statsminister i Israel, samt mottaker av Nobels fredspris. Sønnen er tydelig stolt av sin far, som han karakteriserer som en av grunnleggerne av staten Israel.

Ønsket om en egen stat

Allerede i 1897 vedtok den første sionistkonferansen i Basel en plan om en jødisk stat, og Palestina ble foretrukket. Theodor Herzl, en ungarsk jøde, hadde året før lansert ideen i boka «Jødestaten», etter selv å ha kjent på antisemittismen i Paris.

«Når jødene er etablert i deres egen stat, vil de sannsynligvis ikke ha noen flere fiender», skriver Herzl (hentet fra Jewish Virtual Library).

På denne tiden var det rundt 500.000 arabere som bodde i Palestina, skriver Peder Martin Lysestøl skriver i boken «Israel. Bak muren av myter og propaganda». Disse var hovedsakelig bønder som dyrket de mest fruktbare landområdene. Jødene som kom til Israel kjøpte etter hvert opp land av araberne som bodde der.

Herzl formaninger slo ikke til. Snart oppsto det uenigheter mellom jøder og Palestinere. Det var starten på den opprivende konflikten som fortsatt preger Midtøsten.

– Vi er et lite land omringet av uvennlige naboer, fjernt fra det globale markedet, uten naturressurser. Derfor måtte vi satse på hjernekraft for å overleve. Min fars ide var å bygge et forsvar basert på forskning og teknologi, sier Peres. 

– Soldater i sivil

Unit 8200

I 1952 ble det som i dag er den største avdelingen i Israel Defence Forces (IDF) etablert: Unit 8200. Avdelingens eksistens var ikke kjent frem til for rundt ti år siden. Enkelt forklart er Unit 8200 IDFs cyberavdeling, tilsvarende National Security Agency (NSA) i USA. De har ansvaret for signaletterretning og dekryptering av koder.

Ifølge blant andre Le Monde Diplomatique fanger Unit 8200 opp telefonsamtaler, epost og andre elektroniske kommunikasjonsformer i blant annet Midtøsten, Europa, Afrika og Asia. The Telegraph og UPI var noen av mediene som videreformidlet ubekreftede påstander om at etterretningstjenesten sto bak dataormen Stuxnet, som i 2010 infiserte iranske anlegg for anrikning av uran.

Unit 8200, som ifølge Forbes er «Israels hemmelige oppstartsmaskin», velger og vraker blant unge israelere. Alle unge kvinner og menn avtjener militær verneplikt, og Unit 8200 plukker kun opp de skarpeste hodene. Disse identifiseres gjennom intervjuer, prøver og seminarer.

Forbes estimerer at Unit 8200-veteraner har startet opp mer enn 1000 selskaper. Blant annet er cybersikkerhetsselskapene Check Point, CyberArk og Palo Alto Networks, samt kartprogrammet Waze, grunnlagt av veteraner fra Unit 8200.

Israel har brukt mye ressurser på å bygge opp forsvaret sitt.

Ifølge en rapport fra Universitetet i Haifa (PDF) var 65 prosent av utgiftene til forskning og utvikling på 80-tallet forsvarsrelatert. Ifølge rapporten var ressursene allokert til militæret på 32 prosent av BNP i 1975. Dette har gradvis blitt redusert til 5,2 prosent i 2014, ifølge Globalis.  

– Israel er bygget på en tanke om å klare seg selv. Tanken er nært knyttet til forsvaret, noe som speiles i industriutviklingen, sier Hanne Eggen Røislien, forsker i Cyberforsvaret.

Hun har doktorgrad i religionsvitenskap om det israelske forsvaret og har skrevet to bøker om Israel.

Det er vanskelig å overvurdere forsvarets rolle i Israel, mener Røislien.

– Forsvaret er institusjonen som lager israelere. Det er ikke uten grunn at israelere gjerne kalles soldater i sivil, sier hun.

Både kvinner og menn i Israel avtjener verneplikt. Verneplikten er på to år for kvinner og to år og åtte måneder for menn.

– Det israelske forsvaret er bygget på etterretning, fortsetter Røislien.

Dan Peleg i Globekeeper.
Dan Peleg i Globekeeper. Foto: Mathias Klingenberg

Fant gründerideen i militæret

Forsvaret påvirker oppstartscenen på flere forskjellige måter.

Dag Peleg avtjente verneplikten som programvareutvikler i den israelske etterretningstjenesten i tre og et halvt år. Der fikk han ideen til sitt nye selskap.

– Jeg besøkte min far, som bor i USA. Der så jeg hvor primitive kommunikasjonsmåter det amerikanske politiet hadde. Det ga ikke mening, det var som tatt ut fra 90-tallet. Som utvikler i etterretningstjenesten, laget jeg mye mer sofistikert programvare for israelske soldater og politi, sier han.

Han utviklet det som nå heter Globekeeper – en kommunikasjonstjeneste myntet på politimyndigheten.

– Man kan si det er som Slack eller Yammer for politiet. Jeg har allerede tre betalende kunder i et prøveprosjekt, blant annet U.S. Agency for International Development (USAID), sier Peleg.  

InfinityARs robotarm finjusterer brillene for å gi en best mulig oppfattelse av utvidet virkelighet.
InfinityARs robotarm finjusterer brillene for å gi en best mulig oppfattelse av utvidet virkelighet. Foto: Mathias Klingenberg

Nyter godt av militæret

Mer etablerte oppstartselskaper ansetter gjerne folk som er ferdig med verneplikten.

Et par briller er montert på en robotarm på Infinity Augmented Realitys (Infinty AR) kontorer i Petah Tiqwa, en forstad til Tel Aviv i Israel. Robotarmen fører brillene smått og sakte rundt i rommet. InfinityAR utvikler programvare for briller med utvidet virkelighet, og er et av selskapene som nyter fordelene av Israels militære satsing.

– Svært mange av våre ansatte kommer rett fra den tekniske delen av militæret. Der lærer de ting som er svært nyttig for oss, sier Idan Binyamini, kvalitetssjef ved Infinity AR. 

Ella Navarro fra Copenhagen Post tester ut Infinity ARs briller for utvidet virkelighet.
Ella Navarro fra Copenhagen Post tester ut Infinity ARs briller for utvidet virkelighet. Foto: Mathias Klingenber

Det samme sier Ofer Weissblum, produktdirektør for Fifth Dimension, et selskap som assisterer flere etterretningstjenester med antiterrorarbeid ved å analyse stordata.

– Rundt 50 prosent av våre ansatte kommer rett fra militæret. Av sikkerhetsgrunner ønsker vi ikke å oppgi hvor mange ansatte vi har, men det er flere hundre, sier Weissblum.

Også internasjonale selskaper vet å bruke den digitale spisskompetansen unge israelere får i forsvaret.

Dor Sened er gründer av Memoria, en platform som skal hjelpe alzheimerspasienter. Memoria er en av ti gründerbedrifter i The 8200 Social Program.
Dor Sened er gründer av Memoria, en platform som skal hjelpe alzheimerspasienter. Memoria er en av ti gründerbedrifter i The 8200 Social Program. Foto: Mathias Klingenberg

IBM er et av rundt 350 internasjonale selskaper med utviklingsavdelinger i Israel. Yaron Wolfsthal, leder for cybersikkerhet i IBMs utviklingsavdeling i Haifa, mener IDF utgjør en viktig teknologisk ressurs, og er en grunn til at IBM i dag har over 1000 ansatte i Israel.

– I militæret lærer 18-åringer seg å arbeide med høyteknologi. De opparbeider seg gode kunnskaper og ferdigheter. Dette er det viktig for IBM å utnytte, sier Wolfsthal.

Én million russiske immigranter

I tillegg til militæret har også immigrasjonen fra andre land påvirket oppstartsmiljøet positivt, sier Ofer Fohrer, direktør for tjeneste- og dataadministrasjon i Økonomi- og industridepartementet. 

Ofer Fohrer i Økonomi- og industridepartementet.
Ofer Fohrer i Økonomi- og industridepartementet. Foto: Mathias Klingenberg

– Israel er et immigrasjonsland. Da Sovjets murer kollapset på starten av 90-tallet, immigrerte rundt én million russiske jøder til Israel, sier Fohrer.

– Disse menneskene var svært høyt utdannet og kvalifisert. Det var ingeniører, doktorer, professorer og forskere. De skapte både sine egne og andres jobber, sier Fohrer.       

Rafi Fischer viser fram Orcam Myeye, en israelsk oppfinnelse som skal hjelpe svaksynte med å klare seg selv i hverdagen.
Rafi Fischer viser fram Orcam Myeye, en israelsk oppfinnelse som skal hjelpe svaksynte med å klare seg selv i hverdagen. Foto: Mathias Klingenberg

Dette var en ønsket utvikling for Israel, som i første halvdel av 80-tallet strevde med liten økonomisk vekst og lav tilstrømning av immigranter. 

For å demme opp for problemene liberaliserte Israel økonomien.

– Da min far ble statsminister i 1984, fikk han ansvaret for å ta seg av en økonomi som holdt på å kollapse. Inflasjonen var på 400 prosent, og han fikk ansvaret for å dra den ned til null i løpet av et år, sier Peres.

10.000 offentlige ansatte ble sagt opp, lønnsnivået i offentlig sektor ble kuttet og statsbedrifter ble solgt til private, skriver Lysestøl. Fra 70- til 90-tallet ble tollen på importvarer redusert fra et gjennomsnitt på 13 til én, skriver Jonathan Nitzan og Shimshon Bichler i boka «The Global Political Economy of Israel».

Samtidig kjøpte internasjonale selskaper seg opp i lokale bedrifter.  

Oslo-avtalen fra 1993 trekkes frem av Lysestøl som viktig for å gi beskjed til utenlandske investorer om at det er trygt å investere i Israel. 

– Globale selskaper lette etter gode, lojale ingeniører. I Israel fant man dem. Ingeniørene ville ikke dra derfra, ettersom de var omringet av uvennlige naboer, sier Peres.

Myndighetenes rolle

Lokale og internasjonale investorer er en viktig grunn til at de unge gründerne kan utvikle ideene sine. I fjor ble det investert 4,8 milliarder dollar risikokapital i israelske høyteknologiselskaper. Det tilsvarer omtrent 550 dollar per israeler. Til sammenlikning tiltrakk amerikanske selskaper seg 69,1 milliarder dollar, eller rundt 210 dollar per amerikaner.

En del prosjekter innebærer en risiko de private investorene ikke ønsker å ta. Det er her israelske myndigheter mener de kan spille en rolle.  

Avi Hasson i Israels innovasjonsenhet.  
Avi Hasson i Israels innovasjonsenhet.   Foto: Mathias Klingenber

På kontoret til den israelske innovasjonsmyndigheten, like utenfor hovedflyplassen Ben Gurion, sitter en høy, slank, dresskledt mann med nokså blank isse. Sjefsingeniør Avi Hasson har myndighetsansvaret for forskning og utvikling i Israel. Innovasjonsmyndigheten finansierer 24 inkubatorprogrammer og støtter alt fra små oppstartselskaper til store internasjonale selskaper. 

– Vi tenker at myndighetene skal investere i prosjektene med størst risiko. Skattebetalernes penger skal skape ytterligere prosjekter, ikke erstatte den private risikokapitalen, sier Hasson.

Myndigheten finansierer 85 prosent av utgiftene til oppstartsbedriftene som deltar i inkubatorprogrammene. De krever 15 prosent privat finansiering.

– Likevel, når vi ser på oppstartselskapenes totale livssyklus, er forholdet snudd på hodet. Da har et gjennomsnittlig selskap fått 85 prosent av oppstartsfinansieringen fra private investorer. Det er fordi selskapene trenger mer penger for når de skalerer opp. Da er også risikoen lavere, og private krefter er mer positive til å investere, sier Hasson. 

Airobotics' droner er verdens første til å bli godkjent for førerløse flyturer.
Airobotics' droner er verdens første til å bli godkjent for førerløse flyturer. Foto: Mathias Klingenberg

Et av selskapene som har fått støtte er Airobotics, som Teknisk Ukeblad tidligere har omtalt. Markedsdirektør Efrat Fenigson sier de er et selskap med «høy risiko, men også høy belønning».

Hadde ingen plan B

Sjefsingeniør Hasson mener et av suksesskriteriene for fremveksten av oppstartselskaper i Israel er at politikken stort sett ikke har forandret seg siden innovasjonsmyndigheten ble formet i 1974.

– Uansett hvilke politiske parti som har sittet med makten, har høyteknologisektoren alltid stått høyt på prioriteringslisten. Vi har rett og slett ikke hatt noen annen forretningsplan. Vår økonomi er bygget på hjernekraft, sier Hasson.

Selv om Israel er landet som bruker mest på forskning og utvikling målt i prosent opp mot BNP, står myndighetene for kun 17 prosent av disse utgiftene. Til sammenlikning står staten for over halvparten av utgiftene til forskning og utvikling i Norge, ifølge SSB.

For å tiltrekke seg internasjonale bedrifter og kapital, gir Israel blant annet fordelaktige skattevilkår for selskaper som registrerer seg i landet.

– Utdanner 70 prosent av landets gründere

Foruten det israelske forsvaret, er det universitetene Peres, Fohrer og Hasson trekker frem for å forklare driverne for den høyteknologiske gründervirksomheten i landet. På universitetene samarbeides det tett med næringslivet. Samarbeidet foregår blant annet gjennom 16 teknologioverføringskontorer.

Boaz Golany ved Technion.
Boaz Golany ved Technion. Foto: Mathias Klingenberg

Technion - israelsk institutt for teknologi, er et av ni offentlige universiteter i Israel. Ifølge universitetet selv er 70 prosent av landets ingeniører og gründere utdannet her.

–  Dette er stedet hvor Intel har utviklet Pentium, Centrino og Quattro-prosessorene. Fire av de fem første ansatte i Intels avdeling i Israel kom fra Technion-universitetet, sier Boaz Golany, direktør for eksterne relasjoner og ressursutvikling ved Technion - israelsk institutt for teknologi.

Foruten Intel har Microsoft og HP egne forskningsavdelinger på universitetet. Her kan de benytte seg av kunnskapen til 14.300 studenter fordelt på ingeniørfag, naturvitenskap, medisin og arkitektur. 

Vekstbremser

Selv om israelerne kan skryte av sterk statistikk, finnes det nok av utfordringer for videre vekst i teknologisektoren.

Mellom 1998 og 2012 vokste teknologisektoren gjennomsnittlig med ni prosent hvert år, skriver The Economist. Men de siste seks årene vokste sektoren saktere enn resten av økonomien i alle unntatt ett år, skriver avisen. 

– Høyteknologi utgjør 50 prosent av eksporten vår, men sysselsetter kun ni prosent av befolkningen, sier sjefsingeniør Hasson.

Vekstbremsen knyttes til begrenset tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Dette kan igjen knyttes til det Lysestøl beskriver som et «ekstremt splittet land» - en konsekvens av konfliktnivået i regionen.

Mens den arabiske delen av Israel utgjør 21 prosent av befolkningen, utgjør de kun tre prosent av arbeidskraften innen høyteknologisektorene. Denne gruppen er også fritatt verneplikten.

Kun 27,6 prosent av arabiske kvinner i Israel hadde arbeid i det hele tatt i 2014, ifølge Israels statistikkbyrå.  

Hasson i innovasjonsmyndigheten sier de arbeider med å få flere arabere inn på teknologiuniversitetene. Han trekker frem at andelen arabere ved teknologistudiene har vokst fra ni prosent i 2012 til 14 prosent i 2016.

– Vi må være inkluderende, det er den eneste måten vi kan vokse på, sier Hasson.

Lav sysselsetting

En annen utfordring er sysselsettingen blant de mannlige ultraortodokse jødene (haredi-jødene). Ifølge The Economist er kun 45,7 prosent av disse i arbeid. Både Hasson i innovasjonsmyndigheten og Fohrer i økonomi- og industridepartementet anerkjenner problemet, men kommer ikke med noen konkret løsning på det.

Den israelske Mobileye-teknologien gjør denne bilen selvkjørende.
Den israelske Mobileye-teknologien gjør denne bilen selvkjørende. Foto: Mathias Klingenberg

For å trekke til seg kloke, høyteknologihoder har Israel blant annet lansert egne entreprenør-visum.

– Ideen er å støtte utenlandske entreprenører som vil bygge sine selskaper i Israel, sier Hasson.

Intels milliardoppkjøp av israelske Mobileye i mars synliggjør en annen utfordring: De mest lovende selskapene havner på utenlandske hender. Sjefsingeniør Hasson understreker at det viktige for ham er at de internasjonale selskapene fortsetter å utvikle i Israel.

– Min jobb nå er å fortelle Intel at den beste løsningen for dem er å beholde utviklingen av Mobileye i Israel. Det tror jeg ikke blir særlig vanskelig. Intel har allerede 10.000 ansatte her, sier Hasson.

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå