Alle nybygg skal være planlagt som nesten-nullenergibygg innen 2020, og offentlige bygg allerede innen 2020, ifølge krav som stilles i EUs reviderte bygningsenergidirektiv.
Statsbygg planlegger derfor nye former for utveksling av energi mellom bygning og smarte energinettverk.
Les også: Vil ha elsertifikater for bygg
Leverer kraft
Det innebærer at byggene i perioder vil levere fornybar kraft til nettet. For denne kraften ønsker Statsbygg elsertifikater, slik at de smarte fornybarløsningene i bygg skal bli enda mer lønnsomme.
Problemet er at utkastet til forskrift slik Statsbygg oppfatter det, ikke tar høyde for dette.
Les også: Statoil vil slippe sertifikatene
– Viktig insentiv
Høyres energipolitiske talskvinne Siri A. Meling reagerer på utelatelsen i forskriften som er på høring.
– Forskriften må eksplisitt ta med at bygg som leverer kraft ut på nettet, får elsertifikater. Det vil være et viktig insentiv til å satse på klimavennlige byggløsninger i framtiden, sier hun til Teknisk Ukeblad.
![Innovasjon Norge](https://images.gfx.no/80x/2828/2828923/df17d6fe-c2a4-45b1-ada6-7cd31fc3c531.png)
![Ny eksportsatsing: En vitamininnsprøyting for norsk helsesektor](https://images.gfx.no/1000x333/2844/2844061/INNO_BioTech_1.267.1.jpg)
Hun mener spørsmålet må avklares raskt, slik at Statsbygg og andre aktører kan planlegge på en best mulig måte og får sikkerhet for sine investeringer.
Olje- og energidepartementet ønsker ikke å kommentere saken før alle de over 70 høringsuttalelsene som er kommet inn er grundig gjennomgått.
Les også: Slipper elsertifikater i Nord-Norge
I siste liten
Meling mener elsertifikatprosessen har vært preget av en “siste-liten-tenkning”, der viktige avklaringer ikke tas før få dager før det felles norsk-svenske elsertifikatmarkedet trer i kraft fra årsskiftet.
Hun advarer mot å la en oppjaget stemning i departementet og byråkratiet føre til at man hopper bukk over “detaljer” som kan vise seg å føre til alvorlige svakheter ved systemet på lengre sikt.
– Elsertifikatprosessen har i årevis vært svakt håndtert, med vingling fram og tilbake og uklare signaler til aktørene. Den kan tjene til skrekk og advarsel i framtiden, slik at man unngår å gjøre de samme feilene igjen, sier Meling.
Les også: Kritisk til industri-unntak