DYRERE FOR FOLK FLEST: Hvis oljeindustrien får gjennomslag for å slippe elsertifikatplikt både på sokkelen og på landanleggene, vil husholdningene måtte ta en stor del av regningen. Bildet viser Troll A, som får strøm fra land. (Bilde: Ole H Sommarset / Statoil)

Statoil vil slippe sertifikatene

  • Kraft

Kraftforbruk i petroleumssektoren

  • Forbruket av kraft fra kraftnettet til petroleumssektoren var om lag 4,7 TWh (av totalt 121,5 TWh) i 2009.
  • Det forventes en økning i kraftforbruket i petroleumssektoren fremover, som følge av økt etterspørsel fra eksisterende anlegg og økt kraftforbruk fra nye installasjoner.

Kilde: NVE

Elsertifikater

  • Elsertifikatsystemet fungerer slik at produsentene av fornybar kraft får en inntekt fra salg av elsertifikater i tillegg til inntekten fra salg av elektrisk energi.
  • Myndighetene skaper et marked ved å pålegge strømkundene å kjøpe sertifikatene.
  • Inntekten fra elsertifikatene (også kalt grønne sertifikater) skal bidra til å gjøre det lønnsomt å bygge nye anlegg for fornybar kraftproduksjon.
  • Markedet skal gi 26,4 TWh ny fornybar kraft i Norge og Sverige.


Selv om det norsk-svenske markedet for grønne sertifikater skal starte opp fra årsskiftet, er mye fremdeles uklart.

I to uker har Teknisk Ukeblad uten hell forsøkt å få svar fra Olje- og energidepartementet (OED) på om petroleumssektoren må kjøpe elsertifikater.

Og om det i tilfelle kun gjelder landanleggene, eller om virksomheten på sokkelen også får sertifikatplikt.

– Gjelder ikke på sokkelen

Statoil er imidlertid klare på at de må slippe å betale elsertifikater for sine installasjoner på sokkelen. I sin høringsuttalelse til elsertifikatforskriften påpeker selskapet at merknaden til sertifikatlovens paragraf 2 slår fast at loven kun gjelder på norsk land- og sjøterritorium.

«Etter Statoils oppfatning innebærer dette at forbruk av elektrisitet på installasjonene på norsk kontinentalsokkel faller utenfor lovens virkeområde, ettersom nevnte installasjoner befinner seg utenfor grensen for sjøterritoriet (12 nautiske mil)», skriver Statoil.

BI-professor om sertifikatene: Professor om grønne sertifikater: <br/> – Vi kan bli et forbilde for Europa

– Stort kraftpotensial i kloakken

– Melkøya er offshore

Sertifikatloven slår fast at forbruk som slipper elavgift, også slipper sertifikatplikt. Formålet med unntaket var å skjerme konkurranseutsatt kraftkrevende industri på land.

Statoil påpeker imidlertid at kraft som leveres til sokkelen også er fritatt fra elavgift, og mener at den derfor også må slippe sertifikatkostnaden.

Selskapet ber også om at virksomheten på Melkøya slipper å betale for sertifikatene, fordi den er underlagt «offshoreregimet» når det gjelder utslipp og beskatning.

Oljeraffineriene bør også slippe, mener Statoil. De er ifølge selskapet nemlig svært konkurranseutsatte og lite lønnsomme, og kraft utgjør en vesentlig kostnad. Dessuten slipper raffineriene i Sverige sertifikatplikten.

I Norge er det to raffinerier, Mongstad, eid av Statoil og Shell, og Slagentangen, eid av Esso.

500 millioner

Oljeindustriens Landsforening (OLF) er enig med Statoil, og legger til at også petroleumsvirksomheten på land må sidestilles med den øvrige kraftintensive industrien og unntas sertifikatplikten for å hindre forskjellsbehandling.

«Svekkelse av sokkelens internasjonale konkurransekraft kan medføre at mangfoldet av aktører som vil satse på norsk sokkel blir redusert. Dersom petroleumsrelatert virksomhet innlemmes i elsertifikatordningen, vil dette kunne medføre en årlig ekstrakostnad i størrelsesorden 500 millioner kroner i 2020», advarer OLF.

Husholdningene tar støyten

Administrerende direktør Peter Batta i Huseiernes Landsforbund var svært kritisk da den tradisjonelle kraftkrevende industrien på land fikk sertifikatfritak, og mener hele prosessen nå er i ferd med å utarte.

– Husholdningskundene blir vel snart den eneste gruppen som får sertifikatplikt, og som blir stående igjen med hele regningen, sier han.

Avdelingsleder Einar Wilhelmsen i miljøstiftelsen Zero mener flest mulig forbrukergrupper, også petroleumsindustrien, bør være med å betale, slik at sertifikatmarkedet sikres legitimitet.

Miljøstiftelsen Bellona er enig.

– Det ville være rart om petroleumsindustrien, med sitt inntektsnivå, ikke skulle klare å betale opp mot 5 øre per kWh og bidra til utbygging av mer fornybar energi. Petroleumsproduksjonen er naturlig stedegen, så det er lite som skulle tilsi at dette skulle føre til karbonlekkasje, sier rådgiver Håvard Lundberg i Bellona.

OED opplyser at de vil svare på om oljebransjen får sertifikatplikt når de har fått gjennomgått de over 70 høringsuttalelsene de har mottatt om elsertifikatforskriften.

Les også: Energieffektivisering kan gi priskollaps

Forbereder seg på sertifikatbråk