JUSTERBART MÅL: Hvis kraftoverskuddet blir stort på grunn av energieffektivisering, tror Andreas Aamodt i Adapt Consulting at myndighetene vil justere ned det norsk-svenske elsertifikatmålet som nå er på 26,4 TWh. (Bilde: Øyvind Lie)

Energieffektivisering kan gi priskollaps

  • Kraft

I premissene for den såkalte kvotekurven i det svensk-norske elsertifikatmarkedet legger norske myndigheter til grunn at kraftforbruket vil stige gradvis de nærmeste årene.

– Det rimer ikke med de mål regjeringen har satt for energieffektivisering, sier Andreas Aamodt i Adapt Consulting.

Regjeringen har ikke i dag noe tallfestet mål for energieffektivisering. Men i Soria Moria II-erklæringen heter det at regjeringen skal “lage en handlingsplan for energieffektivisering i bygg, med mål om å redusere samlet energibruk vesentlig i byggsektoren innen 2020”.

Ny rapport: Klimaarbeidet går i sneglefart

Nasjonalt mål

I tillegg anbefalte det såkalte Arnstad-utvalget i august i fjor et nasjonalt mål for energieffektivisering i 2020 på 10 TWh. Ifølge Aamodt vil om lag 8 TWh skal komme fra redusert strømforbruk.

– Om dette blir vedtatt, er usikkert. Det får vi først vite til våren når stortingsmeldingen om bygningspolitikken kommer. Men sannsynligvis blir et nasjonalt måltall vedtatt, tror Aamodt.

Ved utgangen av 2010 kom EU med sin reviderte gjennomgang av status for klima og energihandlingspakken. Da fant de ut at Europa kun er på vei til 10 prosent energieffektivisering i 2020, ikke 20 som er målet.

Vil ha skattelette for strømsparing

Skjerpede virkemidler

Det førte til en skjerping av virkemidlene. EU-direktivet for energieffektivisering er nå på høring i EU- og EØS-landene, inkludert Norge.

Målet er fremdeles 20 prosent energieffektivisering i EU som helhet. Direktivet stiller ikke krav om at hvert enkelt land skal ta 20 prosent energieffektivisering.

Men hvis EU-landene samlet sett ikke ligger an til å nå 20-prosentmålet i 2014, foreslås det at hvert enkelt land pålegges å nå 20-prosentmålet på egen hånd.

Det kan bli dyrt for Norge.

– Norge er et rikt land, og fornybardirektivet vektlegger i stor grad BNP per kapita i fastsettelsen av nasjonale mål. Så Norge kan komme til å måtte ta en veldig stor forpliktelse her. Jeg tror ikke 20 prosent er usannsynlig i en sånn prosess, sier Aamodt.

Gir ikke opp energieffektiviseringen

Stort kraftoverskudd

En så stor reduksjon i forbruket vil føre til et stort kraftoverskudd og fallende strømpris. Akkurat hvor stort overskuddet blir, avhenger blant annet av hvor mye vi får eksportert til utlandet. Aamodt tror potensialet for nettoeksport av kraft er mindre enn mange tror.

– Alle land som grenser til Norge planlegger å komme i en overskuddssituasjon. Nederlandske Tennet vil for eksempel ventilere et fremtidig kraftoverskudd til Norge, sier Aamodt.

Hvis man ser bort fra potensialet for økt kraftforbruk innenfor industrien, petroleumssektoren og i transportsektoren, ville kraftoverskuddet blitt 24 TWh i Norge alene, tror Aamodt.

– Energieffektivisering blir overflødig

Ekstremt dyre sertifikater

Hvis sertifikatmålet på 26,4 TWh holdes uforandret, kan det sende elsertifikatprisen til himmels. Årsaken er at det er summen av kraftprisen og sertifikatprisen som utbyggerne forholder seg til. Hvis kraftprisen går i gulvet, må elsertifikatprisen øke tilsvarende, siden sertifikatmålet er fast.

– Kan sertifikatprisen bli høyere enn kraftprisen?

– Ja, absolutt, gitt at vi satser på energieffektivisering. Fornybardirektivet er et virkemiddel for at EU skal ivareta sin egen forsyningssikkerhet. Vi har ikke den samme utfordringen i Norge, så vi har egentlig ikke behov for all denne kraften, sier Aamodt.

Med jevne mellomrom legges det opp til såkalte kontrollstasjoner, hvor myndighetene kan gå inn og justere skjevheter i sertifikatmarkedet. Aamodt tror at målet på 26,4 TWh i 2020 vil bli justert ned.

– Hvis sertifikatprisen blir 1 krone/kWh mens kraftprisen raser, vil nok myndighetene bruke kontrollstasjonene til å balansere markedsutviklingen, sier Aamodt.

Bruker 900 millioner på energiforskning

Eli Blakstad, statssekretær OED
MÅLET LIGGER FAST: Norge og Sverige er enige om et langsiktig elsertifikatmål på 26,4 TWh, og det ligger fast, sier statssekretær Eli Blakstad (Sp) i olje- og energidepartementet. Øyvind Lie

Usikker gevinst

Energieffektivisering betyr ikke nødvendigvis reduksjon i energibruken, sier statssekretær Eli Blakstad (Sp) i olje- og energidepartementet.

– Energieffektivisering er et mål på hvor mye ytelse i form av komfort eller produksjon man får av den energien som brukes. Energieffektivisering innebærer ikke nødvendigvis reduksjon i energibruken, sier Blakstad som svar på utspillet fra Andreas Aamodt.

– Dersom boligen blir etterisolert slik at energiforbruket synker, er det energieffektivisering. Dersom boligflaten samtidig blir utvidet kan energiforbruket likevel øke, utdyper hun.

Analyser med spenn

Hun viser til at det er kommet flere analyser med framskriving av den stasjonære energibruken i Norge de siste årene.

– Vekstanslagene i disse analysene spenner fra 0,1 prosent til 0,8 prosent per år. Det har vært en utflating av forbruket av elektrisk energi i Norge de senere år. Departementet har lagt til grunn 0,3 prosent vekst per år i forbruket av elektrisk energi i fastsettingen av de nasjonale elsertifikatkvotene, sier Blakstad.

Hun vil ikke endre sertifikatmålet på 26,4 TWh fornybar kraft mellom 2012 og 2020.

– Norge og Sverige er enige om et langsiktig mål og dette ligger fast. Det er ikke anledning til å endre målet uten enighet mellom Norge og Sverige, understreker Blakstad.