VEKSTEN AVGJØR: Veksten i energiforbruket avgjør hvor vanskelig det blir å nå fornybarmålet på 67,5 prosent, ifølge statssekretær Eli Blakstad (Sp) i Olje- og energidepartementet. (Bilde: Øyvind Lie)

Gir ikke opp energieffektiviseringen

  • Kraft

EUs fornybardirektiv

Fornybardirektivet ble vedtatt i EU sommeren 2009. En sentral del av direktivet er at det skal settes nasjonale mål for andelen fornybar energi i 2020 målt i forhold til landenes samlede energibruk. EU skal øke sin fornybarandel fra 8,5 prosent i 2005 til 20 prosent innen 2020. For å nå dette målet har landene fått hvert sitt nasjonale mål som til sammen utgjør målet om 20 prosent. Til sammenligning er målet for Sverige 49,5 prosent innen 2020 (høyest blant EU-landene), for Storbritannia er tallet 15 prosent innen 2020. Siden Norge er med i EØS, omfattes vi også av direktivet.

Kilde: Olje- og energidirektoratet

Efta-landene har nå Bellona mener Norge har fått spesialbehandling om energikrav til EØS-vedtak om fornybardirektivet. I utkastet legges det fram et norsk mål på 67,5 prosent i 2020, en økning fra 58 prosent i 2005.

Målet er Lavt fornybarkrav gir mindre fornybar varme enn mange hadde ventet. Norge får nemlig en lavere økning i fornybarandelen enn om landet ble tvunget til å bruke samme utregningsmetode som EU-landene.

Årsaken er at Norge allerede har svært høy fornybarandel fra før på grunn av all vannkraften.

Uten effektivisering

Adapt Consulting har at de 13,2 terawattimene med fornybar kraft som Norge skal betale for gjennom det norsk-svenske elsertifikatmarkedet, vil gi Norge en fornybarandel på 66 prosent.

Dermed vil Norge langt på vei oppfylle kravet fra fornybardirektivet uten å måtte betale for energieffektivisering og fornybar varme.

Les også: Sertifikatavtale med forbehold

Fortsetter med energieffektivisering

Regjeringen har imidlertid ingen planer om å droppe energieffektiviseringen og utbyggingen av fornybar varme.

I et innlegg Olje- og energidepartementet har lagt ut på sine hjemmesider, ment for trykk i avisene, skriver statssekretær Eli Blakstad (Sp) at det «ambisiøse» målet stiller store krav til vekst i fornybar energiproduksjon «kombinert med omfattende tiltak for å begrense energibruken både i transportsektoren og på energiområdet».

De 13,2 terawattimene med fornybar kraft som Norge skal finansiere gjennom det norsk-svenske elsertifikatmarkedet, vil være et «hovedelement i politikken fra norsk side for å nå målet». Men «Enovas virkemiddelbruk vil også stå sentralt», skriver Blakstad.

Enova støtter i dag hovedsakelig energieffektivisering og utbygging av fornybar varme, i tillegg til utvikling av ny energiteknologi.

Les også: – 75 prosent havner i Norge

Blir dyrere

Samtidig er det viktig å se oppfyllelsen av fornybarmålet «i sammenheng med den store bredden av tiltak innen fornybar energi og energieffektivivisering i hele norsk økonomi, for eksempel avgiftspolitikken, byggeforskrifter og transportpolitikken», understreker Blakstad.

Hun påpeker også at mange av energiomleggingstiltakene med lave kostnader allerede er gjennomført, siden Envoa har hatt som mål å få et best mulig energiresultat for pengene.

Les også: – Vi trenger ikke EUs fornybarmål

Veksten avgjør

Overfor Teknisk Ukeblad avviser ikke Blakstad regnestykket til Andreas Aamodt i Adapt Consulting.

– Med hensyn til regnestykket til Andreas Aamodt så kan vi ikke kommentere dette uten å gå grundigere gjennom forutsetningene og tallene som ligger til grunn, uttaler Blakstad.

Men på generelt grunnlag gjør hun det klart at det vil være vesentlig mer krevende å oppnå en økning på 9 prosent i Norge enn i mange andre land.

– Hvor mye økt fornybar energiproduksjon som må til, er blant annet avhengig av veksten i det norske energiforbruket i årene som kommer, uttaler hun.

Les også: – Bør ikke betale for unyttig kraft

Stor vekst

I sitt innlegg påpeker også Blakstad at med en høy fornybarandel vil kravet til økninger i fornybarproduksjonen øke sterkt om energiforbruket øker.

«Med gode vekstutsikter for norsk økonomi må det regnes med en vekst i det norske energiforbruket i årene framover», understreker hun.

Større økninger i kraftproduksjonen i Norge kan dessuten lett slå ut i lavere kraftpriser og større forbruksøkninger, i strid med intensjonene bak direktivet, påpeker hun.

Les også: Fornybarforhandlingene ble ikke ferdig likevel

Statistisk overføring

Hvis Norge skulle ende opp med å få en fornybarandel på over 67,5 prosent i 2020, kan Norge selge dette til andre land som eventuelt ikke har oppfylt sitt krav, som en såkalt statistisk overføring.

Teknologiansvarlig i Zero, Marius Gjerset, påpeker at dette vil føre til at andre land vil slippe å bygge ut så mye fornybar energi som de ellers ville gjort, noe som vil være negativt for klimaet.

Derfor mener han at Norge må unnlate å selge via den statistiske overføringsmekanismen hvis landet havner i en overskuddssituasjon.

Blakstad vil overfor Teknisk Ukeblad ikke opplyse om Norge planlegger å selge et eventuelt overskudd som statistisk overføring til andre land.

I sitt innlegg skrev for øvrig Blakstad at Norge aksepterer et mål om en fornybarandel i transportsektoren på 10 prosent i 2020.