MINDRE FJERNEVARME: Elsertifikatenene vil bidra så godt til å nå Norges fornybarforpliktelser at det blir mindre fornybar varme og energieffektivisering, advarer Zero.

Lavt fornybarkrav gir mindre fornybar varme

  • Kraft

Etter samtaler med EU-kommisjonen, har EFTA-landene nå oversendt EU utkast til EØS-vedtak om fornybardirektivet. Utkastet har et mål om en fornybarandel i Norge på 67,5 prosent i 2020, en økning på om lag 9,5 prosentpoeng fra 2005.

Miljøstiftelsen Bellona mener dette gjør at det Bellona mener Norge har fått spesialbehandling om energikrav for Norges rolle som miljøforkjemper.

Stor rabatt

Hvis Norge skulle fulgt beregningsmetoden til de andre EU-landene, skulle tallet vært et sted i området 74 - 75 prosent, viser utregninger som er blitt gjort av blant annet Adapt Consulting og Energi Norge.

Les også: Varmepumper kan oppfylle EUs miljøkrav

Teknologiansvarlig i Zero, Marius Gjerset, mener rabatten Norge har klart å forhandle seg fram til, er større enn han hadde ventet.

– Hvis det ikke er noe annet i avtalen som gjør at forpliktelsene våre er betydelig mer enn bare ambisjonsnivået, så er vi litt skuffet over at regjeringen har forhandlet forpliktelsene våre så mye ned, sier han.

Han viser til at det norsk-svenske elsertifikatmarkedet vil bidra godt for å nå målet. En lav forpliktelse gjør dermed at Norge må bygge mindre fornybar varme og gjøre mindre energieffektiviseringstiltak enn om forpliktelsen var satt høyere.

– Jeg kan ikke forstå hvorfor Norge har bremset og lagt seg bakpå, istedenfor å legge seg frampå og bruke anledningen til å få den store satsingen på fornybar energi som Norge trenger for å fjerne fossil energibruk, sier Gjerset.

Les også: Sertifikatavtale med forbehold

Viktig avklaring

Øistein Schmidt Galaaen i Norwea mener på sin side at dette er en veldig viktig og positiv avklaring for elsertifikatmarkedet, hvor fornybardirektivet har vært sett på som den største risikoen.

Nå håper han på en smidig politisk prosess fram mot vedtak i EØS-komiteen.

– Dersom prosessen går smidig bør det så vidt vi kan se være mulig å behandle saken i møtet i EØS-komiteen 30. september eller 21. oktober.

Hvis det skjer, vil Norge få på plass den endelige fornybaravklaringen med EU før nyttår, slik at det norsk-svenske elsertifikatmarkedet kan tre i kraft 1. januar 2012 som planlagt, sier Galaaen.

Les også: – Vi trenger ikke EUs fornybarmål

Håper på smidighet

Direktivet krever etter alt å dømme også Stortingets samtykke, men Galaaen har tro på at prosessen der også vil være smidig.

Tidlig i fornybarprosessen mellom Norge og EU ble det spekulert i om Norge kunne forplikte seg til å bygge ut kabler som kan levere balansekraft, mot at landet får en lavere fornybarforpliktelse.

Det har ikke lyktes Teknisk Ukeblad å få en kommentar fra OED om det ligger noen slik avtale eller andre spesialavtaler til grunn som gjør at Norge fikk forhandlet fornybarandelen såpass kraftig ned.

Les også: Fornybarforhandlingene ferdig før sommeren

I tråd med signalene

– Tror du det har kommet noen avtale på plass om leveranser av effekt eller lignende, som ligger til grunn for at Norge slipper så billig unna?

– Det er altfor tidlig å si om det ligger noen eventuelle tilpasninger til grunn her, eller karakterisere måltallet som "billig". Det viktigste er at vi endelig har fått på plass et forslag til måltall, og det fortjener regjeringen skryt for, sier Galaaen.

– Man kunne kanskje innvende at Norge er mindre avhengig av å få på plass et elsertifikatmarked nå, siden tallet ble så lavt? At Norge kan satse på andre ting for å nå fornybarmålet?

– Nei, det er ikke slik jeg oppfatter situasjonen. Snarere virker det som om dette ambisjonsnivået er i tråd med det regjeringen tidligere har signalisert, blant annet til Stortingets Europautvalg.

Det vil si at man tar høyde for både elsertifikater, fortsatt satsning på fornybar varme og energieffektivisering, samt grep i transportsektoren.

Her imøteser vi først og fremst en god nasjonal tiltaksplan fra norsk side, som vil gi hele fornybarsektoren en stor grad av forutsigbarhet om sektorvise mål og virkemidler, sier Galaaen.

Les også: – Krafteksport øker CO2-utslippene

Balansert markedsutvikling

Bransjeorganisasjonen Energi Norge er også fornøyd.

– Dette innebærer at veien åpnes for milliardsatsingen på fornybar energi som ligger i elsertifikatavtalen, sier organisasjonens kommunikasjonsdirektør Kristian Marstrand Pladsen.

Han påpeker at Norge må gjøre mer enn bare å finansiere 13,2 fornybar kraft gjennom elsertifikatsystemet for at Norges forpliktelse skal oppnås.

– Er du fornøyd med 67,5 prosent?

– Ja, jeg tror vi må si oss fornøyd. Situasjonen ligger fortsatt til rette for elektrifisering og utfasing av fossil energi, sier Pladsen.

Han viser også til at Norden ligger an til å få et betydelig kraftoverskudd fram mot 2020.

– For å få et velfungerende energisystem må man ha en balansert markedsutvikling. Skrur man for hardt til i forhold til forbruksbehovet, kunne man fort fått en situasjon med økende ubalanse.

Det ville hatt konsekvenser som ikke ville vært bra verken for forsyningen eller for en del av de klimapolitiske målene, sier Pladsen.

Les også: Zero mener Randers har glemt Lavutslippsutvalget