STOCKHOLM, SVERIGE 20110629.Sveriges Nærings- og energiminister Maud Olofsson og Norges olje- och energiminister Ola Borten Moe holder pressekonferanse på Rosendbad om et felles norsk-svensk elsertifikatsmarked.Foto: Fredrik Sandberg / SCANPIX HISTORISK: Dette er et historisk øyeblikk, var budskapet fra energiminister Ola Borten Moe og hans kollega Maud Olofsson da de undertegnet avtalen om et felles elesertifikatmarked i Stockholm i går. (Bilde: Scanpix)

Sertifikatavtale med forbehold

  • Kraft

Elsertifikatmarkedet

Elsertifikatsystemet fungerer slik at produsentene av elektrisitet basert på fornybare energikilder får en inntekt fra salg av elsertifikater i tillegg til inntekten fra salg av elektrisk energi. Inntekten fra elsertifikatene skal bidra til å gjøre det lønnsomt å bygge nye anlegg for fornybar kraftproduksjon. Markedet skal gi 26,4 TWh ny fornybar kraft i Norge og Sverige. Markedet bestemmer hvor stor andel som kommer i hvert av landene.

Det ble klart da energiminister Ola Borten Moe (Sp) og Sveriges nærings- og energiminister Maud Olofsson undertegnet en avtale om et felles norsk-svensk sertifikatmarked i Stockholm i går. Avtalen skal etter planen tre i kraft 1. januar 2012.

Avtalen var langt mer detaljert enn de som har vært undertegnet tidligere, i september 2009 og i desember i fjor. Blant annet er det detaljert beskrevet hvordan eventuelle uoverensstemmelser mellom landene skal løses og hvordan endringer i markedet skal kommuniseres.

Les også: Kan få sertifikatavtale med forbehold

Tror på avklaring

Likevel krever svenskene fremdeles at Norge avklarer sin fornybarforpliktelse overfor EU før avtalen kan tre i kraft.

Norge har nemlig gått med på at EUs fornybardirektiv skal gjelde i Norge fordi vi er med i EØS. Men akkurat hvor stor del av byrden Norge skal ta på seg, forhandles det om nå.

– Mange i Norge går og venter på at sertifikatavtalen skal implementeres, og vi legger til grunn at vi vil klare å gjøre det innen tidsplanen som er 1. januar 2012. Vi er i god dialog med EU om fornybardirektivet, og jeg har ingen grunn til å tro at samtalene om direktivet kommer til å bety utsettelse, sa Moe på pressekonferansen etter at avtalen var signert.

Les også: OED utsetter sertifikathøring

Ikke all verden av tid

På spørsmål fra salen avviste Moe at Norge kan forhandle med EU om fornybardirektivet til slutten av desember.

– Nei, det er noen formaliteter som skal på plass i forkant, så vi har ikke all verden av tid. Men vi har god dialog med EU-kommisjonen, og har ingen grunn til å tro at det blir noe problem.

Finnes det noen som helst risiko for at det felles elsertifikatmarkedet ikke blir noe av?

– Nei, det kan jeg ikke se, det her er jeg helt sikker på at vil gå i orden, sa Moe, og fikk støtte av sin svenske kollega.

– Det er ingen ting som tilsier det når vi har kommet så langt. Spørsmålet har heller vært om vi ville lykkes med å forhandle fram en avtale. Det har vi jo prøvd en gang før, men vi har vært litt mer iherdige denne gangen, og ikke gitt opp, sa Olofsson.

Les også: Sementindustrien slipper sertifikatplikt

Mindretallsregjering

En annen forutsetning er at både Stortinget og Riksdagen godkjenner avtalen til høsten. Stortinget i Norge har vedtatt loven om elsertifikater, men må også godkjenne selve avtalen med Sverige. Siden vi har flertallsregjering i Norge, vil det neppe by på problemer.

I Sverige er derimot den borgerlige mindretallsregjeringen avhengig av å få med seg et annet parti til å stemme for sertifikatsamarbeidet.

Begge statsrådene var skjønt enige om at den nye fornybare energien ligger an til å fordele seg broderlig mellom landene. Moe håpet de 26,4 terawattimene også vil føre til at man kan slippe å importere russisk kjernekraft til Norden.

Les også: Slakter norsk sertifikat-hemmelighold

Dårlig klimatiltak

Moe og Olofsson hevder at sertifikatmarkedet er et bra klimatiltak som vil føre til reduserte CO2-utslipp. Dette har SSB-forskerne Torstein Bye, Cathrine Hagem og Knut Einar Rosendahl tidligere tilbakevist i Teknisk Ukeblad.

I går gjentok Hagem argumentene i NRK.

– Dette er ikke god klimapolitikk. Det er kostabart for landet, og det hadde vært mye bedre å bruke pengene mer effektivt på forskning og utvikling av ny grønn energi. Den type storskala subsidiering av kjente teknologier, gir liten klimagevinst, sa Hagem.

Les også: Kritisk til industri-unntak

Utbyggerne av fornybar kraft, særlig vannkraft, vil imidlertid tjene godt på sertifikatsamarbeidet. Mye av vannkraften som skal bygges, ville nemlig vært lønnsomt også uten sertifikater. Det er vanlige strømkunder som skal betale for sertifikatene, siden det meste av industrien er unntatt.

Bøndene skal bygge ut mye småkraft de nærmeste årene, og Senterpartiet har vært det partiet som har jobbet mest iherdig for sertifikatsamarbeidet.