VIL HA SKATTEFRITAK: Norsk Teknologis næringspolitiske direktør, Tore Strandskog, og informasjonssjef, Tom Schjerven, snakker om en undersøkelse som viser at 78 prosent av dem som har gjennomført strømsparingstiltak ville ha gjennomført ytterligere tiltak med skattefritak. (Bilde: Fredrik Drevon)

Vil ha skattelette for strømsparing

  • Kraft

Et frisbeekast unna Frognerparken finner man et mursteinsbygg, der Norsk Teknologi har sine kontorer.

Norsk Teknologi er en landsforening i NHO som omfatter de tekniske entreprenørbedriftene i Norge.

Tre oppgaver

Ifølge Informasjonssjef Tom Schjerven, er Norsk Teknologi en arbeidsgiverorganisasjon med tre hovedoppgaver:

- Vi driver lønns- og tariff forhandlinger, og vi er en næringspolitisk organisasjon. I tillegg driver vi en medlemsservice, som blant annet består av kurs- og forlagsvirksomhet og salg av programvare.

Norsk Teknologis bransjeforeninger har et årlig budsjett på omkring hundre millioner kroner, hvorav førti prosent er fra medlemskontingenter. Resten er inntekter fra de kommersielle aktivitetene.

Strømsparing

Vi besøkte Norsk Teknologi for å lære om en undersøkelse om strømsparing i boliger, som de bestilte fra Sentio Research. 1000 boligeiere deltok i undersøkelsen.

Hovedfunnene var at 45 prosent har gjennomført tiltak for å spare strøm, og betydelig færre i lavere inntektsgrupper har innført sparetiltak.

Halvparten av dem som har gjennomført sparetiltak har installert varmepumpe, 39 prosent har etterisolert huset, en av tre har skiftet vinduer og 14 prosent har fått termostatstyring.

Varmepumpe

Undersøkelsen viste også at blant dem som ikke har strømspareplaner kommende år, ville to av tre ha gjennomført strømsparetiltak dersom de hadde fått skattelette for investeringen.

Norsk Teknologi fikk dermed bekreftet sin oppfatning om at folk trenger økonomiske insentiver for å gjøre strømsparingstiltak hjemme.

– Femti prosent av de dokumenterte arbeidskostnader bør kunne trekkes fra på skatten, sier Norsk Teknologis direktør for næringspolitikk, Tore Strandskog.

Han mener også at man bør kunne trekke fra en del av kapitalkostnadene, fordi det er dyrt å installere varmepumpe og skifte vinduer.

Fra svart til hvitt

– Hvor mye vil slike tiltak koste å gjennomføre?

– Da svenskene innførte sine fradrag på strømsparing, ble utfallet at for hver skattekrone de ga i skattelette fikk de 1,40 kroner tilbake, i form av konvertering fra svart til hvit økonomi, fordi det skal være dokumenterte arbeidskostnader.

– De fikk økt arbeidsgiveravgift, økt moms, og økt skatt på lønnsinntekt, slik at det ble samfunnsøkonomisk lønnsomt. Både finnene og danskene har fulgt etter og med et lignende system.

Strandskog tror det er en holdningsendring på gang i den norske befolkningen:

– Det dreier seg både om økt bevissthet om klimaendringer, høyere strømpriser og kuldeperioder. Tiltaket vi foreslår er primært rettet mot eksisterende bygningsmasse. I nybygg vil mange av tiltakene bli styrt gjennom de nye byggetekniske forskriftene og energimerkeordningene.

Papegøyer

Strandskog sier at fjernvarmeselskapene muligens vil se på energieffektivisering som en trussel en mot sin virksomhet. Samtidig kan fjernvarme ofte kombineres med passivhus.

– Hva mener dere om Enovas innsats for energieffektivisering?

– Historisk sett har vi ikke vært fornøyde med Enova. De har i for stor grad vektlagt politiske føringer og ikke energi- og klimafaglige føringer.

– De har ført til en overdreven satsning på varmeløsninger, og for lite fokus på energieffektive løsninger. Men det har skjedd et regimeskifte i Enova, og de er i mindre grad politiske papegøyer. Jeg har tror på at Enova beveger seg i riktig retning, sier Tore Strandskog.

Enova

Audhild Kvam, Enovas direktør for energibruk, sier til Teknisk Ukeblad at Enova blir styrt gjennom en avtale basert på konkrete mål gitt av Olje- og energidepartementet.

– Mer effektiv bruk av energi er et av våre hovedmål, og det er viktig for oss å lage virkemidler som får utløst potensialet for energieffektivisering i alle typer bygg og i industrien. Vi er glade for at Norsk Teknologi og andre organisasjoner har tro på at vi jobber i riktig retning.

– I inneværende avtaleperiode (2008-2011) sier avtalen vår at energifondet som Enova disponerer skal bidra til økt tilgang på vannbåren varme basert på nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme tilsvarende 4 TWh. Enova har selvsagt jobbet for å nå dette målet.