KARRIERE

Hordaland mangler dataingeniører

Kjenner seg ikke igjen i Nifu-undersøkelse som viser det motsatte.

Nær 60 prosent av IKT-næringen i Hordaland opplever mangel på arbeidskraft som en utfordring, viser en rapport fra Bergen Næringsråd.
Nær 60 prosent av IKT-næringen i Hordaland opplever mangel på arbeidskraft som en utfordring, viser en rapport fra Bergen Næringsråd. Bilde: colourbox.com
27. nov. 2012 - 10:38

Den gjennomsnittlige arbeidsledigheten blant nyutdannede for hele landet uansett fagretninger ligger på 6 prosent.

Dobbelt så mange, altså 12,7 prosent av de som tok en mastergrad i data- og informasjonsteknologi, var arbeidsledige et halvt år etter at de ble ferdige med studiene, viser de endelige tallene fra årets Kandidatundersøkelse gjennomført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, Nifu.

Samtidig viser en undersøkelse fra Bergen Næringsråd at IKT-næringen i Hordaland skriker etter arbeidskraft.

Les også: Disse studiene garanterer jobb

Stor mangel i Hordaland

59,5 prosent av IKT-næringen i Hordaland opplever mangel på arbeidskraft som en utfordring, er et av funnene i rapporten til Bergen Næringsråd.

– Næringslivet i vår region ønsker flere dataingeniører, så vi kjenner ikke igjen disse tallene, sier Geir Mikaelsen, markeds- og kommunikasjonssjef i Bergen Næringsråd.

Ifølge deres tall per januar 2012 er det 5000 personer som jobber i IKT-næringen i Hordaland. 1100 av dem er interne IT-arbeidsplasser. Omsetningen i næringen lå på cirka 8 milliarder i 2010.

Les også: 

Dataingeniørene er for dyre

Dette er toppstudentenes utstillingsvindu  

Mange konsulenter

– Det er behov for 500 nye arbeidsplasser i løpet av 2012. Bedriftene henter nyutdannede fra lokale institusjoner, så det må ikke være studenter fra NTNU. Våre utdanningsinstitusjoner melder om at de har gode erfaringer med at dataingeniører får jobb, sier Mikaelsen.

Mikalsen sier også at IT-bransjen med sin konsulentstruktur er en næring som tenker fakturering på timebasis.

De fleste ønsker folk med noen års erfaring, og henter i mindre grad nyutdannede.

Les også: Dårlige karakterer? Søk jobb i det offentlige

Lave søkertall siden 2001

Carsten Helgesen, instituttleder ved Institutt for data- og realfag ved Høgskolen i Bergen, sier at søkertallene til IKT-studier har vært lave helt siden 2001.

Praktisk talt alle har kunnet komme inn på studiet. Det har ført til stort frafall og færre gode, konkurransedyktige søkere.

– Det er først de siste 2-3 årene at antall søkere har økt og flere står på venteliste når studieåret starter. Samtidig er det også flere som gjennomfører studiet nå, sier Helgesen.

Han tror at en av grunnene til lave søkertall de siste ti årene, er en oppfattelse av at det er vanskelig å få seg jobb med en utdanning innenfor IT.

Tallene fra Nifu-undersøkelsen, som viser at de med en mastergrad i IKT sliter med å finne seg jobb, gjelder ikke for Hordaland, ifølge Helgesen.

– Det er stor etterspørsel etter IKT-kompetanse i Hordaland. Det har blitt større og større behov for flere med den utdannelsen. Studentene i Bergen har i hvertfall ingen problemer med å få seg jobb, sier han.

Les også:

Derfor øker siviløkonomene lønnen mer enn sivilingeniørene

Høy utdanning lønner seg ikke alltid  

Si fra om IT-behov

Helgesen sier det er viktig at ikke antallet søkere synker, dersom man skal sikre gode, konkurransedyktige søkere og mindre frafall fra studiene.

– Så vidt jeg kan se har ikke næringslivet oppfattet at det i flere år har vært liten interesse blant unge for å søke IKT-studier. Da er det viktig at mediene ikke skaper et inntrykk av at IKT-kandidater ikke får jobb. Det kan igjen minske interessen for studiet.

– IKT-bransjen bør også selv signalisere i pressen at det er stort behov for IKT-kompetanse, slik at disse studiene fremstår som attraktive, mener Helgesen.

Les også:  Her plukkes de beste it-hodene

– Altfor få svar

Terje Sletnes, direktør for samfunnspolitikk i Tekna, sier at tallene fra Nifu er svært lite representative:

– Nifus Kandidatrapport har svar fra 71 nyutdannede innen IKT-studier. Av dem er det ni personer, altså 12,7 prosent som ikke har fått jobb. I undersøkelser hvor en såpass liten gruppe personer inngår, spiller tilfeldighetene lett inn, sier han.

Sletnes mener at antallet personer som inngår i undersøkelsen begrenser hvor sikker en kan være på hvordan tallene gjenspeiler virkeligheten.

Les også: Microsoft flytter folk til Norge

Veldig lav arbeidsledighet

Sletnes legger vekt på at andre undersøkelser viser at de fleste av Teknas medlemmer er i jobb kort tid etter studieslutt:

– Når det gjelder IKT-gruppen viste Teknas arbeidsmarkedsrapport per 1 november 2011 at flere enn 8 av 10 har jobb før de er ferdige med data- og informasjonsteknologistudier.

Han viser også til NAVs arbeidsmarkedsrapport fra oktober 2012:

– Innenfor ingeniør og ikt-fag er arbeidsledigheten på 1,1 prosent, noe som antyder at IKT-gruppen ikke burde være mer utsatt for arbeidsledighet enn andre.

Sletnes sier at det alltid vil være en viss grad av ubalanse i arbeidsmarkedet mellom de som søker arbeid og de som har en stilling å tilby.

Les også:

Han tar med seg ti ingeniører til nord

I dette firmaet har alle ansatte aspergers

60 mobilhoder søker jobb

Derfor er elever i Singapore nummer én i matte  

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.