Tekna-medlemmene i oljebransjen har i år hatt en lønnsvekst på 2,8 prosent mot et gjennomsnitt på 3,3 for Tekna-medlemmene i privat sektor. (Bilde: Dag Yngve Dahle)

LØNN FOR DATAINGENIØRER

Dataingeniørene er for dyre

Norske dataingeniører er blitt for kostbare for it-selskapene. Lønningene skyter i været, mens it-kontraktene blir billigere.

Tjenesteleverandørene

Innenfor it-tjenester finner vi rådgivning, utvikling og drift og forvaltning.

  • Store totalleverandører er Evry, IBM, Accenture, Capgemini, Logica og Steria.
  • Rådgiverne kjenner vi som blant andre Avenir, Metier, Gartner og Devoteam daVinci.
  • De største systemintegratorene er Bekk, Webstep, Mnemonic, Computas og Ciber.
  • Innenfor drift og forvaltning finner vi aktører som Telecomputing, Basefarm, Intility og Cognizant.

781 000 kroner

  • Lønnskostnadene pr. ansatt (lønn, bonuser og arbeidsgiveravgift) til dataingeniører og systemutviklere økte i gjennomsnitt fra 521 000 til 781 000 kroner i bedrifter innen segmentet it-tjenester fra 2000 til 2010.

Gjennomsnittslønnen til dataingeniører og systemutviklere i selskaper innenfor it-tjenester økte med 50 prosent i løpet av ti år fra 2000.

Dette kunne bedriftene bære i de lønnsomme årene frem til finanskrisen slo til i 2008, men senere har verdien på oppdragene stagnert og skapt et gap mellom kostnader og inntekter.

Lønnsomheten falt med opp til sju prosent målt i driftsresultat pr. ansatt i de aktuelle it-selskapene fra 2008–2010.

Vurderingene er gjort av den norske analyse- og strategivirksomheten Core group i samarbeid med KPMG. De har gått gjennom situasjonen for alle it-tjenestebedrifter med en omsetning over 50 millioner kroner i året.

Det omfatter drøyt 80 virksomheter innenfor rådgivning, utvikling og drift/forvaltning (se faktaboks).

Les også: Oljen gjør it-konsulentene til de største optimistene

Mer proffe innkjøpere

Den skjeve utviklingen skyldes økt etterspørsel fra oppdragsgivere som er blitt mer profesjonelle:

Oppdragsmengden øker, og det er sterk konkurranse om folk som kan gjøre jobben. Det presser lønningene opp.

– Samtidig er spesielt offentlig sektor blitt dyktigere på innkjøp og klarer å holde pris­utviklingen nede. Dermed har det oppstått et misforhold mellom inntekter og kostnader, forklarer Christoffer Hernæs, analytiker på it-tjenester hos Core group.

Les også:  Her lønner utdanningen seg mest

Nå skal færre studenter få toppkarakter

De store sliter mest

Bevisste innkjøpere rammer spesielt totalleverandørene. Tidligere var det nesten automatikk i at de sikret seg både utviklings- og driftskontraktene.

– Etter at en løsning er ferdig utviklet, ser vi stadig oftere at driftsavtalen lyses ut på eget anbud, og den kan gå til et annet selskap, sier Hernæs.

På dette området er det kommet en rekke indiske utfordrere. De konkurrerer hardt på pris og sikrer seg store driftsavtaler.

Les også: 40-åringer er mest produktive

Article2100_Image3425.jpg

Java på tilbud

Et annet poeng er at de såkalte konsulent­meglerne begynner å få det til. Dette er selskap som fronter seks–sju småbedrifter med hver sine spesialområder. Denne underskogen av konsulenter samles som én anbyder og sikrer seg stadig større kontrakter fordi de kan konkurrere på pris.

– Disse kan jo sende en senior javautvikler til en langt lavere timepris enn etablerte konsulenthus klarer. Årsaken er at de små har en organisasjonsmodell med mye lavere faste kostnader i bunnen, sier Hernæs til Teknisk Ukeblad.

– Vi ser jo at de fleste selskapene får stadig mer å gjøre, men lønnsomheten i det de gjør avtar. På kort sikt er dette gode nyheter for ingeniørene som gjør jobben, siden de får stadig mer å gjøre til stadig høyere lønn. Men det kommer til å nå et metningspunkt, sier Hernæs.

Les også: Unge drives ikke av penger

– Dårligere kvalitet

Denne utviklingen vil med stor sannsynlighet føre til dårligere kvalitet etter hvert, ifølge Core group.

Stadig mer fokus på pris gjør at leverandørene setter inn fersk og billigere arbeidskraft fremfor de mest erfarne hodene på jobbene. Hernæs oppfordrer bransjen til å sette foten ned.

– Noen må melde fra til oppdragsgiverne om det faktiske kostnadsbildet og be om bedre pris på de løsningene som utvikles og driftes.

– Tror du noen våger å be kunden om å betale mer?

– Ja, definitivt. Uten at jeg kan røpe hvem, vet jeg om tilfeller der en en proaktiv dialog rundt prisøkning har lyktes svært godt. Det gjelder både tilfeller der leverandøren har vært inne en stund og fått en kostnadsøkning, samt tilfeller der leverandørens pris i utgangspunktet har vært lav og blitt økt ettersom første fase av et kundeforhold er avsluttet, svarer ana­lytikeren.

Fikk du med deg disse sakene?

Derfor vraket Cern Norge 

Slik skal teknologi ta synderne

Mobil-løsningen telegigantene ikke vil ha

Slik skal jernbanen bli digital 

Derfor feiler IKT-prosjekter i helsevesenet

Slik skal Norge selges til verdens it-giganter