– Jeg har en kongstanke. Og den har jeg hatt i mange år, sier Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo.
Han girer om snakketøyet før han øker hastigheten.
Det flammer opp i øynene hans. Han minner om en ivrig og engasjert guttunge i ferd med å redegjøre for noe viktig.
Snakketøyet i orden
Ordflommen er en politiker verdig, og rektoren minner litt om tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik: Engasjert, rask i hodet, lett på tå. Men han er mer frittalende enn politikere flest.
Rektoren er ikke kjent for å være stillfaren og beskjeden. Ikke at han er buldrende bøs og desibelglad. Han har simpelthen mye på hjertet.
Les også: Så mye betyr karakterene for lønna
Tar Pisa med ro
Fra sitt forholdsvis nøkterne kontor i niende etasje på Blindern kan han se ned på bygget som huser forskerne som gjennomfører den internasjonale Pisa-undersøkelsen i Norge, som med jevne mellomrom de siste ti årene har ropt varsku.
For ungdommen holder et sørgelig lavt nivå i realfag sammenlignet med ungdom i andre land, ifølge forskerne ved Institutt for læring og skoleforskning (ILS). Lenge var dette en verkebyll for Norge.
Men i det siste har forskere i flere andre land, i Norge med professor Svein Sjøberg i spissen, påpekt metodiske svakheter ved Pisa-undersøkelsen.
Pisa-resultatene gir ikke Ole Petter Ottersen bekymringsrynker.
– Jeg synes det er vanskelig å vurdere Pisa-resultatene, men jeg er veldig opptatt av at disse resultatene bare viser en liten del av det elever skal lære seg i skolen. Svært mye av det som gjøres i skolen fanges ikke opp i disse testene. Så jeg tar egentlig Pisa med ganske stor ro, sier Ottersen.
Dette er en brannfakkel.
Les også: Så mye tjener nyutdannede sivilingeniører
Tellefeil
Den øverste sjefen til Pisa-forskerne, som med alvorlig røst har slått alarm om realfagsnivået, synes ikke resultatene er så mye å ta på vei for.
Rektoren ønsker selvsagt ikke å rakke ned på forskerne. Et par dager senere, i universitetets gamle bygninger i Oslo sentrum, utdyper han sitt standpunkt:
– Jeg har et ambivalent forhold til slike tester. Vi må selvsagt ta innover oss at Pisa-testene eksisterer, og at vi av og til er nødt til å ta en slik sjekk av basale ferdigheter. Testene gir oss nødvendig informasjon, men de forteller bare en flik av sannheten.
De har en tendens til å se kun en brøkdel av et menneskes kompetanse, sier han, før han fortsetter med et sitat gjort kjent av Albert Einstein: «Everything that can be counted does not necessarily count, and everything that counts can not necessarily be counted».
Les også: 5 av 10 skoler mangler en plan for å heve realfagkompetansen
Elitefordel
– Det er ikke symmetri mellom det målbare og det viktige. På mange måter reduserer slike tester et menneske til ytelse på et veldig lite område. Men samtidig tar vi arbeidet med å øke de unges interesse for realfag på største alvor. Vi vil påvirke de unges hjerter, sier rektoren, og forteller om samarbeidet med utdanningsetatene i Oslo og Akershus om såkalte «universitetsskoler».
– Nylig åpnet Hersleb og Blindern videregående skoler. Disse nye skolene har en tydelig akademisk profil og er tett koblet til de nærliggende universitetsmiljøene. I tillegg tilbyr vi matematikkurs for VGS-elever med et spesielt talent for faget, sier han.
– Mange unge søker seg til Gløshaugen. Hvordan lokke dem til Blindern?
– Det er ikke slik at de fleste gode realfagsungdommer søker seg til Trondheim. Universitetet i Oslo har flest førsteprioritetssøkere per studieplass, og er totalt sett det mest populære universitetet. Men NTNU er en verdig konkurrent. De er svært flinke til å profilere seg og sine teknologistudier, sier 59-åringen.
Han påpeker at NTNU har hatt mange år på seg til å bygge opp sitt gode rykte og høye status. Da de fleste lederjobbene etter 2. verdenskrig gikk til økonomer og ingeniører, hadde Norges Tekniske Høgskole lenge monopol på å utdanne sivilingeniørene som inntok direktørkontorene. NTH hadde et sterkere elitepreg enn Universitetet i Oslo.
Les også: – Uten NTNU, ingen nobelpris
På tvers
– Realfags- og teknologistudiene vi har her i Oslo er meget gode. Men synligheten er en utfordring. Vi har ikke vært flinke nok til å synliggjøre at vi tilbyr slike studier av høy kvalitet, sier Ottersen.
– Dere ligger langt bak NTNU når det gjelder å jobbe tverrfaglig?
– Vi har hatt tverrfakultære studier innen IKT i mange år. Med unntak av det erkjenner jeg at vi ikke har vært gode nok til å jobbe på tvers av fag- og fakultetsgrenser for å etablere tverrfaglig utdanning og forskning. Dette ble også påpekt i en fersk evalueringsrapport fra et eksternt utvalg som vurderte oss. Men jeg vil si at vi er i ferd med å bli betydelig bedre. Neste år har vi tverrfaglighetens år her på Blindern, sier han.
Ole Petter Ottersen ser ut av vinduet mens han snakker. Blikket hviler i den skyfrie septemberhimmelen, før han brått vender det ned og retter det mot oss.
– Vi har tre store tverrfaglige satsingsområder, nemlig den nordiske modellen, livsvitenskap og energisystemer. Her er det ikke tette skott mellom fakulteter, sier rektoren.
Les også: Dobbelt så mange realister som sivilingeniører er arbeidsledige
Best alene
– Hva synes du om kunnskapsministerens initiativ for å få færre, men større utdanningsinstitusjoner?
– Jeg synes Torbjørn Røe Isaksen er inne på noe når han vil øke kvaliteten ved å bygge større og sterkere fagmiljøer, men jeg synes det handler litt for mye om reorganisering og fusjon og litt for lite om økt samarbeid mellom miljøer. Vi er tilhengere av mer samarbeid, men vi er ikke innstilt på å fusjonere med andre universiteter eller høyskoler. Det tror jeg heller ikke vi blir bedt om å gjøre, sier han.
– Hva vil skje andre steder?
– Jeg tror vi ender opp med færre institusjoner enn vi har i dag. Vi ser for eksempel nordpå at det går i den retningen. Men det kan hende at antall studiesteder blir omtrent som før, sier han.
Les også: Her er sjefenes 10 råd til deg som skal velge utdanning
Hjerneforsker
Ottersen er den prisbelønte hjerneforskeren som ble universitetssjef.
Etter medisinstudier og doktorgrad i nevrovitenskap ble Ottersen i 1994 den første som fikk Universitetet i Oslos forskningspris.
Han har produsert nærmere 300 vitenskapelige artikler, han har undervist medisinstudenter i nær 30 år, og han har hatt og har en rekke verv og lederposisjoner i akademia. Han er det mange på godt norsk vil kalle en «over-achiever» – en som lykkes med det meste. Fritid?
– Hehe, i den grad jeg har det. Jeg liker å løpe, fortrinnsvis på fjellet. Det forsøker jeg å gjøre så ofte som mulig. Ikke så ofte som ønskelig på hytta i Trøndelag, for der er jeg og kona altfor sjelden, sier han, og forteller om forskerkona og jurist- og legesønnene.
Les også: – Vi trenger lærere som kan teknologi
Knappen
I mange år har han vært engasjert i internasjonale evalueringer av forskning og utdanning. Det er som å trykke på en knapp, ifølge ryktene. Og ryktene stemmer. I samme sekund som ordet «universitetsrangering» forlater leppene våre, er Ottersen i gang.
– Rankingene innebærer en kolossal forenkling. Ta Times-rankingen, for eksempel. Den er jo delvis basert på universitetenes rykte. Hvis vi sørger for å gjøre oss mer kjent og anerkjent hos bare ti professorer i ulike land, vil vi altså sprette oppover rankinglista, sier han.
Velkjent er rektorens korstog mot rankingen til Times Higher Education etter at UiO falt helt ut av rankinglista for få år siden – angivelig på grunn av en rapporteringsfeil. I ulike fora har han raljert mot det han mener er tvilsom metodikk bak rangeringslistene.
Les også: Jenter får oftest matteangst
Dødsstøtet
Det gjorde han også i kjølvannet av en fersk rapport fra Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu). I rapporten regelrett slaktet Nifu-forskere metodene bak de globale universitetsrangeringene.
En plassering på rankinglistene sier lite eller ingenting om kvaliteten på undervisning, var hovedkonklusjonen.
Ottersen viste sin tilfredsstillelse over endelig å «få rett» med å forfatte et innlegg på sin egen blogg, der han slo fast at dette var «dødsstøtet for universitetsrangeringene».
– Man må jo være litt tabloid i formen. Jeg modererte meg litt lenger ned i innlegget, men jeg står for essensen i det jeg skrev. Med unntak av den nye EU-rankingen Multirank holder ikke disse rangeringene mål. Men vi må likevel forholde oss til dem, sier han.
– La oss forholde oss til dem. Hvor høyt oppe på listene bør UiO være?
– Engelskspråklige universiteter har en åpenbar fordel i slike rankinger. Ser vi bort fra dem, er vi på 16. plass i den siste Shanghai-rankingen. Så jeg vil si at vi ligger ganske godt an i dag, hvis vi for et øyeblikk antar av rangeringene sier noe om kvaliteten. Samtidig synes jeg det er på sin plass at Universitetet i Oslo går foran med ambisjoner. Jeg synes vi bør opp blant de ti beste universitetene i verden. Rike Norge bør kunne holde seg med universiteter i verdensklasse, sier han.
Les også: Rekordmange vil ta realfag
Vil stramme skruen
– Da må vel også studentene jobbe hardere?
– Ja, vi er nok ikke flinke nok til å stille krav til studentene. Vi er for snille når vi forteller dem hvor mye de skal lese. Jeg tror faktisk vi må stille tøffere krav til dem. Om det fører til at flere faller fra? Jeg tror heller flere vil føle seg inspirert og motivert, sier rektoren.
Han mener myndighetene bør bedre studiefinansieringen, slik at studentene kan bruke mindre tid på deltidsjobber.
Det er her rektoren med brennende blikk forteller om sin kongstanke:
Å bringe det berømte tutorial-systemet, der hver student får personlig veiledning og undervisning av en professor, fra Oxbridge til Oslo.
– Tøffere krav betinger at vi gir studentene god nok oppfølging. Min kongstanke er å etablere et mentoreringssystem innen flere fagområder, slik de har ved universitetene i Oxford og Cambridge. Vi bør ha råd til å holde oss med et mentorbasert system der en eller to studenter får personlig veiledning av en professor, sier han.
– Er dette bare en drøm?
– Nei, av og til er man sanndrømt, sier Ole Petter Ottersen.
Les også:
Hodejegere avslører hva jobbsøkere vil ha
Dette blir vinnerne i fremtidens arbeidsmarked
