TESTING AV RADIOAKTIV BETONG

Her testes radioaktiv betong

Atomreaktoren Jeep 2 har åpnet gapet for anledningen. Det er svært sjelden at mediene får være til stede når forskerne tar det 18 tonn tunge topplokket til side.

I forbindelse med to spesielle oppdrag for finsk og japansk kjernekraftindustri gjøres det derimot unntak. Resultatet av testene kan være med å forlenge atomalderen globalt.

Gamle kjernekraftverk

De fleste av dagens kjernekraftverk hadde en levetid på 30 år da de ble bygget. Verdens tørst etter energi har imidlertid bare blitt sterkere med årene.

30 år har blitt til 60 år, og nå snakkes det om levetider på 80 år. Spørsmålet om hvordan betongen har tålt strålingen blir derfor stadig viktigere. I teorien kan man jo i verste fall se for seg at fundamentet på et atomanlegg bryter sammen.

– Dersom strukturen som holder reaktortanken oppe begynner å kollapse, har du et alvorlig problem, sier forsker og prosjektleder Jørn-Harald Hansen ved Ife.

Sannsynligheten for at det skal skje er riktignok liten. En kjernereaktor har et «dypt» forsvarsverk.

Bryter en barriere ned, skal en annen stå klar til å ta over, og slik fortsetter det i flere ledd innover mot kjernen.

Men selv om risikoen for at det skal skje en slik alvorlig ulykke er marginal, kan det være nok til at myndighetene stopper for videre drift av en reaktor som for lengst har nådd pensjonsalder.

Les også: Svensk kjernekraft kan bli kostnadsbombe

Japanere og finner

Forsøkene med de japanske og finske betongelementene har pågått siden april. Det var japanerne som kontaktet Institutt for energiteknikk i Halden tilbake i 2008.

Instituttet skal ha blitt sett på som en noenlunde nøytral aktør, siden Norge ikke har noen kommersiell kjernekraftproduksjon. Dessuten passet reaktoren på Kjeller godt til denne typen testing.

– Reaktoren er veldig godt egnet fordi den opererer med lave temperaturer. Dette gjør testene representative for et ordentlig kjernekraft-anlegg, sier lederen for reaktordriften, Steven Mullet.

Ifølge prosjektleder Jørn-Harald Hansen viser forskningslitteraturen ingen tilsvarende undersøkelser av slik betong. Dette skal være årsaken til at japanerne kontaktet nordmennene som de har hatt et over 50 år langt samarbeid med.

– Dette er ikke blitt sjekket på denne måten tidligere. Det er gjort generelle tester. Men det er ikke gjort under forhold som er representative, sier Hansen.

Kan sprekke oppTestobjekt: Prosjektleder Jørn Harald Hansen viser frem betongen som japanerne vil at Institutt for energiteknikk skal teste. Eirik Helland Urke

Kan sprekke opp

Den japanske og finske betongen blir senket ned i reaktoren i spesialbygde rigger med instrumenter som kan måle påvirkningen inne i reaktoren. Betongen bestråles i flere forskjellige doser som tilsvarer et visst antall år i det opprinnelige anlegget.

Etter noen uker i reaktoren, heises betongmodulene over i et vannbasseng. Etter en tid i bassenget bærer det til laboratoriet for ytterligere testing.

Forskerne ser blant annet på den såkalte lattice-effekten, hvordan nøytronbombardementet har påvirket gitterstrukturen atomene sitter i. Stein og grus kan svelle når atomene blir slått ut av sin opprinnelige posisjon, styrken til betongen blir dårligere.

Når det også frigjøres vann fra sementen som binder det hele sammen, kan betongen sprekke opp.

– Kunnskapen fra disse testene gir produsentene et bedre grunnlag for å vurdere levetiden, mener Hansen.

Les også: Regjeringen vil opprette forskningssenter for thorium

Stort markedFølger med: Betong-elementer fra Japan og Finland legges ned i denne spesialbygde riggen, før den senkes ned i atomreaktoren. Måleinstrumenter i riggen gjør at forskerne kan følge med på hva som skjer der. Institutt for energiteknikk

Stort marked

Institutt for energiteknikk tror de kan tjene gode penger på betongtestingen nå når verdens kjernekraftverk blir stadig eldre.

Bekymrede myndigheter verden over har fattet interesse for problemstillingen med den gamle betongen.

Hittil har instituttet inngått kontrakter til 50 millioner kroner. Selv om diskusjonene om kjernekraftens fremtid går høyt, særlig etter Fukushima-hendelsen, vil atomenergi trolig være en del av den globale energimiksen også fremover. K

ina er blant landene som nå bygger en rekke nye kraftverk.

Siden betong er laget av ulik grus og stein, avhengig av hvor i verden den er produsert, vil den trolig også reagere forskjellig på bestråling.

Derfor vil det sannsynligvis være et marked for praktisk testing også fremover – noe som kan gi nye oppdrag til Ife.

Les også:

Russlands flytende atomkraftverk er snart klar for serieproduksjon

Regjeringen vraket inkompetente atomkonsulenter

Norsk thorium kan inneholde 120 ganger mer energi enn all olje og gass på norsk sokkel