STORT POTENSIALE: Thorium kan være en del av fremtidens energiløsning, mest fordi det ikke gir drivhusgassutslipp. Det finnes gigantforekomster på Fensfeltet i Telemark, men ikke teknologi som gjør at man kan utvinne det i industriell skala. Bildet viser en thorium-protonakselerator. Foto: Cern (Bilde: cern)

THORIUM I NORGE

Norsk thorium kan inneholde 120 ganger mer energi enn all olje og gass på norsk sokkel

Ny rapport i dag.

Rundt lunsjtider i dag slipper Thorium Think Tank (TTT) rapporten som forteller at Norge har en av verdens største thoriumsreserver i Fensfeltet i Telemark.

Der ligger mellom 56 500 til 675 000 tonn av det radioaktive grunnstoffet, i tillegg til store mengder sjeldne jordmetaller (REE).

Fordelen til thorium er at det er det eneste materialet som kan supplere uran som brensel i kjernekraftreaktorer. Det er omtrent fire ganger mer vanlig enn uran i den øvre jordskorpen og har bare en hundredel av lagringstiden for uranavfall fra kjernereaktorer.

Les også: Verden bygger 62 nye atomreaktorer

Fremtidens energiforsyning

I tillegg påpeker FNs klimapanel IPCC at kjerneenergi er en av de få energikildene som ikke gir drivhusgassutslipp.

Sett i lys av at OECD antar at verdens befolkning har økt til ni milliarder i 2050 og at energibehovet dermed øker med 100 prosent og elektrisitetsbehovet med 150 prosent, kan thorium være en viktig del av løsningen.

Til sist er verken brenselet eller avfallsproduktene fra det radioaktive grunnstoffet egnet for å produsere atomvåpen.

Viktig

TTT påpeker at de kjente uranressursene, som i dag bidrar til 14 prosent av verdens elektrisitetsproduksjon gjennom kjernekraftverk, ikke vil vare mer enn 50–100 år med dagens teknologi.

– I tillegg til at uranressursene trolig er begrenset, produserer dagens uranreaktorer mye atomavfall for langtidslagring. Det unike ved å bruke thorium som brensel er at det produseres lite atomavfall som dessuten brytes raskt ned, skriver de i rapporten.

Les også: De 10 største oljefunnene etter år 2000

Stor forekomst

Alle disse fordelene kan komme til Norge til gode ettersom nye tall fra regiongeologen viser at en av verdens største forekomster finnes i Fensfeltet i Telemark.

– Thoriummengden i ressursanslagene har et potensielt energiinnhold som tilsvarer minst 10 og muligens 120 ganger mer enn energinnholdet all i olje og gass som hittil er produsert pluss den energien som er i olje og gassreservene en i dag vet om, samt det en antar det er mulig å finne på norsk sokkel, skriver TTT i rapporten.

Enorm forskjell

TTT forteller også at det er en enorm forskjell på bruksmengden av uran og thorium.

Mens man trenger ett tonn naturlig thorium i et thoriumkraftverk, trenger et urankraftverk 250 tonn naturlig uran som må anrikes på U-235 gjennom krevende og dyre prosesser for å lage like mye energi. Det siste gir en masse på 35 tonn anriket uran som kan brukes til energiproduksjon.

Avfallet fra urankraftverket (minst 1,3 tonn) må lagres opptil flere hundre tusen år i sikre geologiske formasjoner, mens avfallsproduktene fra thoriumkraftverket må lagres i rundt 300 år før det blir ufarlig.

Problematisk

Thorium kan altså høres ut som en fantastisk fremtidsressurs. Men som med alle nyvinninger, gjenstår fremdeles teknologiske utfordringer for å utnytte energipotensialet. Thorium kan allerede nå brukes sammen med uran i reaktorer, men man må fremdeles utvikle reaktorer som utnytter uran og thorium mer effektivt.

I tillegg gjenstår det mye før man klarer å vinne ut ressursene fra Fensfeltet. Grunnen er at thoriummineralene i malmene er så små at det er en stor teknologisk utfordring å få det ut i industriell skala. I de samme bergartene finnes også de nevnte sjeldne jordmetallene, men det finnes altså ikke noen effektiv metode for å få utvinne verken disse eller thoriumet.

Les også:

Mer forskning

TTT anbefaler derfor mer forskning.

Kort sagt mener de det bør settes av penger til en detaljert kartlegging av ressursene i Fensfeltet og til utvikling av utvinningsteknologi som får ut ressursene på en lønnsom måte. I tillegg mener de det må forskes mer på brenselsteknologi.

Har liten tro

Daglig leder Nils Bøhmer i Bellona er imidlertid skeptisk til at det norske thoriumet kan utvinnes og brukes industrielt.

– Det norske thoriumet er veldig vanskelig å utvinne, som også rapporten sier. Det er veldig lite sannsynlig at norsk thorium noen gang vil bli økonomisk konkurransedyktig, hvis det noen gang blir et marked for thorium. Dette selv om det settes i gang forskning på dette i Norge, sier han.

– Det er også et stort spørsmål om thorium vil bli et alternativ til uranbrensel i verdens reaktorer, i hvert fall ikke på denne siden av 2050. For effektiv bruk av thorium kreves det en ny generasjon reaktor, de såkalte fjerdegenerasjons-reaktorene som tidligst vil være tilgjengelig i 2035-2040. Denne reaktorteknologien vil i første rekke bli utviklet og benyttet til å brenne uran og de store mengdene plutonium som i dag finnes på lager, før man vil utvikle thorium som brensel for denne typen reaktorer. Ergo vil ikke det norske thoriumet, om det mot formodning skulle bli utvunnet, få et marked flere tiår etter at fjerdegenerasjons-reaktorene er tatt i bruk, sier Bøhmer.

 

Les også:

Ny robot skal kunne gå inn i Fukushima-reaktor

– Mini-kjernekraftverk vil erstatte olje

Det blir en billig strømvinter

Her bygges verdens største fusjonsreaktor