SPESIALDESIGNET: Britene har bygget en forskningsstasjon spesialdesignet for å ikke forsvinne i det ugjestmilde antarktiske klimaet. Foto: British Antarctic Survey (Bilde: British Antarctic Survey/Hugh Broughton Architects)
ØDE: Antarktis er det mest avsidesliggende stedet i verden, og den spektakulære plasseringen gir forskerne god anledning til å studere sørlyset; Antarktis' versjon av nordlyset. Foto: British Antarctic Survey (Bilde: British Antarctic Survey/Hugh Broughton Architects)
KLIMAFORSKNING: Antarktis er et viktig område for klimaforskning. Det er her de første håndfaste sporene etter klimaendringer vises først. Temperaturen kan komme ned mot -56 ° C. (Bilde: British Antarctic Survey/Hugh Broughton Architects)
MED SKI PÅ BENA: Halley VI er den første forskningsstasjonen med ski på bena, og kan slepes til ny lokalitet ved behov. Når snøfallet blir for stort kan de hydrauliske bena jekkes opp. Foto: British Antarctic Survey (Bilde: British Antarctic Survey/Hugh Broughton Architects)
BRITISK TRIUMF: Halley VI trekkes fram som en triumf for britisk design og innovasjon, men det finnes langt mer avanserte tekniske forskningsstasjoner i Antarktis. Foto: British Antarctic Survey (Bilde: British Antarctic Survey/Hugh Broughton Architects)
OVERGANGER: Halley VI består av sju moduler på fire hydrauliske ben. Modulene føyes sammen av påmonterte overgangsenheter i luften. Foto: British Antarctic Survey (Bilde: British Antarctic Survey/Hugh Broughton Architects)
HVERDAGSLIV I ANTARKTIS: Interiøret er spesialutviklet til å huse et mannskap på 52 sommertid og 16 personer i de tre mørkeste vintermånedene. Foto: British Antarctic Survey (Bilde: British Antarctic Survey/Hugh Broughton Architects)
SOSIAL KJERNE: Den røde modulen har to etasjer og er stasjonens sosiale kjerne. Halley VI huser soverom, laboratorier, kontorer og energianlegg. Foto: British Antarctic Survey (Bilde: British Antarctic Survey/Hugh Broughton Architects)
AVSLØRTE HULL I OZONLAGET: Her vises hullet i ozonlaget, identifisert ved hjelp av data fra 1985 samlet inn ved den gamle forskningsstasjonen Halley, Halley VIs forgjenger. Foto: British Antarctic Survey (Bilde: British Antarctic Survey/Hugh Broughton Architects)
Her er Halley VI lokalisert. Foto: Google Earth. (Bilde: British Antarctic Survey/Hugh Broughton Architects)
(Bilde: British Antarctic Survey/Hugh Broughton Architects)
ISØRKEN: Den norske forskningsstasjonen Troll ligger 900 kilometer unna Halley VI, og har ikke det samme problemet med snø og is som britene og tyske Neumayer. (Bilde: Polarinstituttet)
LANG BYGGETID: Det tok fire år å bygge Halley VI. Hovedårsaken var den korte Antarktiske sommeren, som bare varer ni uker. (Bilde: British Antarctic Survey/Hugh Broughton Architects)

HALLEY VI

Her er verdens første forskningsstasjon på ski

Slik skal Halley VI unngå å bli borte i isen i Antarktis. Se bildene.

Den kan ved første øyekast minne om et leketog på et barnerom, men dette er britenes splitter nye forskningsstasjon som skal huse vitenskapsfolk som forsker på klima og miljø i Antarktis.

Halley VI, til en pris av snaut 26 millioner pund, er verdens første bevegelige forskningssenter designet spesielt for å bli tauet rundt for å unngå å snø ned eller drive til havs på et stort isflak.

Flyter avgårde

Et problem ved å bedrive forskningsaktivitet i Antarktis er nemlig at store deler av kontinentet er dekket av is, som atpåtil beveger seg rundt en halv kilometer i året.

I tillegg til stort snøfall, gir den ustø grunnen store konstruksjonsmessige utfordringer.

– Isen beveger seg mot og etterhvert utover kysten. På et tidspunkt brekker isen av, og da havner forskningsstasjonen til slutt i vannet. Når man ikke har fast grunn å bygge på, må man kompensere for det, slik britene nå har gjort, sier direktør for operasjon og logistikk ved Norsk polarinstitutt, Øystein Mikelborg.

Les også: Liss-Anne er Norges raskeste ingeniør

Heises opp

Halley VI består av sju moduler på fire hydrauliske ben, føyet sammen av påmonterte overgangsenheter i luften. Ved stort snøfall kan stasjonen jekkes høyere opp i luften. Når isen har beveget seg for langt, sørger skiene på bena at modulene kan slepes avgårde til ny posisjon.

Halley VI er designet av Hugh Broughton Arcitects og AECOM etter at de vant en internasjonal konkurranse utlyst av The Royal Institute of Architects. 86 selskaper deltok i konkurransen.

Når forskningsstasjonen settes i full drift denne måneden, skjer det ikke uten et obligatorisk historisk sus. Det er i år 100 år siden britenes egen polhelt Robert Falcon Scott (1868-1912) mistet livet under sin skjebnesvangre ekspedisjon til Antarktis.

Her ble den britiske polhelten forbigått av Roald Amundsens ekspedisjon, som slo britene med 33 dager. Falcon Scott og hele hans følge døde av sult og kulde på hjemveien.

Les også: Denne skal redde togpendlerne fra snøkaos

ØDE: Antarktis er det mest avsidesliggende stedet i verden, og den spektakulære plasseringen gir forskerne god anledning til å studere sørlyset; Antarktis' versjon av nordlyset. Foto: British Antarctic Survey British Antarctic Survey/Hugh Broughton Architects

Bedre komfort

Det er all grunn til å tro at arbeidsforholdene til dagens vitenskapsmenn er langt bedre enn rammevilkårene til tidligere polhelter.

De sju modulene i Halley VI huser soverom, laboratorier, kontorer og energianlegg. Den iøynefallende røde modulen i midten har to etasjer og er stasjonens sosiale kjerne.

Interiøret er spesialutviklet til å huse et mannskap på 52 sommertid og 16 personer i de tre mørkeste vintermånedene, når temperaturene kan falle helt ned til  -56 ° C.

Belgierne er selvforsynte

Selv om Halley VI er den første forskningsstasjonen med ski på beina, og trekkes fram som en triumf for britisk design og innovasjon, er den langt i fra den mest teknisk avanserte, skal vi tro Mikelborg ved Polarinstituttet.

– Den mest avanserte er belgiske Princess Elisabeth Antarctica, en sommerstasjon som er drevet av fornybar energi. Den er selvforsynt med sol- og vindkraft, og trenger dermed ikke bruke dieselaggregat. Den er bygget av European Space Agency og har mer til felles med en romstasjon enn de andre forskningsstasjonene, sier Mikelborg.

Shell i Arktis: – Kuppelen knuste som en ølboks

Strikt regime

Belgiske Princess Elisabeth Antarctica har eget renseanlegg og kan dermed rense kloakk og produsere ferskvann. De maksimalt 16 forskerne som er utstasjonert her må forholde seg til et strik regime for bruk av energikildene.

– Her er det for eksempel ikke lov å lade Iphonen etter eget forgodtbefinnende, sier Mikelborg.

Norge er også til stede i Antarktis, og den norske forskningsstasjonen Troll har ifølge Mikkelborg verken problemer med snø eller is. Årsaken er lokaliseringen vi har valgt.

– Norge har valgt en annen strategi, vi bygget på fast grunn. Troll ligger 900 kilometer fra den britiske stasjonen. Mens de har et kystklima med mye snø, ligger Troll nærmest i et tørt ørkenlandskap med lite snø. Det største problemet er vinden, som kan komme opp i 60 m/s, sier Mikelborg.

MED SKI PÅ BENA: Halley VI er den første forskningsstasjonen med ski på bena, og kan slepes til ny lokalitet ved behov. Når snøfallet blir for stort kan de hydrauliske bena jekkes opp. Foto: British Antarctic Survey British Antarctic Survey/Hugh Broughton Architects

Snødde ned

Tyskerne har bygget forskningsstasjonen Neumayer oppå en gammel forskningsstasjon som ble begravet i den antarktiske snøen.

– Den tyske stasjonen snødde ned, og tyskerne bygget en ny på toppen, over et lag med 30 meter snø. Her gravde de seg ned til den gamle stasjonen og fortsatte å bruke denne til veggene begynte å gi etter for snøen. Neumayer er mye mer teknologisk avansert enn Halley VI, og står på svære hydrauliske labber som de jekker opp en gang i året, forteller Mikelborg.

Enn så lenger er likevel Halley VI den eneste forskningsstasjonen som kan slepes avgårde fra det ugjestmilde klimaet.

Byggetiden var hele fire år, primært fordi tidsvinduet for ingeniørene var knappe ni uker. Lenger varer ikke den antarktiske sommeren.

Les også: 

Dette er Norges nye supersentre for forskning  

Er dette verdens største batteri?

Her løftes 1100 tonn boligkvarter