Statoils skisser i forbindelse med mulighetsstudien av små, ubemannede plattformer, såkalt «subsea on slim legs». (Bilde: Heerema)

UBEMANNEDE PLATTFORMER

Her er Statoils «subsea-dödare»

«Subsea on slim legs» kan erstatte dyre undervannsløsninger.

Statoils teknologidirektør Margareth Øvrum fortalte om selskapets planer for små, ubemannede plattformer under kapitalmarkedsdagen i London tidligere denne måneden.

Statoil viser nå frem tidlige konseptskisser av «subsea on slim legs», som løsningen blir omtalt som.

Målet er å spare penger med å kutte ut dyre subsea-løsninger.

Les også: Ubemannede plattformer skal konkurrere med subsea

På grunt vann

Bakgrunnen er at Statoil har flere prosjekter på grunt vann. Øvrum fortalte at hun ba folkene sine utvikle «a lean concept» som kunne konkurrere med undervannsløsninger.

– Og dette er en ny lavkost brønnhodeplattform som jeg kaller «subsea on slim legs», sa hun under analytikerkonferansen i London.

Hun fortalte de britiske analytikerne at Statoil er ferdig med en mulighetsstudie og at de nå vurderer å innføre konseptet på flere felter. For eksempel for feltnære funn på Oseberg og Grane-området.

– Vi ser også enda større rekkevidde av dette, men det må jeg nesten komme tilbake til senere, fortalte hun til Teknisk Ukeblad etter presentasjonen i London.

Les også: Ansatte kuttes og nyansatte droppes i subseabransjen

Subsea-konkurrent

Kort fortalt går konseptet ut på å plassere juletrær og annet utstyr på toppen av små, ubemannede plattformer istedenfor på havbunnen.

Det er snakk om små brønnhodeplattformer, uten helikopterdekk eller boligkvarter.

– Subsea-løsninger har fått økte kostnader. Vi har forsøkt å tenke litt annerledes for løsninger til bruk på grunnere vann, for å få en konkurrent til subsea, sa Øvrum til Teknisk Ukeblad under kapitalmarkedsdagen.

– Det er morsomt å være kreativ og finne bedre løsninger når kostnadene øker, fortalte hun.

Skissene som Teknisk Ukeblad har fått av Statoil er laget av Heerema i forbindelse med mulighetsstudien.

Statoil ønsker per nå ikke å si noe mer om konseptet enn det som kom frem i forbindelse med selskapets kapitalmarkedsdag.

Les også: Industrien frykter nedbemanninger etter innstramminger i oljeselskapene

Ned til 150 meters dyp

Øvrum anslo der at løsningen vil være egnet til dyp på rundt 150 meter.

Potensialet er en innsparing på mellom 20 og 30 prosent, avhengig av størrelsen på feltet, sammenliknet med en undervannsløsning, ifølge Øvrum.

– Løsningen har ikke vært brukt på norsk sokkel før, men den er blitt brukt på dansk sokkel, fortalte Øvrum.

Les også: Statoil vil kutte 30 milliarder i investeringene

Dansk suksess

Små, ubemannede brønnhodeplattformer er blitt hyppig brukt på dansk sokkel. Der brukes de på mellom 30 og 40 meters dyp.

– Danskene har hatt fantastisk suksess med denne løsningen, forteller Ove Tobias Gudmestad, professor ved institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknikk ved Universitetet i Stavanger.

Statoil har planer om å bruke løsningen på opp til 150 meters dyp.

– Svingninger vil bli den største utfordringer for slike konstruksjoner på slike dyp, det kan føre til utmattinger, sier han, samtidig som han gir Statoil ros for å se etter løsninger som vil kunne spare penger.

På dansk sokkel har Maersk satt opp en rekke såkalte STAR-plattformer (slim tripod adapted for rig installation). Dette er små, ubemannede brønnhodeplattformer som brukes på marginale felt.

Maersk Oil har flere slike enkle, ubemannede plattformer på dansk sokkel. Her Tyra Sørøst-plattformen i Nordsjøen. Maersk Oil

Kværner på ballen

I forbindelse med Kværners resultatfremleggelse i forrige uke, kom det frem at også de lukter på små, ubemannede brønnhodeplattformer.

– Vi arbeider med et konsept som vi kaller «subsea on a stick», en enkel plattform som kan brukes på vanndyp ned til 150-180 meter. Denne løsningen gjør det mulig å bruke brønnhoder som kan stå «tørt» oppe på plattformdekket, i stedet for fjernstyrte brønnhoder på havbunnen, fortalte Kværners konsernsjef Jan Arve Haugan til verdalingen.no.

Han fortalte at Kværner ser at det kan være et marked for slike plattformer i Nordsjøen, i nær tilknytning til eksisterende infrastruktur.

Kværner-sjefen la til at eventuelle kontrakter er et stykke frem i tid, men at verftet i Verdal vil kunne levere slike enkle plattformer.

Les også:

Slik blir den største utbyggingen i Nordsjøen siden 1980-tallet

– Norge og Nordsjøen har blitt mindre attraktivt for investeringer

Lundin og Wintershall går inn i Subsea Valley