Materialteknologi: Studentene Karianne Skaar Fedje og Daniel Tevik Rogstad trives med masterutdanning i materialteknologi – her fotografert i laboratoriet ved NTNU.
Materialteknologi: Studentene Karianne Skaar Fedje og Daniel Tevik Rogstad trives med masterutdanning i materialteknologi – her fotografert i laboratoriet ved NTNU. (Bilde: Terje Trobe)

Teknologiutdanning

Her er de nye teknologifagene

TU har snakket med de største utdanningsinstitusjonene innen teknologistudier.

Droner, havteknologi, medisinsk teknologi, data science, cyber security og virtuell kjemi er blant de nye masterutdanningene.

Ved NTNU i Trondheim starter de et helt nytt fag. Institutt for teknisk kybernetikk er i ferd med å ansette en professor i Big Data Cybernetics.

Den største utfordringen er at faget ikke finnes.

Kobler kybernetikk og kjemometri

Instituttledelsen vil koble kybernetikk og kjemometri. Målet er å modellere virkelighetens rom, tid og egenskaper ved å kombinere teoridrevet modellering med datadrevet modellering.

Forskerne ønsker å kombinere vitenskapelig forkunnskap om naturlover med massive strømmer av måledata, i et statistisk stabilt og menneskelig tolkbart rammeverk.

Kjemometri

Kjemometri er bruken av matematiske og statistiske metoder på mangekanals måleresultater, spesielt multivariabel dataanalyse. Kjemometrien har sitt utspring i kjemiske problemstillinger, men kan brukes til analyse av alle typer måledata. Et eksempel er å finne kilden til et oljeutslipp. Kjemometri omfatter også eksperimentell forsøksplanlegging og utvikling av modeller i produksjonsøyemed. Kilde: Store norske leksikon.

– Big Data Cybernetics skal skape bro mellom autonome (selvstyrte) systemer og mennesker, som står på toppen av beslutningshierarkiet, sier instituttleder Morten Breivik.

De første fem årene av professoratet vil finansieres av Kongsberg Gruppen.

Uhåndterbare mengder

Teknisk kybernetikk

Teknisk kybernetikk er vitenskapen om automatisk styring og overvåking av dynamiske systemer som roboter, fly, båter, biler, elektriske kretser, biologiske systemer, prosessanlegg, osv. Sentralt i kybernetikken står metoder innen reguleringsteknikk og systemteori. Dette omfatter prinsipper for tilbakekobling og tilhørende stabilitetsanalyse. Kilde: NTNU, Institutt for teknisk kybernetikk.

En av pådriverne er Harald Martens, professor II ved instituttet og gründer av og forskningsleder i selskapet Idletechs. Martens er selv kjemometriker og har en lang karriere bak seg i utlandet, fra NMBU på Ås og forskningsinstituttet Nofima før han flyttet til Trondheim og NTNU.

Han peker på at kybernetikere er gode på å optimalisere, styre og forstå i sanntid, mens de som steller med store datastrømmer ikke er gode på tolkbar tidsmodellering.

– Et eksempel på bruk av det nye faget er droner for miljøovervåking. De samler enorme datamengder. Big Data Cybernetics vil fjerne gjentakelser og støy, slik at vi sitter igjen med interessante og kompakte funn som er enklere å forstå og håndtere, sier Martens.

Demokratisk problem

Både Breivik og Martens bruker uttrykket «svarte bokser» om dagens big data-metoder.

De behandler store mengder data og finner mønstre, men ingen kan i ettertid forklare hvordan metodene kom frem til resultatene.

– Dersom vi gjør oss avhengig av svarte bokser til å tolke det som skjer og produsere vårt beslutningsunderlag, har vi i praksis outsourcet beslutningsprosessen til maskiner, sier Breivik. 

Kontroll: Morten Breivik og Instititutt for teknisk kybernetikk vil ta kontroll over big data, og skaper et helt nytt fag for å sikre at mennesker alltid står øverst i beslutningshierarkiet.
Kontroll: Morten Breivik og Instititutt for teknisk kybernetikk vil ta kontroll over big data, og skaper et helt nytt fag for å sikre at mennesker alltid står øverst i beslutningshierarkiet. Foto: Joachim Seehusen

– Det vil være et demokratisk problem. Vi må ha metoder som inkluderer mennesket i datamodelleringsprosessen, ved å utvikle tolkbare og «gjennomsiktige» modeller. Vi ønsker metoder som kan påvise kausalitet i tillegg til korrelasjon, og der vi mennesker til enhver tid kan forklare hvordan metodene kom frem til resultatet. Da er det vi som har kontroll på beslutningene som tas, og ikke en svart boks.

IBMs Watson er et eksempel på bruk av big data som gir fantastiske resultater, men som likevel er en svart boks.

– Selv om den gir korrekte tolkninger og råd 1000 ganger har vi ingen garanti for at det blir riktig den 1001 gangen, sier Breivik.

Mat og teknologi

NTNU i Trondheim.
NTNU i Trondheim. Foto: Trond Gram

NTNU i Trondheim har ingen nye teknologistudier på trappene i 2017.

Nytt av året ved Fakultet for naturvitenskap er at fusjonen med tidligere Høgskolen i Sør-Trøndelag og Høgskolen i Ålesund har medført mange nye spennende studieprogrammer, som for eksempel masterprogram i mat og teknologi, som var nyopprettet i 2016, sier Pernille Feilberg, kommunikasjonsrådgiver ved Fakultet for naturvitenskap ved NTNU i Trondheim.

Universitetet har også gått inn og gjort endringer på noen av de eksisterende studiene:

– Grunnundervisningen i kjemi har fått mer bruk av studentaktive læringsformer som et resultat av NTNU-prosjektet «Virtuelle kjemiske rom.»

Ifølge Feilberg har oljerelaterte studier hatt en nedgang i søkere de siste årene, mens toårige masterprogram har hatt en klar økning.

– Ingeniørprogrammene med unntak av olje og gass hadde gode søkertall i fjor mens sivilingeniørtallene totalt sett var uendret fra 2015. Ved Fakultet for naturvitenskap er «Industriell kjemi og bioteknologi» og «Fysikk og matematikk» de to største programmene. Hver av disse tar opp ca. 120 studenter per år, mens nanoteknologi er et av fagene med færrest studieplasser, legger hun til.  

Virtual reality

NTNU i Gjøvik.
NTNU i Gjøvik.

NTNU i Gjøvik har ingen nye teknologistudier fra høsten av, men økt internt samarbeid i NTNU gir studentene mulighet til å velge blant en større emneportefølje på tvers av universitetsbyene, sier Gunn Rognstad, seksjonsleder for seksjon for utdanning ved NTNU i Gjøvik.

– På grunn av geografisk avstand bruker vi virtual reality, VR-teknologi, til å samarbeide på tvers av campusene i Trondheim, Gjøvik og Ålesund.

NTNU i Gjøvik har hatt en jevn økning i søkertall de siste årene.

– Innenfor fagområdene «Geomatikk» og «Byggingeniør» var økningen på førsteprioritetssøkere over 26 prosent, innenfor «Informasjonssikkerhet» hele 45 prosent, mens søknadene til «Dataingeniør» økte med nesten 40 prosent i 2016, sier Rognstad.

Hun legger til at studieprogrammet «Ingeniørfag bygg» har flest studieplasser i Gjøvik, mens de minste teknologiutdanningene er årsstudium og bachelorutdanning i «Teknologi og ledelse.»

Jevn søkermasse

NTNU i Ålesund.
NTNU i Ålesund. Foto: EkornesvÂg, Svein Ove

NTNU i Ålesund har ingen nye teknologistudier på gang i 2017, og vil ikke justere innholdet i noen av de eksisterende studiene ut over det som normalt skjer ved den faste årlige revisjonen av studieplanene, ifølge kommunikasjonsrådgiver Else Britt Ervik ved NTNU Ålesund.

Ervik legger til at søkertallene har gått jevnt oppover de siste årene.

– Høgskolen i Ålesund har hatt jevn og solid økning hvert år de siste fem årene. Dette holder seg etter fusjonen. Vi har mellom 2,4 og 2,8 førstevalgssøkere til samtlige teknologistudier, sier Else Britt Ervik.

Tre nye studier

Universitetet i Bergen.
Universitetet i Bergen. Foto: Roger Hardy

Universitetet i Bergen (UiB) introduserer tre nye studieprogrammer fra høsten av som gir sivilingeniør-kompetanse.

– Dette er såkalt femårige integrerte masterprogrammer i samarbeid med Høgskulen på Vestlandet og Sjøkrigsskolen. De tre nye studieprogrammene er «Sivilingeniør i energi», «Sivilingeniør i havteknologi» og «Sivilingeniør i medisinsk teknologi», sier Asbjørn Leirvåg, kommunikasjonsrådgiver ved Universitetet i Bergen.

Før nedgangen i oljesektoren var det var ifølge Leirvåg «Petroleum- og prosessteknologi» som var det største teknologistudiet ved UiB. Etter oljekrisen har det vært en markant nedgang i antall søkere til dette studieprogrammet.

– Samtidig ser vi at antallet studenter som vil studere datateknologi og datasikkerhet har økt markant. Til disse studiene er det også tildelt nye studieplasser de siste årene, og i løpet av noen år vil dette etter all sannsynlighet bli det største teknologiske miljøet ved fakultetet. Per i dag er det mest populære studiet «Bachelor i informatikk: Datateknologi», sier han.

Datavitenskap i 2018

Slik justerer universitetene seg etter arbeidsmarkedet

Universitetet i Bergen:

Håper å møte samfunnets kompetansebehov og utviklingen i arbeidsmarkedet med de tre nye ingeniørprogrammene «Sivilingeniør i energi», «Sivilingeniør i havteknologi» og «Sivilingeniør i medisinsk teknologi». I fjor etablerte universitetet et sivilingeniørprogram innen havbruk og sjømat. Både innhold og utdanningsløp er utviklet i samarbeid med sjømatnæringen og Norges handelshøyskole (NHH).

Universitetet i Stavanger:

UiS har fått 50 nye studieplasser som skal gå til IKT, og enkelte andre studier vil også få noen flere plasser. Samtidig reduseres antallet studieplasser innen petroleum med 64.

Universitetet i Oslo:

Utvider tilbudet innen studiet «Entreprenørskap og innovasjon», etablerer en struktur slik at det blir enklere å reise på utenlandsopphold, og forsterker skoleringen i digital kompetanse i hele bredden av realfag og teknologi.

NTNU i Trondheim:

Innholdet i «Master-/Sivilingeniørutdanning i materialteknologi» har gjennomgått store endringer, blant annet for å tilfredsstille arbeidsmarkedets krav. NTNU har også redusert antall studieplasser innen olje og gass og økt antall studieplasser i IKT-relaterte studier.

Universitetet i Stavanger (UiS) har ingen nye teknologistudier på gang fra høsten 2017, men fra høsten 2018 vil det komme tilbud om mastergrad i «Data Science (Dataanalyse)», sier Øystein Lund Bø, dekan ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Stavanger.

 – Selv om det ikke vil komme noen nye teknologistudier på plass denne høsten, vil det likevel være noe justert innhold i noen av studiene som allerede eksisterer. Vi har en fordypning på cyber security i faget «Master i risikostyring». Det er også en del av satsningen på IKT, sier Øystein Lund Bø.

Ifølge UiS-dekanen har søkertallene til petroleumsrelaterte studier nå gått ned to år på rad, i tråd med fallet i oljepris og oppsigelser i oljeindustrien. Men bildet er sammensatt, utdyper han:

Universitetet i Stavanger.
Universitetet i Stavanger. Foto: Ina Steen Andersen

– Mens oljestudiene i Samordna opptak har gått ned, er det fortsatt mange søkere til toårige mastere og ikke minst stor pågang fra utenlandske søkere til disse studiene. Samtidig har også andre teknologi- og realfagsstudier gått frem, for eksempel «Matematikk», «Biologisk kjemi» og« Industriell økonomi» som økte i fjor, sier han. 

I fjor var «Master i industriell økonomi» det klart mest populære teknologistudiet ved UiS i Samordna opptak med 6,7 primærsøkere per studieplass.

Legger om alle studier

Universitetet i Oslo.
Universitetet i Oslo. Foto: Junge, Heiko

Universitetet i Oslo (UiO) legger om alle teknologistudiene fra høsten 2017.

Et eksempel på et nytt teknologiprogram er «Informatikk: Digital økonomi og ledelse», sier Gunhild Merete Haugnes, mediekontakt ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo.

– Vi driver kontinuerlig utvikling av våre studieprogrammer basert på samfunnets behov og fagenes utvikling. I år gjør vi særlig store endringer siden vi legger frem en helt ny portefølje av studieprogrammer fra høsten 2017. «Informasjons- og kommunikasjonsteknologi» er det største teknologifaget ved UiO per i dag, sier Haugnes.

Droneingeniør

Universitetet i Tromsø har ingen nye teknologistudier som starter opp i høst, men i fjor høst startet de opp studiet «Ingeniør i droneteknologi.»

Studiet har 30 studieplasser og det var 73 søkere som hadde dette studiet som førstevalg i fjor, opplyser Julianne Iversen, rekrutteringsansvarlig ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi ved Universitetet i Tromsø.

– «Sivilingeniør i energi, klima og miljø» og «Sivilingeniør i informatikk» er de største studieprogrammene ved fakultetet med omtrent hundre studenter hver, sier Julianne Iversen.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)