Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) har fått nye forskningsrapporter som beregner langt lavere helsefarlige utslipp fra aminteknologien ved testsenteret for CO2-fangst på Mongstad (TCM), enn tidligere antatt.
De nye utslippsberegningene viser mye lavere konsentrasjoner av nitrosaminer og nitraminer.
Utsatte beslutning
Da regjeringen valgte å utsette månelandingsprosjektet for fullskala rensing av Mongstad i mars i år, var det nettopp frykten for og usikkerheten rundt helsefarlige effekter fra disse aminene, som ble oppgitt som årsak.
Både Klif og flere miljøorganisasjoner stilte seg den gang undrende til regjeringens beslutning. Miljøstiftelsene Bellona og Zero var kritiske til det vitenskapelige grunnlaget for utsettelsen. Det pågår også flere andre CO2-fangstprosjektet basert på aminteknologien i andre land, uten at det har vært reist spørsmål rundt potensielle helsefarlige effekter.
– Teknologien er kvalifisert
Regjeringen valgte i vinter å utsette en eventuell investeringsbeslutning fra 2014 til senest 2016. Miljøstiftelsen Zero mener regjeringen nå ikke lenger har noe grunnlag for å utsette beslutningen om "fullskala" rensing av Mongstad.
Les også:
Maksgrense for Mongstad-utslipp
– Kan ikke ta sjansen på CO2-rensing
– Den nye rapporten indikerer at utslippene fra aminteknologien er enda mindre enn antatt. Selv om rapporten bare er beregnet på testsenteret, mener Klif at de har grunnlag for å sette utslippskrav til et fangstanlegg basert på aminer. Dette betyr i praksis at aminteknologien er kvalifisert, sier teknologisk rådgiver på CCS-området i Zero, Trond Risberg til Teknisk Ukeblad.
– Må reversere utsettelse
TCM er etablert for å teste ut ulike CO2-fangstteknologier, og målet er å finne den best kvalifiserte teknologien til å rense utslippene fra Mongstad.
– I stortingsmeldingen om fullskala CO2-håndtering står det at hvis en fangstteknologi skulle bli kvalifisert tidligere enn 2016, skal spørsmålet om teknologivalg tas opp umiddelbart. Aminteknologien er nå kvalifisert, og det er derfor ikke nødvendig å utsette investeringsbeslutningen til 2016. Den kan tas i 2014, sier Risberg.
Det er anslått at det vil ta rundt fire år fra investeringsbeslutningen er tatt til renseprosessen er i gang.
– Marsjordre
Bellona mener de nye resultatene var som forventet.
– Enda en gang får vi støtte for det vi alltid har hevdet i denne saken: Utfordringene med aminbasert CO2-fangst er fullt ut håndterlige. Det er ingen teknologiske hindringer i veien for rensingen på Mongstad, bare politiske. Dette er en marsjordre om å få fart på prosjektet igjen, sier Erlend Fjøsna, fagrådgiver i Bellona i en melding.
Miljøverndepartementet har tidligere bedt Klif om tilbakemelding på når direktoratet mener at de helse- og miljømessige utfordringene ved bruk av amin i CO2-fangst er så avklarte at fagmyndigheten mener de vil være "i stand til å stille håndterbare utslippskrav til et framtidig fullskala CO2-renseanlegg".
Tre rapporter
I brevet som nå er gått til Miljøverndepartementet skriver Klif følgende:
“Basert på all ny kunnskap som har kommet det siste året, sammen med beregningene som NILU har gjort for de spesifikke utslipp TCM forventes å ha, vurderer Klif det som overveiende sannsynlig at vi vil kunne sette utslippskrav til et fullskala CO2 fangstanlegg basert på aminer, som innebærer at Folkehelseinstituttets anbefalte maksimale konsentrasjoner for nitrosaminer og nitraminer ikke overskrides.”
Den nye informasjonen Klif lener seg på, er kommet fram i tre nye rapporter om biodegradering av nitrosaminer i vann, regulering av nitraminer og en oppdatert spredningsstudie utarbeidet av henholdsvis Sintef, Massachusetts Institute of Technology (MIT) og Norsk Institutt for Luftforskning (NILU).
– Langt under makskonsentrasjon
Disse tre rapportene gir vesentlig ny informasjon i forbindelse med behandling av søknaden om utslippstillatelse fra TCM, mener Klif.
Hovedkonklusjonen i NILU-rapporten viste blant annet at beregnete luftkonsentrasjoner av nitrosaminer og nitraminer for et ”worst case” scenario for TCM er langt under FHIs anbefalte maksimalkonsentrasjoner for disse stoffene.
Klif presiserer at det fortsatt er behov for å få bedre kunnskap om hvor lenge nitraminer er i naturen før de blir borte.
Les også:
Venter ikke på Mongstad
Siemens fanger CO2:
Utestengt i Norge – lyktes i Tyskland
– Null utslipp av skadelige gasser
– Vi har løst aminproblemet
