Gunnar Bovim, tidligere rektor ved NTNU, fikk i forrige uke en forespørsel fra Helsedirektoratet om å kartlegge hva som skal til for å øke testkapasiteten for koronaviruset.
En av årsakene er at professor Magnar Bjørås ved NTNU har ledet et team som har utviklet en helt ny testmetode, der Ugelstadkuler er sentralt. På en uke har forskerne produsert 150.000 test-sett.
– Mitt oppdrag er å se på hvordan testkapasiteten kan økes etter påske, hva som skal til. Reagenser har vært en viktig flaskehals. Når den er fjernet oppstår nye flaskehalser, sier Bovim.
Korte frister
Mottakerne av e-posten med spørreskjemaet har svarfrist mandag klokka 12. I e-posten skriver Helsedirektoratet at listen over mottakere neppe er komplett, og ber om hjelp til å nå flere. Du kan lese e-posten her og ta en kikk på spørreskjemaet her.
– Vi har hatt kort tid på oss, og vi ønsker at så mange som mulig skal få anledning til å melde fra om de har noe å bidra med, sier Bovim.
Den teoretiske kapasiteten i dag er 50.000 tester på en uke. Men gjeldene rekord er 30.000. Dagens systemer kan ikke håndtere så mange tester som det kan bli behov for, heller ikke så mange som den nye testmetoden åpner for.
Nye flaskehalser
Bovim sier at når en flaskehals er fjernet, kommer det frem en ny. Det kan for eksempel være maskiner, blant annet PCR-maskiner (Polymerase Chain Reaction, på norsk polymerasekjedereaksjon, PKR). Slike brukes i oppdrettsnæringen, andre deler av næringsmiddelindustrien og andre som har behov for å kontrollere mikroorganismer.
Kompetent personell kan også bli en knapphetsressurs, om antall tester skal økes kraftig kan det bli aktuelt å bruke flere skift.
– Så venter vi at det kan bli knapphet på en rekke plast-komponenter. Testpinner til å samle prøver, plastflater med mikrobrønner, rør, enzymbuffere og 3D-printere.
Bovim forteller at responsen allerede har begynt å komme. Dugnadsånden er til stede i norsk industri.
– Vi er veldig takknemlige for at vi har fått hjelp fra blant annet Innovasjon Norge og NHO til å nå mange. Det er mye velvilje, folk ønsker å stille opp. Høyst sannsynlig må maskinene fraktes til sykehus og eksisterende medisinske laboratorier. Det er nok langt bedre enn å frakte prøver til industribedrifter, her kommer personvernhensyn inn.
Salmar og Nofima sier ja
Nofima er en av mottakerne. Administrerende direktør Øyvind Fylling-Jensen sier til Teknisk Ukeblad at de ikke stod på den opprinnelige listen, men at han etter en samtale med Bovim mottok forespørselen sent fredag ettermiddag.
– Vi har både PCR-maskiner og annet utstyr, og kompetent personell. Nå har vi startet en intern kartlegging, så samles vi til et møte mandag morgen. Helsedirektoratet skal få svar innen fristen, vi følger de oppfordringer som kommer, sier Fylling-Jensen.
Også Gustav Witzøe, konsernsjefen i Salmar, har mottatt forespørselen fra Helsedirektoratet.
– Ja, jeg har snakket med Bovim om dette. Vi bruker det ålesundbaserte selskapet Patogen til våre virustester. De tar ut 400.000 virusprøver fra laks hvert år, og har tilbudt seg å stille opp. I tillegg var vi tidlig ute med å bestille verneutstyr. Omtrent halvparten av det har vi stilt til disposisjon, sier Witzøe.
Simon gikk fra å virusteste laks til å koronateste mennesker: – Omtrent ingen forskjell
