Dette bildet av en sykehuslege ved Ullevål sykehus som fører en pasientjournal for hånd, er tatt våren 2000. Men vi er ennå langt fra at de digitale systemene i helse-Norge fungerer som de bør, mener TUs kommentator.
Dette bildet av en sykehuslege ved Ullevål sykehus som fører en pasientjournal for hånd, er tatt våren 2000. Men vi er ennå langt fra at de digitale systemene i helse-Norge fungerer som de bør, mener TUs kommentator. (Foto: Bjørn Rørslet /NN/Samfoto/NTB Scanpix)

KOMMENTAR: Digitalisering av Helsevesenet

Helse-Norge herjes av manglende digitalisering

Gamle systemer og manglende standarder gjør informasjonsflyten elendig, skriver TUs Jan M. Moberg

Tilstanden for det digitale Helse-Norge skranter. Der det skulle gått digitale informasjonsstrømmer mellom akuttmottak, sykehus, legestand, medisinsk utstyr og journaler herjer fortsatt telefaksen og gule lapper.

Noe må skje for å samle Helse-Norge. Det må etableres en digital grunnmur det går an å bygge systemer på. Arbeidet er heldigvis i gang. Men går det fort nok? Og kommer aktørene til å stige ned fra sine kjepphester for å møtes til konstruktiv dialog om fremtidens systemer?

Det må til. For i dag herjes Helse-Norge av dårlig – til tider elendig – informasjonsflyt.

Trege og gamle systemer

Det er tregheter både som følge av gamle systemer og fordi data kommer sent inn i systemet. Mange programmer/systemer er trege og gir mye venting – i mange tilfeller som følge av gammelt utstyr (maskinvare). Vi har ennå sykehus uten trådløse nettverk. Og vi har helsepersonell uten mobiltelefon.

I tillegg er standardene mangelfulle, med den følge at vi får et villniss av løsninger – og systemer som ikke snakker sammen.

Trolig er tusenvis av årsverk rundt om i Helse-Norge bundet opp i meningsløs, ineffektiv tid ved skannerne.

Digitalisering blir i mange tilfeller misforstått til å dreie seg om å skanne dokumenter til PDF-format. Bare Oslo Universitetssykehus alene har et senter med 30 årsverk som skanner innkommende informasjon for å få det inn i systemene. Bare for å «sette strøm på papiret», som en aktør treffende uttrykker det.

Trolig er tusenvis av årsverk rundt om i Helse-Norge bundet opp i meningsløs, ineffektiv tid ved skannerne. Årsverk vi trenger til langt viktigere oppgaver. Dobbelt- og trippelregistreringer av samme informasjon i et utall av journaler for en og samme pasient gjør at risikoen for feilinformasjon går i taket.

De mange papirarkivene som fortsatt eksisterer rundt om i sykehus og kommuner er ineffektive og gir dårlig sikkerhet.

Leger og andre yrkesgrupper må med

Legeforeningen selv hevder at de blir sett på mer som sand i maskineriet enn som en ressurs for å bedre digitaliseringen i eget vesen. Det har legestanden litt skyld i selv – all den tid de til tider har fremstått som defensive hva angår innføring av nye systemer. Vi tror svaret ligger midt imellom – og at ikke alle leger heller kan «skjæres over en skalpell». Alle lærer dessuten underveis.

Risikoen øker om det nå legges store planer uten å ha med legene på laget. De har god oversikt over hva som fungerer – og hva som ikke gjør det. De vet hvor kompresset trykker.

Det samme gjelder naturligvis de andre yrkesgruppene i helsesektoren. Man må ikke ha stetoskop hengende rundt halsen for å ha noe å bidra med.

En minimumsløsning er at Helse-Norge enes om en viss infrastruktur i bunn.

Utfordringene blir åpenbare i løsninger som består av lappetepper av systemer. Slik det fremstår i dag. Systemene må kunne snakke sammen dersom en distribuert løsning skal fungere godt.

En minimumsløsning er at Helse-Norge enes om en viss infrastruktur i bunn. Det vil også gjøre det enklere for mindre miljøer å komme med nyskapende løsninger. Selv om startup-bølgen kan sies å være overvurdert som leverandør av problemløsninger, skal de heller ikke undervurderes. Vi trenger åpenbart aktører som både tør og kan tenke nytt.

Én innbygger - én journal

Direktoratet for e-helse har presentert sitt forslag om «en innbygger – en journal». Det kan være en god start og et premiss for verdifull maskinlæring i fremtiden. Om Datatilsynet lar oss slippe til. 

La oss håpe at digitaliseringen kommer i gang. Og at den bidrar til bedre informasjonsflyt, bedre tjenester – og til at tjenestene blir fordelt riktig og rettferdig.

For midlene kommer ikke til å være ubegrenset. Heller ikke etter at Helse-Norge er digitalisert.

Selv ikke i verdens rikeste land.

Kommentarer (6)

Kommentarer (6)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå