Ordrer til norske verft

Helomvendig på verftene - må tilbake til 2008 for å finne lignende ordremengde

Se oversikten over hva norske verft skal bygge de kommende årene.

Grafen viser ordreinngang for offshoreskip versus andre skip mellom 2014 og 2018. I dag dominerer cruiseskip ordrebøkene.
Grafen viser ordreinngang for offshoreskip versus andre skip mellom 2014 og 2018. I dag dominerer cruiseskip ordrebøkene. (Illustrasjon: Kjersti Magnussen/TU)

Se oversikten over hva norske verft skal bygge de kommende årene.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

I 2015 var det 53 offshoreskip i ordre. Det var stort sett det de store verftene i Norge drev med. Nå har det snudd helt om. 

– Det er egentlig en helt utrolig omstilling i løpet av tre år, sier bransjeleder Lars Gørvell-Dahll i Norsk Industri.

– Det lille som er igjen av offshoreskip, er de som ligger usolgt ved verftene, og to Mærsk-fartøy som Myklebust verft bygger, sier han.

Har slitt med at kunder går konkurs

Cruise-eksplosjonen som startet i 2015, ser ikke ut til å avta med det første, og nå veier den opp for nedgangen i offshoremarkedet — i hvert fall om en bare ser på volum.

– Om det går bra med verftene resultatmessig er en annen sak. De store verftene har slitt med kunder som ikke vil ta imot skipene de har bestilt, på grunn av konkurser, og kostnader til omstilling til et nytt marked. Det blir spennende å se hva slags resultater verftene får når cruiseskipene blir levert, sier Gørvell-Dahll.

Skipsverftene har gjennomgått en dramatisk omstilling siden 2015, da offshore-bestillingene dominerte ordrebøkene. Nå er det cruise som utgjør brorparten av ordrene, like bak ferger og havbruk. (Kilde: Norsk Industri)

Det første ble levert fra Vard for noen uker siden, og det kommer jevnlig nye leveranser fremover.

Både Kleven, Ulstein, Westcon, Havyard og Vard opplevde store underskudd i fjor (se oversikt under).

– Stemningen i bransjen er at vi nå har nådd bunnen, og at det bør gå oppover. En undersøkelse vi gjorde i november 2017, viste at de fleste mente 2018 skulle bli bedre enn fjoråret. Men det gjenstår å se resultatmessig, sier Gørvell-Dahll.

– Når det gjelder volum er imidlertid krisen over, for nå er det så mye aktivitet at verftene ansetter folk. Vi tror de som bygger cruiseskip vil ha mye å gjøre i mange år fremover.

Bedre enn på mange år

Selv om inntjeningen hos de største verftene ikke kan friskmeldes riktig ennå, er ordrereservene bedre enn på mange år.

Fra og med 2013 ble ordrereserven ved verft som bygger skip over 40 meter, stadig mindre. Fra 2013 til 2017 sank den totale ordreverdien ved nyttår fra 36,6 milliarder kroner til 22,9 milliarder.

2018 startet sterkt med 27,6 milliarder kroner i ordrereserver, men var oppe i hele 42,2 milliarder kroner, fordelt på til sammen 72 skip, i august.

Vi må tilbake til 2008 for å finne lignende verdier. I 2012 og 2013 var riktignok antall skip høyere — opp mot 100 — men skipene som bestilles i dag, er gjennomsnittlig større.

De cruiseskipene som nå bygges i rekordantall på norske verft, er i hovedsak avanserte, små eller mellomstore ekspedisjonsskip.

Gørvell-Dahll trekker frem særlig ett nybygg han mener det er verdt å merke seg.

– Vard Søviknes skal bygge et ekspedisjonsskip som går til Nordpolen. Det er så spennende at det nesten ikke er til å tro! Med en ordreverdi på cirka 2,5 milliarder kroner — som tyder på at skipet har avansert og dyrt utstyr — og høyeste isklasse, blir dette noe helt spesielt. Det blir verdens første ordentlige isbrytende cruiseskip.

Slik skal verdens dyreste luksusskip og isbryter, «Ponant Icebreaker», se ut når den leveres fra Vard til franske Ponant i 2021. Illustrasjon: Stirling Design International

Havbruk og ferger

Utover cruiseskip-utviklingen er det verdt å merke seg at det florerer med både ferger og akvakultur ved norske verft for tiden.

– De små og mellomstore verftene gjør det generelt ikke så verst. De fleste var ikke påvirket av krisen i offshore, og mange rapporterer gode tall, sier Gørvell-Dahll.

– Innen havbruk leveres det mange arbeidsfartøy, gjerne mindre fartøy på 7-15 meter. Mange av verftene driver også med reparasjon, noe som kan være minst like innbringende som nybygg.

Slik ser ordrelisten ut for de fem største verftene så langt i år. Oversikten er hentet fra Norsk Skipsfartsforum. Den er oppdatert 27. august 2018, og inkluderer både ferdigbygde og planlagte fartøyer:

Havyard Ship Technology

  • En 116 meters brønnbåt til rederiet Sølvtrans i Ålesund.
  • To pelagiske trålere på 80 meter for franske France Pélagique, som er en del av det nederlandske fiskerikonsernet Cornelis Vrolijk.
  • En 85 meters brønnbåt til Norsk Fisketransport, med opsjon på én tilsvarende båt.
  • Tre helelektriske ferger på 66,4 meter til Fjord1.
  • Fem hybridferger på 111 meter, og fem hybridferger på 67 meter til Fjord1.
Kleven skal bygge to slike ekspedisjonsskip for Hurtigruten, og har fått opsjon på ytterligere to. Illustrasjon: Hentet fra Klevens nettside

Kleven Verft

  • To ankerhåndteringsskip på 95 meter for danske Mærsk.
  • To hybridferger til Fosen Namsos Sjø. Fergene er på 107,7 meter og bygges på Myklebust verft.
  • To polarcruise/ekspedisjonsskip for Hurtigruten, med opsjon på enda to skip (140 meter).

Ulstein Verft

Ulstein skal levere sitt første ekspedisjons- og cruiseskip til National Geographic i 2020. Illustrasjon: Hentet fra Ulsteins nettside
  • En hybrid passasjer- og bilferge for Color Line som skal gå mellom Sandefjord og Strømstad.
  • Årets eneste, og deres aller første yatch så langt — en 88,5 meter lang sådan med Ulstein-designet X-BOW til Devonport Marine Inc.
  • To 120 meters ekspedisjons- og cruiseskip for Lindblad Expeditions - National Geographic, med opsjon på ett skip til.
  • To serviceskip til offshore-vindnæringen. Det ene er 93 meter og leveres til Acta Marine Offshore Services. Det andre er 88 meter langt og skal til Windea/Bernhard Schulte.
  • De utvikler også en kabellegger på 150 meter til franskmennene i Nexans.

Westcon Yards

  • En pelagisk tråler på 74,8 meter til skotske Klondyke Fishing Company.
  • En 75 meter lang snurper til Gunnar Langva. Fartøyet skal erstatte eksisterende «Gunnar Langva», som ble levert i 2003.
  • De skal også bygge verdens første enskrogs pendelferge i aluminium. Fergen blir 123 meter og skal i aksjon for Norled.
Det elektriske og autonome containerskipet Yara Birkeland skal leveres fra Vard Brevik i februar 2020. I 2021 vil det gradvis bli autonom seilas, overvåket fra et kontrollrom på land. Foto: Yara/Kongsberg/Marin Teknikk

Vard Group (kun selskapets norske verft)

Vard Søviknes skal levere tre slike cruiseskip til Ponant. Den første, «Le Champlain», sto ferdig nå i september. Illustrasjon: Vard
  • Vard Brattvåg bygger to 88 meters konstruksjonsfartøy, med opsjon på to til, for Topaz Energy and Marine (Topaz) i Dubai.
  • Verftet leverer også en kabellegger til Prysmian.
  • Brattvåg bygger en 130 meters krilltråler til Aker Biomarine, og en 70 meters bunn- og pelagisk tråler til Nergård Havfiske.
  • I 2020 skal de ha klar deres største skip noensinne, et 182 meters forsknings- og ekspedisjonsskip til Røkke-familiens selskap Rosellinis Four-10. Skroget blir bygget i Romania på Vard Tulcea, og utrustes ved Brattvåg. Det skal kunne suge opp og brenne plastsøppel i havet.
  • Vard Søviknes bygger fem luksuscruise- og ekspedisjonsskip til franske Ponant. De blir rundt 128 meter lange. I tillegg kommer den tidligere nevnte isbryteren og polarcruiseskipet «Ponant Icebreaker».
  • Nylig ble det kjent at verftet også får leveranse på to LNG-drevne cruiseskip til fem milliarder, med opsjon på to til, for Viking Ocean Cruises.
  • Verftet bygger også et dykkerskip til TechnipFMC, etter at den opprinnelige mottakeren gikk konkurs.
  • En 70 meters bunn- og pelagisk tråler til Havfisk.
Dette rekordstore forskning- og ekspedisjonsskipet skal leveres av Vard til et Røkke-eid selskap i 2020. Illustrasjon: Vard
  • Vard Langsten bygger to 137 meters cruiseskip til Hapag-Lloyd Cruises.
  • Verftet vant kampen mot Kleven og Westcon om tre kystvaktskip for Kystvakta: «Jan Mayen», «Bjørnøya» og «Hopen». De bruker 2013-design til tross for at skipene skal leveres fra 2022. Det har Forsvaret blitt kritisert for
  • De bygger også skroget til en 80 meters pelagisk tråler for Research Fishing Company på Shetland.
  • Pluss et 137 meters ekspedisjons- og cruiseskip for Hapag-Lloyd Cruises.
  • Vard Aukra bygger en 61 meter lang brønnbåt til Fjordlaks Aqua, og en 20 meter lang servicebåt til Midt-Norsk Havbruk.
Vard Langsten skal bygge tre kystvaktskip med leveranse i henholdsvis 2022, 2023 og 2024. Illustrasjon: Vard
  • De bygger også syv 88 meter lange konstruksjonsskip. To går til islandske Bergur-Huginn, én til Utgerdarfelag Akureyringa, to til Gjøgur og to til Skinney-Thinganes.
  • I tillegg bygger de en 27 meters baseflåte til oppdrett, som leveres til Cermaq Norway.
  • To 19 meters serviceskip til FSV Group.
  • Et 15-meters line- og garnfiskefartøy til Orten Fiskeriselskap.
  • En 30-meters kombinert kystfiskebåt til Remøybuen.

Les også: Bygger cruiseskip med dieselmotor for ekspedisjoner i arktis

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå