DEBATT

Havvind: Vi kan ikke bruke tid på å diskutere hvor vondt og vanskelig dette er

Hvordan kan Norge delta i den europeiske energiomstillingen, og hvilken rolle kan energi fra norsk havvind spille?

Ressursene er enorme, la oss få en konstruktiv debatt om hvordan vi kan utnytte dem i Europas karbon-nøytrale elektrisitetssystem, skriver Finn Gunnar Nielsen ved Bergen Offshore Wind Centre.
Ressursene er enorme, la oss få en konstruktiv debatt om hvordan vi kan utnytte dem i Europas karbon-nøytrale elektrisitetssystem, skriver Finn Gunnar Nielsen ved Bergen Offshore Wind Centre. Foto: Colourbox

Det er lite gjennomtenkt av Norge å subsidiere flytende havvind på dypt hav ute i Nordsjøen, skriver Jonas Kristiansen Nøland, Yannick Cyiza Karekezi og Martin Hjelmeland ved NTNU i sitt siste innlegg. 

Jeg tror det er sentralt å minne om utgangspunktet for denne debatten: Det har vært påstått at fornybar energi, mer spesifikt energi fra havvind, aldri vil kunne erstatte energien i norsk gasseksport. I intervjuet med TU 3. oktober tok jeg tak i dette for å illustrere hvilke enorme havvindressurser Norge sitter på.

Perspektivet mitt har vært ressursene, ikke energisystemet. 160 GW installert vindkraft vil kunne erstatte norsk gass. Når nå Europa har ambisjoner i størrelsesorden 500 GW i 2050 (ikke EU i 2030, som Nøland, Karekezi og Hjelmeland skriver, og midtveis i 2022 var installert kapasitet i Europa ca. 28 GW), illustrerer det mitt poeng. Dette skal i hovedsak installeres i Nordsjøen, et areal som er mindre enn norsk eksklusiv økonomisk sone.

kart over hvor mye plass vindkraftanleggene vil kreve på havet.
Bygger Norge ut havvind på 3 prosent av vår økonomiske sone, kan det gi like mye energi til Europa som hva norsk gasseksport gjør i dag, mener professor Finn Gunnar Nielsen, som leder Bergen Offshore Wind Centre. Illustrasjon: TU Media/ Kjersti Magnussen

Norsk deltakelse

Bare Nederland, med sitt lille havareal, oppskalerte i september sine ambisjoner for 2050 til 70 GW, Skottland indikerer 42 GW i 2035, og EU understreket nylig behovet for økt hastighet i fornybarsatsningen.

Finn Gunnar Nielsen.
Finn Gunnar Nielsen er professor ved Universitetet i Bergen og leder Bergen Offshore Wind Centre. Foto: UiB

Da kan vi ikke bruke tid på å diskutere hvor vondt og vanskelig dette er. Jeg håper derfor debatten heretter kan dreies over på perspektivet: Hvordan kan Norge delta i den europeiske energiomstillingen, og hvilken rolle kan energi fra norsk havvind spille?

Bunnfast og flytende

I det perspektivet er det noen spesielle forhold som bør tas med: Vind langs Vestlandet og nordover har lav korrelasjon (i tid) med vind syd i Nordsjøen, det vil kunne gi en merverdi ved sammenkobling. Sørlige Nordsjø II har høy korrelasjon med anlegg i Nord-Tyskland, men lenger syd kommer en knapt på norsk sokkel.

Nøland, Karekezi og Hjelmeland synes å anta at all havvind skal bygges med flytende turbiner. Av de 15 områdene NVE har identifisert, er 11 egnet for bunnfaste. Norge har mye dypt vann, men ikke bare, det er rom for mange bunnfaste turbiner. I motsetning til for eksempel Nord-Tyskland har vi store forbrukere langs kysten.

Oppsummert: Ressursene er enorme, la oss få en konstruktiv debatt om hvordan vi kan utnytte dem i Europas karbon-nøytrale elektrisitetssystem.

Les også

Kommentarer:

Vi har byttet system for artikkelkommentarer. For å opprette brukerkonto, registrerer du deg med BankID.