Helge Ingstad har nå ligget over to måneder under i skjærgården utenfor Bergen, etter at fregatten kolliderte med tankskipet Sola TS 8. november i fjor. Forsvarsmateriell har fortsatt håp om å berge skipet, i hvert fall noe av utstyret om bord.
– Vi jobber for at den skal seile igjen, vi kan ikke avskrive at det kan skje. Men sjansen for at det vil la seg gjøre, blir mindre og mindre. Vi vil uansett redde mest mulig om bord, slik at det kan brukes som reservedeler på de andre fregattene, sier Petter Hellesen, kommandør i Forsvarsmateriells maritime kapasiteter. Han leder den avdelingen i Forsvarsmateriell som har ansvaret for å berge utstyret på fregatten etter hevingen.
Fredag presenterte en gruppe fra Sjøforsvaret, Kystverket, Forsvarsmateriell og selskapet BOA planene for hevingen av den forliste fregatten.
- Må ha godt vær: Fem utfordringer må løses for å få opp KNM Helge Ingstad
Det spøker for elektronikken
Som TU har skrevet tidligere, er KNM Helge Ingstad og de andre fregattene i Nansen-klassen spekket med avanserte sensorer og systemer. Broen på søsterskipet Otto Sverdrup har en skjerm for «alt».
Det hadde også Helge Ingstad. Nå håper de å i hvert fall berge noe av dette.
– Vi vet at elektronikken er mer sårbar enn mekanikken. Men selv elektronikken kommer vi til å prøve å redde. Vi har ikke noe annet valg enn å prøve, sier Hellesen.
Sjef for Forsvarsmateriells maritime kapasiteter, Thomas T. Wedervang, skriver under på at elektronikken er vanskelig å berge.
– Vi forutsetter at det mekaniske lar seg berge. Når det gjelder elektronikk og kabler, er det mer utfordrende, men vi har prioritert også det, sier Wedervang.
- Nye utfordringer venter etter hevingen: Forsvarsmateriell planlegger hvordan KNM Helge Ingstad skal konserveres
Vil ikke fjerne alle våpnene
Fregattene i Nansen-klassen er alle utrustet med sjømålsmissilet NSM («Naval Strike Missile») og luftvernmissilet RIM-162 ESSM («Evolved Sea Sparrow Missile»).
Fregattene har åtte stykk (2x4) launchere med missil for NSM og missilavfyringsssystemet VLS Mk 41 med åtte celler og fire ESSM i hver celle.
NSM-missilene ble fjernet tidligere under bergingen. Det samme ble torpedoene som lå i nærheten av flengen fregatten fikk under sammenstøtet med Sola TS. Resten av våpnene har de valgt å la være for å ikke bidra til at havaristen blir liggende enda mer ustabilt.
– Hva må til for å regne hevingen som en suksess?
Wedervang regner hevingsoperasjonen som en suksess om de får havaristen hel i havn.
– En suksess er at vi berger mest mulig materiell. Det er åpenbart at vi må løfte fartøyet vekk fra der det ligger nå, så det er en suksess bare å få fartøyet til Hakonsvern.
– Hvor galt skal det gå før hevingen er mislykket?
– Det er vanskelig å si. For meg er det viktigste å få fartøyet til Haakonsvern, sier han.
Prosjektleder i BOA, Anders Penna, regner operasjonen som en suksess om de klarer å heve skipet med minst mulig merker.
– Håpet mitt er at når den står på lekteren, er det kun de skadene som er der nå som er synlig. Vi forventer at det kan bli merker etter kjettingene, og vi har tatt hull i skroget, men utover det håper jeg på minst mulig skader, sier Penna.
- Slik skal det gjøres: Her er bergingsoperasjonen trinn for trinn (TU Ekstra)
