KARRIERE

Halvparten av norske bedrifter har ansatt en master når de egentlig bare trengte en bachelor

Og kun 10 prosent av NHO-bedriftene sier de trenger flere med mastergrad.

Seks av ti bedrifter at de har problemer med å skaffe kvalifisert arbeidskraft, ifølge barometeret.
Seks av ti bedrifter at de har problemer med å skaffe kvalifisert arbeidskraft, ifølge barometeret. Bilde: Colourbox
10. apr. 2014 - 10:21
Vis mer

Over en av tre i energibransjen melder at en med bachelorgrad kunne gjort de samme oppgavene like godt eller bedre enn de man har ansatt med mastergrad gjør i dag. 

En av to av NHOs-medlemsbedrifter svarer det samme.

Det viser NHOs kompetansebarometer, hvor 5300 bedriftsledere fra ulike landsforeninger har bidratt med svar.

Slår tilbake

I byggebransjen svarer nesten to av tre bedrifter at de har ansatt en med mastergrad der de kunne klart seg med en bachelor.

Avdelingsdirektør i NHO Are Turmo sier at undersøkelsen viser at for mange bedriftsledere er ikke mastergraden så viktig når de skal ansette nye personer.

– Flere med mastergrad i arbeidslivet kan bli et seleksjonskriterie i seg selv, selv om mastergraden ikke er så relevant for den jobben man skal gjøre. Det har ført til økte lønnskostnader for bedriftene og kan slå negativt tilbake på studentene, for eksempel ved at mange studenter tar en mastergrad fordi alle andre har det, og man ikke vil havne bakerst i jobbsøkerkøen.

Les også: Så lite ekstra lønn gir en mastergrad i IT-bransjen

Figuren viser andel bedrfiter med stort behov for følgende utdanningsnivåer om fem år.
Figuren viser andel bedrfiter med stort behov for følgende utdanningsnivåer om fem år.

Gi fra seg oppdrag

36 prosent av NHOs medlemsbedrifter mener at videregående og fagbrev kommer til å være den mest ettertraktede kompetansen om fem år.

Men det er bare ti prosent av dem som sier at de vil trenge mer mastergradskompetanse i bedriften sin om fem år.

Og kun én prosent av bedriftene sier de vil trenge doktorgradskompetanse

– En av fire bedrifter nevner at mangel på kompetanse har ført til at de har tapt kunder eller markedsandeler og skrinlagt eller utsatt utvidelse av virksomheten, sier Turmo.

Ifølge Turmo rapporterer flere bedrifter at det får alvorlige konsekvenser for driften.

Les også: Ikke gjør disse 7 feilene når du mingler

Beste garanti

Tekna har over 64 000 medlemmer med masterutdanning innenfor teknologi og naturvitenskap. President Lise Lyngsnes Randeberg sier at Norge trenger flere og ikke færre kvalifiserte teknologer og realister med høy utdanning.

– Det er i stor grad slik kompetanse næringslivet etterspør. Våre undersøkelser viser at Teknas masterstudenter er meget attraktiv arbeidskraft, og de aller fleste har relevante jobber på hånden før studiene er avsluttet, sier Lyngsnes Randeberg.

Hun sier at det kan hende for mange masterstudenter i Norge er utdannet innen humaniora og samfunnsvitenskap, men det er ikke i tilfelle for Teknas fagfelt.

– Så vårt råd til unge som er usikre på arbeidsmarkedet, er å velge riktig. En mastergrad i teknologi og realfag er den beste garanti for en interessant og viktig jobb, med god lønn og med hele verden som arbeidsplass.

Les også: Så mye tjener nyutdannede sivilingeniører

Spørsmål: Har bedriften problemer med å rekruttere kvalifisert personale i dag?
Spørsmål: Har bedriften problemer med å rekruttere kvalifisert personale i dag?

Viser ikke samfunnsbehovet

Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag er den kompetansen som vil trengs mest av om fem år. Det mener 29 prosent av de spurte bedriftene.

Tallene fra NHO viser ikke det totale samfunnsbehovet særlig godt, mener nestleder i Norsk studentorganisasjon, André A. Christiansen.

– Satsning på real- og teknologifag er en av de viktigste framover, helt klart. Men NHOs medlemsmasse er i stor grad innenfor tjenesteyting, servicenæringen og vareproduksjon. Det gir stort utslag her. I tillegg peker tallene på andelen av bedrifter, og ikke andelen av de som skal sysselsettes, sier Christiansen.

Les også: 7 intervjuspørsmål som avslører mer enn du tror

Ikke la oss blinde

Christiansen sier at det er viktig å få frem kompetansebehov i samfunnsdebatten.

– Men vi skal ikke la oss blinde av enkeltstående undersøkelser som dette når vi skal dimensjonere høyere utdanning, sier Christiansen.

Han legger vekt på at man skal fokusere på hva slags annen kompetanse utover den rene fagkompetansen trengs i samfunnet.

– Samfunnsforståelse, relasjonshåndtering, innovasjonsevner og metodisk arbeid er noe arbeids- og næringslivet i Norge bør bli flinkere til å se hvordan man kan ta i bruk på tvers av fagbåsene.

Les også: Sjekk den kanadiske ingeniørens «guide til nordmenn»

Går rett ut i jobb etter bachelor

87 prosent av de som har gått bachelor i landskapsingeniør ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet har fått fast jobb med en gang de var ferdige med studiene.

Vi får også meldinger om at kandidatene er meget flinke og vi har jevnlig møter med aktører i bransjen, sier Anne Svinddal, studieveileder ved NMBU.

Også ved Høgskolen i Oslo og Akershus går mange bacheloringeniører rett ut i jobb. Det sier dekan ved fakultet for teknologi, kunst og design Petter Øyan.

– Flere får jobb i løpet av siste studieår, eller ganske kort tid etter eksamen. Signalene vi får fra arbeidslivet er at gode, grunnleggende bachelorkandidater som har en kunnskap som bedriftene kjenner, går veldig lett inn i jobb.

Øyan sier at arbeidsgiver vet hvilken kompetanse de har og ofte supplerer med kurs som gir spesialisering internt i bedriften. Samtidig er det mange som søker seg til masterstudier ved HiOA.

Vi ser at det er etterspørsel etter masterstudier fra studentene, og vi får positive signaler fra næringslivet på at de masterne vi har - og de vi planlegger - er relevante, sier Øyan.

Les også:

Dette blir den viktigste kompetansen i fremtiden  

Han hadde 2,7 millioner i ukelønn i fjor

I denne sektoren melder 4 av 5 om ingeniørmangel  

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.