– Du er ikke solen som universet svirrer rundt. Vis positiv interesse for andre og grip mulighetene som er rett foran deg, sier eksperten på nettverksbygging Edgar Valdmanis. (Bilde: ESPEN LEIRSET)

NETTVERKSBYGGING

Ikke gjør disse 7 feilene når du mingler

Slik blir nettverksbyggingen en fest.

Det mener Edgar Valdmanis, som har skrevet boken «How to Network Better». Han er rådgiver i eget firma og tidligere markedsdirektør i Den Norske Dataforening.

– De viktigste fordelene ved nettverksbygging er at du kan hjelpe andre rundt deg, og få hjelp i retur når du en dag trenger det. Du får tilgang på informasjon raskere og enklere enn de fleste andre. Det gjør at du kan gjøre jobben din raskere og enklere, sier Valdmanis.

Boken består av en rekke praktiske tips som gjelder nettverksbygging på Linkedin og andre sosiale medier, men også på konferanser og events.

Her er sju typiske feil man bør unngå å gjøre hvis man er på et arrangement og ønsker å bli kjent med nye mennesker og bygge nettverk.

Les også: 5 tips til hvordan du bygger CV på nett

1. Å ankomme for sent.

– Møt opp tidlig fordi da får du god oversikt over lokalet og hvem er til stedet. Kommer du litt senere er det fare for at de fleste allerede står i grupper og snakker. For enkelte kan det da være vanskelig å komme inn i en allerede etablert gruppe, sier Valdmanis til Teknisk Ukeblad.

2. Å ikke sjekke hvem er det som skal være til stede på arrangementet. 

– På de fleste konferanser får du utdelt en liste over deltakere. Se over den og prøv å få oversikt. Det kan være en tidligere kollega der og en potensiell kunde. På den type møter holder folk «guarden» nede, og det er lettere og mindre formelt å ta kontakt med folk enn hvis man skal for eksempel ringe.

3. Å ikke bruke navneskiltet du får, eller sette det feil.

– Navneskilt skal settes høyt opp på høyre side, ikke et stykke ned på venstre der de fleste setter det. Når jeg hilser på deg, går øynene mine til din høyre side, ikke bort på venstre brystlomme, sier Valdmanis.

4. Å sette deg sammen med kollegaen.

– Kom deg ut av komfortsonen og bli kjent med nye mennesker.

5. Å ikke følge opp nye kontakter i etterkant.

– Følg opp med kaffe eller en lunsjavtale, i tillegg til å legge hverandre til på sosiale medier.

6. Å ikke ha med nok visittkort.

– "Gammeldagse" visittkort er det som fungerer best også i 2014. Det finnes et utall mobil-apper, men de færreste snakker med hverandre. Derfor fungerer visittkort bedre. Ha med nok av dem.

7. Å snakke for mye om deg selv.

– Du er ikke solen som universet svirrer rundt. Vis positiv interesse for andre og grip mulighetene som er rett foran deg, avslutter Valdmanis.

Les også: Skriver ideer for 38 millioner på post-it-lapper

Å gi før du kan få

– Med inntog av sosiale medier har vi i Norge blitt flinkere til å sosialisere oss. Nå deler folk fagstoff på nettet, gratulerer med dagen og med ny jobb, og generelt gir hverandre klapp på skulderen. Men det er ennå et stykke igjen til man er blitt virkelig god til å skaffe seg nye bekjentskaper, sier Valdmanis.

Han påpeker at man ikke kan vente på mer initiativ fra andre, man må ut og ta kontakt selv. 

– Det handler i større grad om å gi før du kan få, og henger tett med raushetskulturen som har blitt debattert de siste ukene. Det er du selv som må ta initiativet for å få nye bekjenskaper.

"Lukkede rom"

– Noen vil hevde at det ikke er bra med avtaler som gjøres i "lukkede rom", og avstår derfor fra å bygge og utvikle nettverkene sine. Det er synd, mener Valdmanis.

Han påpeker at alle har nettverk.

– For eksempel  familie, venner, kolleger, kunder. Og de fleste tar gjerne imot råd og tips om et bra feriested, en god håndverker eller en hyggelig restaurant å feire merkedager på. Så vi bruker nettverkene våre, de fleste av oss.

Han legger til at det kan være uheldig dersom anbuds- og innkjøpsprosesser i større virksomheter skjer uten at alle kvalifiserte leverandører får delta.

– I det offentlige er det regler for å sikre nøytralitet. Lignende regler finnes i en rekke større, private virksomheter også. Ukritisk bruk av nettverk i disse tilfellene er de eneste jeg kan komme på der det kunne være uheldig.

Les også: Disse jobbene er mest truet av outsourcing

Koster mye tid

Førsteamanuensis Gro Ladegård ved Markedshøyskolen Campus Christiania har forsket på sosial kapital og hvilke fordeler og risiko det kan medføre.

– Risikoen ved investeringer i sosial kapital ligger først og fremst i hvorvidt dine investeringer i å etablere relasjoner faktisk kan gi deg avkastning i form av tjenester eller ressuser over tid. Sosiale bånd kan også være dysfunksjonelle.

Ladegård viser til forskningsfunn fra 1999 hvor de fant ut at et team med sterke bånd til andre avdelinger i et firma i mange tilfeller brukte lengre tid på produktutvikling enn team med svake bånd.

– Risikoen med sterke bånd er særlig at det koster så mye tid og ressurser å benytte seg av dem at man ikke får gjort jobben sin.

Les også: I disse yrkene har du størst mulighet til å gjøre lønnskarriere

Står i gjeld

Et annet risiko ved nettverk er at man kan ende opp med å skylde tjenester man ikke har lyst til å gi. 

– Relasjoner i nettverk er basert på gjensidighet. Om du har sterke relasjoner som du ber om tjenester fra, i form av informasjon, innflytelse eller andre ting, vil du stå i gjeld til den andre parten. Og du vet ikke alltid hvilke type tjenester denne parten ønsker av deg i fremtiden, sier Ladegård.

Uformelle nettverk og utveksling av tjenester innebærer også en legitimitetsrisiko.

– Å skaffe seg informasjon, innflytelse og støtte utenom formelle og allment åpne kanaler vil kunne stride mot etablerte, demokratiske spilleregler og dermed true virksomhetens og individers legitimitet.

Ladegård sier at mange toppledere i næringslivet har blitt rekruttert nettopp gjennom uformelle kontakter i andre topplederstillinger.

Rekrutterer man blant venner over tid kan tilliten til ledere forvitres, fordi det er ukjent om personen er rekruttert på grunnlag av kompetanse.

– Både større undersøkelser gjort blant styremedlemmer i et stort antall bedrifter, og intervjuer vi har gjort med styreledere i norske bedrifter, viser at ofte er prosedyren for å rekruttere nye styremedlemmer basert på uformelle relasjoner. "Det er bare å løfte av telefonrøret, det» som en respondent sa det.

Les også:

De har 638.000 i lønn. Under halvparten har høyere utdanning

Statoil-ledere «kjenner ikke alltid til arbeidsmiljølovens menneske- og samfunnssyn»

23 år gamle Mathias sa nei til jobb i Facebook