Heving av fregatten KNM Helge Ingstad

– Hadde vi ikke handlet så raskt, ville «Helge Ingstad» sklidd ut på dypet

TU har besøkt de gigantiske kranlekterne som skal få fregatten opp av vannet

Kranlekterne Rambiz og Gulliver i havn på Hanøytangen tirsdag 12. februar. Her venter de på stabilt vær så fregatthevingen kan begynne.
Kranlekterne Rambiz og Gulliver i havn på Hanøytangen tirsdag 12. februar. Her venter de på stabilt vær så fregatthevingen kan begynne. (Foto: Eirik Helland Urke)

TU har besøkt de gigantiske kranlekterne som skal få fregatten opp av vannet

Snaue to uker etter at fregatten KNM Helge Ingstad kolliderte entret Rambiz scenen på Hanøytangen i Hordaland. Den gigantiske kranlekteren føres av nederlenderen Lennart van der Meulen.

Når TU møter ham 12. februar har han vært en del av bergingsarbeidet i 83 dager, dog med ferie innimellom.

Han beskriver sitt første møte med havaristen KNM Helge Ingstad som spektakulært.

– Det aller første vi gjorde var å begynne arbeidet med å sikre fregatten med kjettinger til land, forteller en entusiastisk Meulen.

13. november hadde alle de ti vaierne som var festet mellom land og fregatten løsnet da fjellet ga etter, og fregatten skled lengre ut på dypet.

På broen: Kaptein på Rambiz, Lennart van der Meulen. Foto: Eirik Helland Urke

Da Rambiz ankom havaristen var vaierne igjen festet og «Helge Ingstad» lå den i ro, men bergingsmannskapene fryktet en kommende vinterstorm og sikringene måtte forsterkes så mye som mulig.

– Da vi kom til stedet hadde vi ikke en fullstendig plan for hvordan vi skulle få dette til, forteller kapteinen på Rambiz.

Operasjonsleder og ansvarlig for bergingen, Anders Penna i selskapet Boa, påpeker at det opprinnelige planen da Rambiz kastet loss mot «Helge Ingstad» var å sette fire sikringskjettinger. Rambiz hadde fått om bord totalt 1000 meter kjetting. Landfestene var allerede boret.

- Planen måtte imidlertid endres brennkvikt da vi kom til området, forteller Penna.

Se video under hvor kapteinen på Rambiz forklarer hvordan de vil jobbe fra kranlekteren under hevingen av «Helge Ingstad»:

– Svært tilfredsstillende

Først prøvde de med dykkere i vannet, men det ble etter hvert vurdert som uforsvarlig.

«Rambiz»

  • Ferdigstilt i 2000. Kan løfte 3300 tonn.
  • Kranen kan løfte 78 meter over dekk.
  • To kraner på skipet, og det er 34,1 meter avstand mellom kranene.
  • Plass til 75 personer om bord.
  • 85 meter lang, 44 meter bred.

Mannskapet om bord Rambiz gjorde klar alle kjettingene på dekk, og strakk så de to 80 meter lange kranene over hele «Helge Ingstad» og inn over land i nær horisontal posisjon. Lengden på kranene var det som ble avgjørende for å kunne feste fregatten med kjettinger til land.

Flerbruksfartøyet MF Flekkerøy bukserte seg mellom havaristen og land, og mannskapet om bord jobbet med å feste kjettingene.

På grunn av værforholdene og en vanskelig tilkomst med alle sikringsvaierne på land, rakk de kun å feste to av de fire kjettingene. Likevel ble sikringen om sider en suksess, og kapteinen på Rambiz satt igjen med en god følelse.

Mannskapet på Rambiz teller kun fire riggere og én riggeformann på dekk, samt to offiserer på broen. Her forbereder mannskapet en av mange turer ut til havaristedet for å øve på heveoperasjonen. Foto: Eirik Helland Urke

– Det var en svært tilfredstillende opplevelse å se at vi faktisk klarte å sikre båten. Hvis ikke vi hadde greid å få kjettingene rundt fregatten så kjapt som vi gjorde tror jeg den ville sunket ut på dypet, sier Meulen.

Under nyttårshelgen skled «Helge Ingstad» ytterligere 30 centimeter dypere. Andres Penna slår fast at sikringskjettingen utvilsomt hjalp til med at den ikke sank enda mer.

Under operasjonen har Rambiz to offiserer på broen, fire riggere på dekk og en riggeformann som holder oversikt.

– Vi har svært få personer om bord, men flere trengs faktisk ikke, sier Meulen.

Herfra skal hele den enorme hevingsoperasjonen koordineres. 150 personer vil være i aksjon når «Helge Ingstad» skal opp av fjorden. Foto: Eirik Helland Urke

Livet på Rambiz

Livet om bord kranfartøyet Rambiz har blitt mindre action-fylt etter de første dagene ved havaristedet. Nå går dagene med til vedlikehold, testing av utstyret og å gjennomføre en rekke øvelser.

– Nylig hadde vi kommunikasjonsøvelse, og der gjorde vi oss en viktig erfaring. Når hevingen er i gang skal 150 personer snakke sammen over samband. Alle må snakke med hverandre i riktige kanaler, og kanskje enda viktigere: Være ekstremt nøyaktige på hva som blir gjort til enhver tid, og snakke slik at alle forstår det. Dette høres kanskje enkelt ut, men det er vanskelig i praksis, sier kapteinen.

– Det hender relativt ofte at mannskap babler i vei over sambandet om dagligdagse ting. Det går ikke når vi står midt i hevingen.

Mens Meulen forteller får han en melding over sambandet om en do som er tett. Han ler:

– Slike ting må man også forholde seg til, selv under heving av fregatt. Når hevingen skal ta rundt seks dager å gjennomføre kan vi ikke bare utsette å fikse doen, men da er det viktig at man bruker riktige kanaler, sier han.

Rambiz: På broen opererer én offiser begge de rundt 80 meter høye kranene fra panelet midt i sentrum av broen. Kapteinen sitter som regel i styrbord hjørnet og kontrollerer fortøyningsvinsjene, thurstere og all radiokommunikasjon. Foto: Eirik Helland Urke

Første heving sammen med en annen lekter

Meulen forteller at mannskapet på Rambiz og søsterfartøyet Gulliver sitrer etter å komme i gang med selve operasjonen. Det hele skal koordineres fra Gulliver, som både er større enn Rambiz og helt ny.

Såpass ny at den ennå ikke har gjennomført en heving sammen med en annen kranlekter - «Helge Ingstad» blir den første duo-jobben.

«Gulliver»

  • Ferdigstilt i 2017. Kan løfte 4000 tonn.
  • Kranen kan løfte 78,5 meter over dekk.
  • To kraner på skipet.
  • Plass til 78 personer om bord.
  • 108 meter lang, 49 meter bred.

Gulliver har også hatt mindre tid til å øve ved havaristedet enn Rambiz. Men kaptein på Gulliver, Hank Doornhein, ser ikke på det som et problem.

– Vi er utstyrt med Dynamisk posisjonering som gjør at vi kan ligge helt i ro, samtidig som vi deler mannskap. Alle som deltar i hevingen har dermed vært på havaristedet og øvd enten med Gulliver eller Rambiz flere ganger, sier Doornhein.

Han legger til at alle om bord nå gleder seg veldig til å sette i gang operasjonen og vise hva fartøyene er gode for.

 Kaptein på det flunkende nye kranfartøyet Gulliver, Hank Doornhein. Her kommer navigatøren til å stå under hevingen av «Helge Ingstad». Det vil trolig ikke blir behov for særlig mye navigering under selve løftet da Gulliver ligger stødig med dynamisk posisjonering. Navigatøren har likevel en viktig rolle som utkikker. Foto: Eirik Helland Urke
Gulliver og Rambiz på Hanøytangen 12. februar 2018. Foto: Eirik Helland Urke
Når alle forberedelsene er ferdig og mannskapet på Rambiz får klarsignal, bruker de én time på å starte opp maskinene, kaste loss og legge fra kai, ifølge kaptein Hank Doornhein. Foto: Eirik Helland Urke

Kommentarer (29)

Kommentarer (29)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå