Systemet ble kjøpt inn i oktober i fjor, og har vært gjennom en testfase der man har lært opp superbrukere hos de opprinnelige mottakerne, fylkesmennene og senere Sivilforsvaret.
Nå kan også alle landets kommuner koble seg på – om de vil.
Les også: Spår dommedag for kommune-Norge
– Systemet gir informasjonsflyt på felles plattform hele veien fra kommune og fylkesmann til statsrådsnivå. Nå er prøveperioden over, og målet er å ha det i operativ drift i løpet av neste år, sier seniorrådgiver Tore Drtina i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
Kjærkommen e-gave
Det er opp til kommunene selv om de ønsker å delta, presiserer han.
– Vi kan ikke pålegge dem å gjøre noe som helst. Men siden det er gratis, og siden vi vet at behovet er der, har vi godt håp om å få kommunene med, sier han til Teknisk Ukeblad.
Behovet Drtina snakker om, oppsto for alvor ved årsskiftet, da en lovendring med et pennestrøk ga Kommune-Norge såkalt «helhetlig beredskapsplikt».
Les også: Rotete og tregt oljevern
På kommunekasserernorsk betyr det nemlig et potensielt kostbart og tidkrevende ansvar for risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser), som dessuten må følges opp med beredskapsplaner.
– Alle deler av det som nå pålegges, kan krysses av som utført med det nye systemet. Det er lagt inn maler for både beredskapsplan, ROS-analyser, varslingslister og lignende, sier Drtina.
Unngikk tabbene
Under kategorien «sentralstyrt it-utvikling» er fiaskoene lettere å huske enn suksessene.
Krisestøtte-prosjektet synes i så måte å være hentet rett ut fra anti-fiasko-læreboka til it-direktoratet Difi:
.png){kind=logo}
Les også: Vurderer elitestyrke mot it-fiaskoer
Den ofte begåtte tabben med å hyre inn utviklere til å konstruere det offentlige it-verktøyet fra bunnen av, ble tidlig droppet.
I stedet ble all tid og energi lagt inn i å kartlegge de reelle behovene.
Les også: Kampen mot IT-fiaskoene
Derfor tryner offentlige IT-prosjekter
Dette førte igjen til en detaljert kravspesifikasjon, som senere ble lagt åpent ut på anskaffelsesportalen Doffin.
Resultatet: 11 interessenter ble til seks tilbydere og én godkjent – attpåtil norsk (se fakta).
Trodde på markedet
DSB var hele tiden bevisst på å være så leverandøruavhengig som mulig, forteller Drtina.
– Behovene er helt annerledes enn blålysetatene. Men vi var veldig tydelige på å rangere dem, og hadde klokkertro på at det ville finnes mange gode leverandører der ute. Fokuset lå utelukkende på å bli enige om hva vi trengte – både før, under og etter en hendelse, sier han.
Les også: Tidsnød-nettet
– Vil publikum merke noe direkte til dette under en krise?
– Nei, ikke direkte – det handler i første rekke om internkommunikasjon, planlegging og loggføring. Men også her vil det snart være nyheter å melde. Vi kjører nå et prosjekt for å få på plass en felles publikumsportal for kriseinformasjon, sier Drtina.
