SPISS SATSINGEN: Færre og bedre prosjekter, med full politisk tyngde bak. Det sikrer forutsigbar finansiering og synkron framdrift, lyder DIFI-direktør Hans Christian Holtes anti-fiaskooppskrift. (Bilde: Leif Hamnes)
TA KONTROLL: Beslutningskraft fra Staten må til for at kommunene skal dra i samme retning\, mener eks-statsråd Morten A. Meyer.
PÅVIRKER ALT: IKT endrer hele virksomheten, ikke bare IT-avdelingen, sier SSØ-direktør Marianne Andreassen.
SAVNER GULROT OG PISK: Altinn.no er vellykket, mens eHandel.no flopper, mener Paul Chaffey. (Bilde: Trond Heggelund)

Kampen mot IT-fiaskoene

  • IT

Verstinglista:

Flere titalls milliarder skattekroner skal inn i statlig og kommunale IKT-prosjekter de nærmeste årene.

Her er noen eksempler på bruk av tidligere IT-milliarder:

  • Tress
    Tidlig på 90-tallet veltet det såkalte Tress-90-prosjektet, et forsøk på enhetlig fornying av server-og tjenestestruktur i Rikstrygdeverket. Samlet tap anslått til over 1 milliard kroner.
  • Golf
    Skulle samle Forsvarets systemer på en enkelt plattform. I 2004 fikk forsvarssjef Sigurd Frisvold overskridelser på over 1 milliard i fanget. – Det er ikke systemet det er noe feil med, men organisasjonens evne til å ta det i bruk, uttalte stabssjef i Forsvaret, Svein Ivar Hansen.
  • Flexus (Oslo Sporveier)
    Gjentatte forsøk på i innføre et felles elektronisk billettsystem i Oslo for NSB, Sporveien og SL (nå samlet til Ruter) har til sammen kostet skattebetalerne over 600 millioner kroner over nærmere 20 år – uten tellende resultat.
  • Krøsus
    Skulle løse Vegdirektoratets datautfordringer midt på 90-tallet. Endte i skandale, der bare oppryddingen etterpå ble anslått til 100 millioner kroner.
  • Winix
    Mellom 1984 og 1992 ble det bevilget over 400 millioner kroner til Skoledata-prosjektet Winix. Tapene blir anslått til rundt 100 millioner.
  • eID, sikkerhetsportalen
    En sikker pålogging for elektroniske, offentlige tjenester har stått i høysetet under flere regjeringer. BBS og Brønnøysundregistrene inngikk sommeren 2005 rammeavtale om eID til sikkerhetsportalen for det vi i dag kjenner som MinSide. Avtalen ble sagt opp ett år etter, og løsningene er fortsatt ikke på plass.
  • IKT-prosjektet i Oslo
    Betegnelsen på Oslo kommunes totalomlegging av IT-driften. Driften flyttes fra hver enkelt virksomhet og inn til en sentralisert drift, satt bort til Ergo Group, EDB Business Partner og InfoCare. Skulle gi gevinst på minst 50 millioner kroner årlig. I løpet av 2007 og frem til april i år har derimot kostnadene økt med 269 millioner.
  • Au2sys (Statens vegvesen)
    Skulle lykkes der Krøsus feilet. Prosjektet skulle koste mellom 250 og 285 millioner kroner. Skulle vært ferdig i år, men blir trolig 200 millioner dyrere og neppe klart før tidligst 2011.
  • eHandel.no
    Ikke det største millionsluket, men en politisk fallitt. Portal for offentlige innkjøp, sentral i målsettingen om at 25 prosent av alle offentlige innkjøp helt eller delvis skulle gjøres elektronisk innen 2009. Bare 1,46 prosent av offentlige innkjøp gjøres elektronisk i dag. Norge skal lede EUs satsing på feltet.

Ordene "offentlig", "IT" og "skandale" er en gylden kombinasjon i mediebransjens artikkelbank Retriever.

Her kan vi for eksempel lese saken "Krever slutt på dataskandalene" i Dagens Næringsliv – fra september 1996.

«Jeg forutsetter at Staten gjør noe konkret for å bedre situasjonen. Vi har fått mange beviser på at Staten er dårlig egnet til å organisere slike store prosjekter», sa daværende leder av Stortingets kontrollkomité, nå avdøde Petter Thomassen (H) den gang.



Har vi lært noe på disse årene om hvorfor ting går galt?

Les også: Derfor tryner offentlige IT-prosjekter

Utviklerne slipper skyld

– Det er sjelden det tekniske som er problemet, sier Hans Christian Holte til Teknisk Ukeblad.

Som direktør for Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) er det i dag hans jobb å lære av historiens mange feilgrep.

Temaet ble også nylig tungt diskutert under NTNU-konferansen Nokios (Norsk konferanse for IKT i offentlig sektor) i Trondheim.

– Vi ser flere eksempler på IT-strategier hvor det utvikles noe som fungerer, men der kravet til innhold og behovet hos brukerne ikke er godt nok undersøkt, sier han.

Hvem skal tjene på det?

Holte savner businesstenkning, og peker på sitt og Regjeringens nummer-én-prosjekt, elektronisk ID (se fakta).

Da den såkalte Sikkerhetsportalen visnet og døde i 2006, var det på grunn av en uklar forretningsmodell, mener han.

– Det handler om plassering av ansvar. Hva er kostnadene og inntektene, og hvem skal ha dem? Hvor ligger gevinstene på sikt, og hvordan kan de måles? Ofte svikter denne delen av planleggingen – særlig når ansvaret spres over flere etater eller når det offentlige og det private skal samarbeide, sier Holte.

Les også: eID: Staten vil kuppe markedet

Elektronisk pålogging utsettes

Lokker ikke brukere

Abelia-direktør Paul Chaffey bruker eHandel.no, nettportalen for offentlig handel (se faktaboks) som skrekkeksempel på sitt poeng:

Staten lager ifølge Chaffey ofte løsninger som fungerer teknisk, men der du kanskje må betale en avgift – eller du ikke umiddelbart ser hvorfor du skal velge bort det du har fra før.

– Altinn.no er en solskinnshistorie og blir brukt, fordi alle ser verdien i å slippe å fylle ut samme skjema flere ganger. Det jeg savner, er en helhetlig tanke om å belønne ønsket atferd. En elektronisk løsning blir billigere for samfunnet jo flere som bruker den, sier Chaffey.

Les også: Milliardsatsing på Altinn

"Bare" et IT-prosjekt

Noe av den manglende IT-gevinsten kommer av at de statlige etatene gjerne ser på prosjektene utelukkende som IT-relaterte, mener direktør Marianne Andreassen ved Statens senter for økonomistyring (SSØ).

– IKT griper inn i hele virksomhetens måte å jobbe på, ikke bare IKT-avdelingen. I overgangen fra prosjekt til å hente ut gevinster, er analysene mangelfulle. De som skal bruke systemene, som "eier" prosjektet, må trekkes inn i prosjektet langt tidligere, sier Andreassen.

Eksempelet eResept: Liten tue veltet stor pilot

Staten må styre

Eks-moderniseringsminister Morten A. Meyer trekker fram utfordringene for Kommune-Norge, med økte krav og svært ulike behov og ressurser for IT-fornyelse.

– Jeg etterlyser flere sentrale beslutninger. Jeg mener det går an å kombinere sentrale beslutninger på kjerneområder med behovene til de enkelte. Det handler ikke om detaljstyring, men om å få en felles IT-grunnmur som sikrer samhandling. Slike beslutninger må tas på toppen, så får man heller akseptere motsetninger. Gjennomføring er viktigere enn full enighet, sier Meyer.

Vil stramme inn

At politisk pondus og fallhøyde må til for å lykkes, er også på lista til Hans Christian Holte.

DIFI-direktøren er glad for at de luftige formuleringene fra tidlige eNorge-planer er i ferd med å forsvinne.

– Jeg ønsker en strammere prioritering av hvilke prosjekter det bør satses på - færre, men bedre forankrede. Slik får vi nødvendig politisk tyngde bak. Når mange er involvert uten at behovene er klare, blir det ofte opp til hver enkelt virksomhet å vurdere hvor viktig prosjektet er i sin organisasjon. Da risikerer vi at både finansiering og felles framdrift lider, sier Holte.

Han sammenligner et komplisert IT-prosjekt med synkronsvømming når det gjelder kravet til felles framdrift.

– Det er ikke et spørsmål om å komme først, men om å komme samtidig i mål, sier han.

Les også: Betaler banen med mobilen

Kan droppe Oslos billettsystem