UFORTJENT: Ordet "fiasko" bør ikke brukes om den mislykkede eResept-piloten i Hedmark, mener assisterende direktør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet. (Bilde: Leif Hamnes)

Liten tue veltet stor pilot

  • IT

eResept i mediene

  • I TU 15 skrev vi at den offentlige storsatsingen elektronisk reseptformidling, eResept, skulle opp til eksamen i mai.
  • «Eksamen» var her det omtalte pilotprosjektet i Stor-Elvdal kommune i Hedmark. Leger, farmasøyter, bandasjister og NAV – for å nevne de mest sentrale – skulle samhandle elektronisk på tvers av etater.
  • I september kom de negative tilbakemeldingene. «eResept strøk på eksamen», skrev vi her i TU. Andre var enda mer nådeløse.
  • «Resept-fiasko til 300 millioner» (NRK), «Elektronisk reseptfiasko i Hedmark» (NTB), «Kortslutning for elektronisk resept», «eResept kan ta liv» (Dagsavisen) og ikke minst «- Et helvete på jord» (Norsk Farmaceutisk Tidsskrift) var blant overskriftene som vitnet om et prosjekt på vei mot stupet.

Prosjektet

  • E-reseptarbeidet startet høsten 2005. 300 millioner kroner, rundt 210 av dem offentlige, er spyttet inn.
  • Der Sverige og Danmark har innført elektroniske resepter over flere år, og gradvis fra lokal til riksdekkende skala, valgte Norge å gjøre det store løftet i én operasjon.
  • Resepten skal ikke lenger ned på papir, men sendes elektronisk til en sentral database, og videre til apoteket. En melding går tilbake samme vei og ender opp i pasientens elektroniske legejournal.
  • Et vell av instanser har samarbeidet om det felles systemet, blant andre Helse- og omsorgsdepartementet (programeier), Helsedirektoratet, Statens legemiddelverk, Den norske legeforening, Apotekforeningen, NAV og alle de regionale helseforetakene.
  • Flere private aktører er også inne som systemutviklere: ErgoGroup og Profdoc (Helsedirektoratet), Computas (Legemiddelverket), NAFData (Apotekforeningen), Ardis (bandagistene, BGU). NAV utvikler selv sin blåresept- programvare.

Historien har lært oss å forvente at store, statlige IT-programmer går i vasken.

Særlig gjelder det når offentlig og privat sektor skal samarbeide i bred skala. Ikke ulikt en av dagens offentlige storsatsinger - eResept.

Les også:

Og ganske riktig: Få uker tilbake kunne vi lese overskrifter som «Resept-fiasko til 300 millioner» (NRK) og «Elektronisk reseptfiasko i Hedmark» (NTB).

En klassisk IT-flopp, altså. Eller?

Trygg på suksess

Prosjektledelsen for eResept-programmet er ikke redde for å bli en del av den etter hvert lange fiaskolista fra det offentlige.

Les også: Derfor tryner offentlige IT-prosjekter

– Dette prosjektet vil bli gjennomført. Vi skal ha en fungerende eResept-ordning i løpet av 2-3 år, slår assisterende direktør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet fast.

Omdømmeproblem

Det er mer grunn til å bekymre seg over at nettopp fiasko-ordet dukker opp, mener han.

For, som blant andre Hans Christian Holte og Paul Chaffey peker på: en offentlig IT-suksess defineres ved at mange nok tar den i bruk. Og dét krever at brukerne har tillit.

– Det er uheldig for omdømmet dersom det fester seg en oppfatning om at prosjektet mislykkes. Derfor må vi jobbe hardt for å vise at det faktisk ikke er tilfelle, sier Guldvog.





Fryktet for pasientene

Guldvog forventer å fullføre på tida, med god funksjonalitet og sågar på budsjett.

Det siste vi leste om eResept gjennom mediene, var derimot at piloten i Hedmark er stoppet, at frustrerte leger fryktet for pasientenes liv og helse – og at fylkeslegen ble koblet inn for å granske. Hvorfor denne optimismen?

– Ord som "fiasko" tyder på dårlig research. Vi er under pilotering, og forventes ikke å ha en ferdig løsning til allmenn bruk ennå, fastholder Guldvog.

Har det vanskelige i boks

Den elektroniske reseptmodulen, det mest kompliserte puslespillet mellom virksomheter og plattformer, fungerer etter planen. Felles framdrift på tvers av organisasjonslinjene er også på skjema, opplyser han.

– Problemene som endte med å stanse piloten, lå utenfor eResept-programmet. Løsningen for elektronisk pasientjournal (EPJ), WinMed, var ikke modnet til å kunne håndtere eResept, sier Guldvog.

Resultatet ble at stressede kommuneleger omtalte piloteringen som "et helvete på jord" og fikk prosjektet stanset.

Dobbeltpilot

Journalprogramvaren WinMed 2.0 skulle egentlig vært WinMed 3.0. Men til tross for at utviklerne i ProfDoc lå halvannet år bak skjema med 3.0-varianten, kjørte man i gang Hedmark-testen likevel.

Dermed ble pilotprosjektet i realiteten en miks av to piloter. Da den ene floppet, fulgte resten i dragsuget.

– Vi ble forsikret av utviklerne at WinMed ville holde. Hadde vi visst det vi vet i dag, ville piloteringen aldri vært satt i gang. For oss ble det veldig uheldig at vi påtok oss en tilleggsrisiko som lå utenfor vår kontroll, sier Guldvog.

Tøff lærdom

Helsedirektoratet har ifølge Guldvog vært "klare i sin misnøye" overfor Profdoc, som nå også får konkurranse om EPJ-leveransen. Det har også vært annen lærdom å trekke fra det hele:

– Fra Profdocs side tenker man nok på en eventuell 2.x-versjon av WinMed, istedenfor å vente på 3.0. Fra vår side kan vi konkludere at Stor-Elvdal er et utmerket sted å teste ut selve eReseptmodulen – men slett ikke like egnet for å utforske nye funksjoner til elektronisk pasientjournal - som jo ble realiteten, sier Guldvog. :

Les også: E-resept sendes over nett

eResept strøk til eksamen